Chenopodioideae
Utseende
Chenopodioideae | |||
---|---|---|---|
Nomenklatur | |||
Chenopodioideae Burnett | |||
Klassifikasjon | |||
Rike | Planter | ||
Rekke | Dekkfrøete blomsterplanter | ||
Klasse | Tofrøbladete blomsterplanter | ||
Orden | Nellikordenen | ||
Familie | Amarantfamilien | ||
Økologi | |||
Antall arter: | ca. 500 | ||
Habitat: | terrestrisk | ||
Utbredelse: | hele verden | ||
Inndelt i | |||
se egen seksjon |
Chenopodioideae er en underfamilie i amarantfamilien.
Artene er ett- eller flerårige urter, halvbusker, busker eller små trær. Bladene er spredte og flate. Blomstene er ofte enkjønnede. Mange arter er sambu, eller har både en- og tvekjønnede blomster, mens andre er særbu. De fleste artene i slekta Atriplex har C4-fotosyntese.
Disse plantene ble regnet til meldefamilien (Chenopodiaceae) i Cronquist-systemet og andre eldre systemer. Artene fra den gamle meldefamilien er nå fordelt på flere underfamilier under amarantfamilien. Den store slekta Chenopodium blir i moderne systematikk splittet opp.
Delgrupper
[rediger | rediger kilde]Følgende inndeling i delgrupper følger Fuentes-Bazan et al. (2012) som deler underfamilien i 4 stammer og 26 slekter.
- stamme Anserineae Dumort. [Spinacieae], med 2 slekter.
- spinatslekta (Spinacia L.), med 3 arter i Vest-Asia.
- spinat (Spinacia oleracea)
- Blitum, med 12 arter over nesten hele verden, for eksempel:
- jordbærmelde (Blitum capitatum) [Chenopodium capitatum]
- stolt henrik (Blitum bonus-henricus) [Chenopodium bonus-henricus]
- bærmelde (Blitum virgatum) [Chenopodium foliosum]
- spinatslekta (Spinacia L.), med 3 arter i Vest-Asia.
- stamme Atripliceae C.A.Mey. [Chenopodieae Dumort.]
- Archiatriplex G.L.Chu, med bare én art.
- Archiatriplex nanpinensis G.L.Chu, endemisk for den kinesiske provinsen Sichuan.[1]
- tangmeldeslekta (Atriplex L.) [Blackiella, Cremnophyton, Haloxanthium, Neopreissia, Obione, Pachypharynx, Senniella, Theleophyton], omtrent 300 arter over hele verden
- Baolia H.W.Kung & G.L.Chu, med bare én art.
- Baolia bracteata H.W.Kung & G.L.Chu, endemisk for den kinesiske provinsen Gansu.[2]
- Chenopodiastrum S. Fuentes, Uotila & Borsch, med 5 arter, for eksempel:
- hjertemelde (Chenopodiastrum hybridum (L.) S. Fuentes, Uotila & Borsch) [Chenopodium hybridum L.]
- gatemelde (Chenopodiastrum murale (L.) S. Fuentes, Uotila & Borsch) [Chenopodium murale L.]
- amerikahjertemelde (Chenopodiastrum simplex (Torrey) S.Fuentes, Uotila & Borsch) [Chenopodium simplex (Torrey) Raf.)]
- ugrasmeldeslekta (Chenopodium L.), i snever betydning, men inkludert Einadia Raf. og Rhagodia R.Br, omtrent 90 arter over hele verden.
- Exomis Fenzl ex Moq., med bare én art.
- Exomis microphylla (Thunb.) Aellen, en halvbusk i sørlige og vestlige Afrika.
- Extriplex E.H.Zacharias, med 2 arter i vestlige Nord-Amerika:
- Extriplex californica (Moq.) E.H.Zacharias [Atriplex californica Moq.]
- Extriplex joaquinana (A.Nelson) E.H.Zacharias [Atriplex joaquinana]
- Grayia Hook. & Arn., med 4 buskaktige arter i vestlige Nord-Amerika, for eksempel:
- Grayia spinosa (Hook.) Moq.
- Halimione Aellen, 3 arter i Europa, Vest-Asia og Nord-Afrika:
- saltmelde (Halimione pedunculata (L.) Aellen) [Atriplex pedunculata L.]
- portulakkmelde (Halimione portulacoides (L.) Aellen) [Atriplex portulacoides L.]
- Halimione verrucifera (M.Bieb.) Aellen [Atriplex verrucifera M.Bieb.]
- Holmbergia Hicken, med bare én art:
- Holmbergia tweedii (Moq.) Speg., en busk i Bolivia, Paraguay og Argentina.
- Lipandra Moq., med bare én art:
- frømelde (Lipandra polysperma) (L.) S. Fuentes, Uotila & Borsch [Chenopodium polyspermum L.]
- Manochlamys Aellen, med bare én art:
- Manochlamys albicans Aellen: en halvbusk i sørlige Afrika.
- Microgynoecium Hook.f., med bare én art:
- Microgynoecium tibeticum Hook.f., i Tibet og Sikkim.
- Micromonolepis Ulbr., med bare én art:
- Micromonolepis pusilla (Torr. ex S. Watson) Ulbr., i vestlige Nord-Amerika.
- Oxybasis Kar. & Kir., med 5 arter, for eksempel:
- Oxybasis chenopodioides (L.) S. Fuentes, Uotila & Borsch [Chenopodium chenopodioides (L.) Aellen]
- blåmelde (Oxybasis glauca) (L.) S. Fuentes, Uotila & Borsch [Chenopodium glaucum L.]
