Hopp til innhold

Bruker:F.bendik/Kladdeark 105 Niels Holck

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Niels Holck (født 1961 tidligere navn Niels Christian Nielsen, også kjent under aliaset Kim Peter Davy og som barfotsrøveren)[1][2] er dansk, kjent for sin rolle i nedkastningen av omkring fire tonn våpen i Purulia-distriktet i Vestbengal i India i 1995.[3][4] Han flyktet på spektakulært vis til Danmark og har siden vært ettersøkt av Interpol. I saken ble seks andre idømt livsvarig fengsel i India.

India begjærte ham utlevert fra Danmark til rettergang i India. Østre Landsret besluttet i 2011 at Holck ikke kunne utleveres, noe som medførte diplomatiske spenninger i forholdet mellom Danmark og India.[5]

Bakgrunn

[rediger | rediger kilde]

Holck er fra Aars og fikk sin oppvekst i Nordsjælland. Han begynte i 1981 å arbeide for fattige og forfulgte, blant annet i Kolkatas slum. Han organiserte smugling av gull i Asia for å finansiere utviklingsprosjekter.[6] Han var involverert i organisasjonen Ananda Marga som både er ansett som en terrororganisasjon og en humanitær organisasjon.[7]

Holck ble anholt i Danmark etter ran av to pengetransporter i Nivå.[8] Ifølge ham selv ble han falskt angitt av en narko-avhengig kammerat som var arrestert for ranet. Ved å utgi seg for å ville vise hvor pengene fra ranet var skjult, fikk Holck politiet til å ta ham ut til Rungsted Hegn.[9] Der lykkedes det ham anledning til å flykte. Det skjedde på bare føtter, noe som ga ham tilnavnet barfodsrøveren.[10] Med et lånt pass og 5 000 kroner forlot han Danmark.[11]

Han har siden 1996 bodd i Danmark, de første år under falsk identitet og uten å bli forfulgt for sine gjerninger. I dag bor Niels Holck i Bendstrup nord for Hillerød og har fått to barn.[12] I 2008 skrev han boken De kalder mig terrorist.[13] Han stiftet og ledet husbåtfirmaet Waterliving i Hillerød.[14]<-ref name="Broget fortid hos husbådsfirma">Bettina Jørgensen (30. juli 2010). «Broget fortid hos husbådsfirma». TV 2 Bornholm. </ref> Firmaet kom på etterskudd med betalinger og var involveret i en kulturbåd med Skive og Morsø Kommuner, innen firmaet erklærte seg konkurs.

Han arbeider i dag med solcelleprosjekter i selskapet Levende Energi som arbeider med muligheten for å bygge opp mot 475 større solcelleparker i Danmarks potensielt største solcelleprosjekt.[15]

Våpenutkastningen

[rediger | rediger kilde]
Det var et russisk/ukrainsk Antonov An-26 transportfly som våpnene ble kastet ned fra.

Den 17. desember 1995 var Niels Holck involvert i nedkasting av våpen til en opprørsgruppe i den indiske delstat Vestbengal.[16] Det dreide seg om 500 AK-47 rifler, 250 000 patroner, 12 rakettkastere og 100 anti-tank-granater.[17] Til betalinger for sine aktiviteter, blant annet kjøp av flybensin brukte Holck et Visakort utstedt av den Jyske Banks avdeling i Gibraltar.[18] Seks personer ble senere arrestert i saken. De ble alle idømt livsvarig fengsel i India. Kjøp av våpen gikk gjennom den britiske våpenhandler Peter Bleach og fem andre (som senere fikk russisk statsborgerskap). Etter press fra de russiske og britiske regjeringer ble de seks benådet, Bleach i 2004.[19] Holck klarte senere å stikke av, men har senere innrømmet å ha deltatt i nedkastingen av opp mot fire tonn våpen og ammunisjon.[20]

Nedkastningene ble omtalt i DRs Kriminalmagasinet vinteren 1999/2000 og Holcks beretning kom fram i journaliststudenten Laila Miermonts bok Våben fra himlen fra 2001.[21] Peter Bleach hadde orientert det engelske politi om nedkastningen forut for aksjonen, og Holck påstår at også Politiets Efterretningstjeneste (PET) visste om nedkastningen.[22] Københavns Politi undersøkte i 2002–2003 mulighetene for å rettsforfølge Holck i Danmark, men kom til den konklusjon at det ikke var mulig.[14]

Mulig utlevering

[rediger | rediger kilde]

Med bakgrunn i Terrorangrepet 11. september 2001 ble den danske utleveringslov endret i 2002. Det betød at danske statsborgere kunne utleveres til retsforfølgelse i land utenfor den Den Europeiske Union, og i juli 2007 anmodet India Danmark om å få utlevert Holck.[23]

