Blærerotslekta

Blærerotslekta
	Blærerot er en kjøttetende rotløs plante og flyter i vannet.
	Nomenklatur
	Utricularia; L., 1753
	Populærnavn
	blærerot
	Hører til
	blærerotfamilien, ; Lamiales, ; blomsterplanter
	Økologi
Antall arter:	Norge: 6 ; Verden: ca. 250
Habitat:	akvatisk, terrestrisk
Utbredelse:	alle kontinenter unntatt Antarktis
	Inndelt i
	Utricularia graminifolia; Norske arter: gytjeblærerot; mellomblærerot; småblærerot; storblærerot; sumpblærerot; vrangblærerot; ;

Blærerot (Utricularia) er en planteslekt i blærerotfamilien. Slekten har flere arter og fanger mindre dyr (insekter), som den tar til seg, som et viktig næringtilskudd.

I Norge finnes det 6 arter av blærerot og planten finnes i hele Norge.

Utseende

Blærerot er rotløse planter som ligger på bunnen eller flyter i vannet. Men noen kan være festet til bunnen. Bladene er findelte og tynne og ligner lite på et ordinært blad.

Blomstene er gule og sitter på blomsterstengler som stikker litt opp av vannet. Men det er bare planter som vokser på grunt vann får blomster.

Levested

Blærerot finnes helst i næringsfattige og ofte sure vann, gjerne i myrtjern og kan finnes i forsurete innsjøer. Storblærerot, den største arten kan ha skudd på en meter og trives også i næringsrikt vann.

Kjøttetende plante

Små vannlevende dyr, som insekter og andre, blir fanget av blærer på bladflikene. Blærene har et undertrykk, og har minket sitt opprinnelig volum med ca. 40% når planten (blæren) er fangstklar. Hver blære har tynne hår rundt åpningen, og når disse berøres, reagerer planten. Blæren er lukket av en klaff, som åpnes. Undertrykket i blæren slippes, noe som medfører at vann suges inn i blæren. Smådyret følger med og blir inne i blæren oppløst til næring for planten.

Blærerot klarer seg uten næringstilskuddet smådyrene gir, som særlig er nitrogen og fosfor. Men planten klarer seg bedre om den fanger smådyr. Planter med denne egenskapen kalles kjøttetende planter.

Mikroorganismer i blærene bidrar også i blærerotens næringsopptak. Mikroorganismene bryter ned plantemateriale som blir sugd inn i blæren og frigjør dermed næringsstoffer for blæreroten. Blæreroten ser også ut til å regulere pH inne i blærene på en måte som gagner mikroorganismene.^[1]

Inndeling

Slekten Blærerot (Utricularia)
- Småblærerot (Utricularia minor) – vanlig art i Norge, den minste arten, mangler torner eller hår langs bladranden, mens de andre artene har det.
- Storblærerot (Utricularia vulgaris) – vanlig art i Norge.
- Vrangblærerot (Utricularia australis) – sjelden (rødlisteart)
- Gytjeblærerot (Utricularia intermedia)
- Mellomblærerot (Utricularia ochroleuca)
- Sumpblærerot (Utricularia stygia)
- Utricularia graminifolia

Referanser

^ «The Bladderwort Microbiome Revealed». In Defense of Plants (på engelsk). Besøkt 17. februar 2022.

Eksterne lenker

(en) blærerotslekta – oversikt og omtale av artene i WORMS-databasen
(en) blærerotslekta i Encyclopedia of Life
(en) blærerotslekta i Global Biodiversity Information Facility
(no) blærerotslekta hos Artsdatabanken
(sv) blærerotslekta hos Dyntaxa
(en) blærerotslekta hos Fossilworks
(en) blærerotslekta hos ITIS
(en) blærerotslekta hos NCBI
(en) blærerotslekta hos The International Plant Names Index
(en) blærerotslekta hos Tropicos
(en) Kategori:Utricularia – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons

[1] «The Bladderwort Microbiome Revealed». In Defense of Plants (på engelsk). Besøkt 17. februar 2022.

[1]