- rødmelde (Oxybasis rubra) (L.) S. Fuentes, Uotila & Borsch [Chenopodium rubrum L.]
- bymelde (Oxybasis urbica) (L.) S. Fuentes, Uotila & Borsch [Chenopodium urbicum L.]
- Proatriplex (W.A.Weber) Stutz & G.L.Chu, med bare én art:
- Proatriplex pleiantha (W.A.Weber) Stutz & G.L.Chu, en ettårig urt fra vestlige Nord-Amerika.
- Stutzia E.H.Zacharias [Endolepis Torr.], med 2 ettårige arter i vestlige Nord-Amerika:
- Stutzia covillei (Standl.) E.H.Zacharias [Atriplex covillei (Standl.) J. F. Macbr., Endolepis covillei Standl]
- Stutzia dioica (Nutt.) E.H.Zacharias [Atriplex suckleyi (Torrey) Rydberg, Endolepis suckleyi Torr.]
- Archiatriplex G.L.Chu, med bare én art.
- stamme Axyrideae (Heklau) G. Kadereit & A. Sukhor., med forgrenete trikomer. 3 slekter:
- amarantmeldeslekta (Axyris L.), med omtrent 6 arter i Sentral-Asia, Himalaya og vestlige Kina, for eksempel:
- amarantmelde (Axyris amaranthoides L.)
- Ceratocarpus L., med 2 arter i Europa og Vest-Asia.
- Krascheninnikovia Gueldenst., med 8 arter i Eurasia og Nord-Amerika, for eksempel:
- Krascheninnikovia ceratoides (L.) Gueldenst.
- Krascheninnikovia lanata (Pursh) A.Meeuse & A.Smit
- amarantmeldeslekta (Axyris L.), med omtrent 6 arter i Sentral-Asia, Himalaya og vestlige Kina, for eksempel:
- stamme Dysphanieae:
- Cycloloma Moq. [Cyclolepis Moquin-Tandon], med bare én art:
- Cycloloma atriplicifolium (Sprengel) J.M.Coulter, vidt utbredt i Canada, USA og nordlige Mexico[3]
- Dysphania R.Br., med omtrent 42 arter over hele verden, for eksempel:
- sitronmelde (Dysphania ambrosioides)
- eikemelde (Dysphania botrys)
- dvergmelde (Dysphania pumilio)
- afrikamelde (Dysphania schraderiana)
- ullmelde (Dysphania multifida)
- Suckleya A.Gray, med bare én art:
- Suckleya suckleyana (Torr.) Rydb., en ettårig sukkulent fra vestlige Nord-Amerika.
- Teloxys Moq., med bare én art:
- Teloxys aristata (L.) Moq. [Chenopodium aristatum L., Dysphania aristata]
- Cycloloma Moq. [Cyclolepis Moquin-Tandon], med bare én art:
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Gelin Zhu, Sergei L. Mosyakin & Steven E. Clemants (2003): Archiatriplex - Online, I: Wu Zhengyi, Peter H. Raven, Deyuan Hong (red.): Flora of China, Volume 5: Ulmaceae through Basellaceae, Science Press og Missouri Botanical Garden Press, Beijing og St. Louis, ISBN 1-930723-27-X. s. 360
- ^ Gelin Zhu, Sergei L. Mosyakin & Steven E. Clemants (2003): Baolia - Online, I: Wu Zhengyi, Peter H. Raven, Deyuan Hong (red.): Flora of China, Volume 5: Ulmaceae through Basellaceae, Science Press og Missouri Botanical Garden Press, Beijing og St. Louis, ISBN 1-930723-27-X. s. 375
- ^ Sergei L. Mosyakin (2003): Cycloloma - Online, I: Flora of North America Editorial Committee (red.): Flora of North America North of Mexico, Volume 4: Magnoliophyta: Caryophyllidae, part 1., Oxford University Press, New York, ISBN 0-19-517389-9, s.264-265
Kilder
[rediger | rediger kilde]- «Amaranthaceae». APWEbsite. Besøkt 10. februar 2016.
- G. Kadereit m.fl. (2010). «Molecular phylogeny of Atripliceae (Chenopodioideae, Chenopodiaceae): implications for systematics, biogeography, flower and fruit evolution, and the origin of C4 photosynthesis». American Journal of Botany. 97 (10): 1664–1687. ISSN 1537-2197. PMID 21616801. doi:10.3732/ajb.1000169.
- S. Fuentes-Bazan, P. Uotila og T. Borsch (2012). «A novel phylogeny-based generic classification for Chenopodium sensu lato, and a tribal rearrangement of Chenopodioideae (Chenopodiaceae)». Willdenowia. 42 (1): 5–24. ISSN 1868-6397. doi:10.3372/wi42.42101. Arkivert fra originalen 14. mars 2016.
- A.P. Sukhorukov og M. Zhang (2013). «Fruit and seed anatomy of Chenopodium and related genera (Chenopodioideae, Chenopodiaceae/Amaranthaceae): implications for evolution and taxonomy». PLoS ONE. 8 (4): e61906. ISSN 1932-6203. doi:10.1371/journal.pone.0061906.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) meldefamilien hos NCBI
- (en) meldefamilien hos Tropicos
- (en) Kategori:Chenopodioideae – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- Chenopodioideae – detaljert informasjon på Wikispecies
Autoritetsdata