For å unngå utlevering bodde Holck under jorden i Danmark. I 2010 ble han arrestert og fremstilt til grundlovsforhør etter at det danske Justitsministerium hadde forhandlet med indiske myndigheder og hadde besluttet at han kunne utleveres. Han ble dermed den andre danske som kunne utleveres til rettsforfølgelse utenfor Den Europæiske Union (etter den danske kvinne Camilla Broe) som tidligere var blitt utlevert til USA.[24] I november 2010 bestemte Byretten i Hillerød at Holck ikke kunne utleveres.[25] Saken ble anket til Østre Landsret mens Holck ble løslatt på prøve, hvor hans pass ble deponert og han måtte melde seg for politiet to ganger i uken.[26] I juni 2011 avsa Østre Landsret kjennelse om at Holck ikke skulle utleveres til India.[27] I ettertid oppga Rigsadvokaten Jørgen Steen Sørensen å bringe saken for Højesteret.[28]

Diplomatiske forviklinger og debatt

[rediger | rediger kilde]
Den tidligere statsminister Anders Fogh Rasmussen ga under et offisielt besøk i India i februar 2008 uttrykk for at Danmark var parat til å utlevere Niels Holck til rettsforfølgning i Calcutta.  :«Det er et spørgsmål om, hvordan han vil blive behandlet i Indien – inklusive en garanti for, at han ikke bliver dømt til døden» sa statsministeren på indisk TV.[29]

At Danmark nektet å utlevere Niels Holck medførte spenning i det dansk-indiske forhold. I august 2011 varslet India en fastfrysing av samarbeidet med Danmark, og den danske ambassadør i India at dansk-indiske samhandel ville gå glipp av en forventet stigning på adskillige milliarder kroner.[30] Med bakgrunn i Holck-saken avlyste den indiske president Pratibha Patil i februar 2012 et besøk i Danmark som var planlagt til sommeren 2012.[31]. I 2012 instruerte India sine toppembetsmenn til ikke å møte representanter fra de danske myndigheter.[32]

I juli 2012 forlød det ifølge den indiske avis The Telegraph at India avviste visumsøknader fra Danmark.[33] Det danske Udenrigsministerium avviste å ha mottatt formell informasjon om avslag på visum, men Mellemfolkeligt Samvirke kunne meddele at fem av deres frivillige hadde fått avvist sine søknader i slutten av 2011 og begynnelse på 2012.[34][35]

Den indiske journalist Praveen Swami anklaget Danmark for rasssisme i saken: Brune menneskers rettssystem er ikke for hvite mennesker. Han henviste til CIA-flyvningene med mellemlandning i Danmark og til Talat Fuad Qasim som hadde oppnådd dansk asyl. Qasim ble i 1995 kidnappet i Kroatia i en CIA-operasjon og utlevert til Egypt og sannsynligvis henrettet uten protester fra Danmark.[36] Senere i september 2012 meddelte Niels Holck selv at han var parat til å stille opp til avhør og til å bli stillt for en indisk domstol på nøytarl grunn. Han hadde gjennom et år forhandlet med de indiske myndigheder om en slik fremgangsmåte.[37] Saken fortsatte inn i 2013, hvor danske embedsmenn reiste til India for å forhandle. Reisene var forgjeves og India opprettholdt sanksjonene.[38]

Den 4. juni 2014 hadde Andreas Koefoeds dokumentarfilm Våbensmuglingen premiere i 40 kinoer landet over. På 17 dager hadde den solgt 1 434 billetter, hvilket ifølge Politikens journalist Kim Skotte var et tegn på at det er fortsatt vanskelig å selge dokumentarfilm til kinoene.[39] Den 19. oktober 2014 ble dokumentarfilmen vist på DR1.[40]

Se også

[rediger | rediger kilde]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Carsten Norton (29. juni 2011). «Torsdag er dommens dag i Niels Holck-sagen». Ekstra Bladet. Besøkt 27. juli 2012. 
  2. ^ «De kalder mig terrorist». BogGuide. Besøkt 27. juli 2012. 
  3. ^ Line Holm Nielsen (9. april 2010). «Barfodsrøveren udleveres til Indien». Berlingske. 
  4. ^ «Sagen der ikke vil dø». BT. 18. oktober 2014. 
  5. ^ Michael Bjerre (19. maj 2014). «Efter Niels Holck-sagen: Danmark er blevet Indiens »ven«». Berlingske.  Sjekk datoverdier i |dato= (hjelp)
  6. ^ «Niels Holck De kalder mig terrorist å». ArtPeople. Besøkt 27. juli 2012. 
  7. ^ Helen Crovetto (2008). «Ananda Marga and the Use of Force». Nova Religio: The Journal of Alternative and Emergent Religions. 12 (1). doi:10.1525/nr.2008.12.1.26. 
  8. ^ Heine Jørgensen, Carsten Norton, Jan Søgaard (10. april 2010). «Mistænkt for våpensmugling løslatt». Ekstra Bladet. Besøkt 27. juli 2012. 
  9. ^ Birgitte Erhardtsen (17. maj 2008). «»Jeg ser mig selv som frihedskæmper«». Berlingske.  Sjekk datoverdier i |dato= (hjelp)
  10. ^ Mistænkt for våbensmugling og løsladt.
  11. ^ "Jeg ser mig selv som frihedskæmper
  12. ^ Niels Holcks historie som doku-thriller, Lokalavisen Hillerød, 30. mai 2014
  13. ^ Niels Holck (2008). De kalder mig terrorist. People's Press. ISBN 978-87-7055-275-2. 
  14. ^ a b Anna von Sperling (20. august 2007). «'Hvad nu hvis det var en inder, der havde kastet våben ned over Nørrebro?'». Information. 
  15. ^ Jakob Ussing (28. marts 2014). «Den lange vej fra våbensmugler til forretningsmand». Business.dk.  Sjekk datoverdier i |dato= (hjelp)
  16. ^ "Vrede indere opruster: Vil ikke lengre møte danskerAndreas Lindqvist (13. juli 2012). «Vrede indere opruster: Vil ikke længere møde danskere». Politiken. Besøkt 27. juli 2012. 
  17. ^ Preben Kaarsholm (16. maj 2001). «Skygger i junglen». Information.  Sjekk datoverdier i |dato= (hjelp)
  18. ^ Michael Lund, Thomas G. Svaneborg og Niels Fastrup (4. marts 2014). «Dansk våbensmugler brugte Jyske Bank i Gibraltar». DR.  Sjekk datoverdier i |dato= (hjelp)
  19. ^ Jacques Hartmann (2011). «Udlevering – hvordan og hvorfor?» (9). Juristen: 253+. 
  20. ^ Ritzau (9. april 2010). «Dansker udleveres til terrorsag i Indien». Information. Besøkt 27. juli 2012. 
  21. ^ Laila Miermont (2001). Våben fra himlen. Tiderne Skifter. ISBN 8774459570. 
  22. ^ Carsten Norton (7. maj 2010). «Britiske politikere bekræfter: Indien vidste besked om Holck-aktion». Ekstra Bladet. Besøkt 27. juli 2012.  Sjekk datoverdier i |dato= (hjelp)
  23. ^ "Torsdag er dommens dag i Niels Holck-sagen
  24. ^ Dansker udleveres til terrorsag i Indien
  25. ^ «Niels Holck udleveres ikke til Indien». Information. 1. november 2010. Besøkt 27. juli 2012. 
  26. ^ Ulrik Dahlin (17. december 2010). «Østre Landsret tager fat på våbensmuglersag». Information. Besøkt 27. juli 2012.  Sjekk datoverdier i |dato= (hjelp)
  27. ^ «Landsret afviser at udlevere Niels Holck». Information. 30. juni 2011. Besøkt 27. juli 2012. 
  28. ^ Ritzau (7. juli 2011). «Rigsadvokat opgiver sagen mod Niels Holck». Information. Besøkt 27. juli 2012. 
  29. ^ Birgitte Erhardtsen og Ole Damkjær (17. maj 2008). «»Barfodsrøveren« risikerer udlevering til et af Indiens værste fængsler». Berlingske.  Sjekk datoverdier i |dato= (hjelp)
  30. ^ «Danmark mister milliarder på Niels Holck-sag». Politiken. 6. oktober 2011. 
  31. ^ Julian Isherwood (10. februar 2012). «India's president cancels DK visit». Politiken. Besøkt 27. juli 2012. 
  32. ^ "Vrede indere opruster: Vil ikke længere møde danskere"
  33. ^ Anna von Sperling (18. juli 2012). «Avis: Indien vil afslå visum til skandinaver». Information. Besøkt 27. juli 2012. 
  34. ^ «Ministerium afviser indiske visumproblemer». Information. 19. juli 2012. Besøkt 27. juli 2012. 
  35. ^ «Frivillige danskere nægtes visum til Indien». Information. 19. juli 2012. Besøkt 27. juli 2012. 
  36. ^ Praveen Swami (27. juli 2012). «Holck-sagen er en lektion i den hvide mands retsopfattelse». Information. Besøkt 27. juli 2012. 
  37. ^ Jakob Nielsen, John Hansen og Sofie Synnøve Herschend (25. september 2012). «Niels Holck er parat til indisk retssag». Politiken. 
  38. ^ Ole Damkjær (1. maj 2013). «21 måneder på indisk is». Berlingske.  Sjekk datoverdier i |dato= (hjelp)
  39. ^ Kim Skotte (20. juni 2014). «Kim Skotte: De nyeste biograftal er rædselsvækkende». Politiken. 
  40. ^ Våbensmuglingen - UDLØBET | TV | DR


Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Bruker:F.bendik/Kladdeark_105_Niels_Holck&oldid=19269099»