Hopp til innhold

Chow-chow

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Chow-Chow
Chow Chow
HundetypeSpisshund
OpprinnelseKina / Mongolia
EgenskaperFamilie-, vakthund
Livsløp10–12
StørrelseMedium (18–30 kg)
Passer forErfarne hundefolk
Anerkjennelser
FCIGruppe 5, seksjon 5
(FCI #205)
AKCNon-sporting
CKCNon-sporting
KCUtility
UKCNorthern Breeds
Andre hunderaser
Alfabetisk raseliste
Gruppevis raseliste

Chow-chow stammer fra Kina, hvor den kalles songshi quan (鬆獅犬 Pinyin: sōngshī quǎn), som direkte oversatt betyr oppusset løve-hund. Rasen har også gått under navnet tang quan, Tang-dynastiets hund. Hunderasen er imidlertid kanskje mest kjent for sin blå tunge.

Opprinnelse og alder

[rediger | rediger kilde]
Nærbilde av den karakteristiske blå tungen

Det er en svært gammel rase som opprinnelig ble avlet som vakt- og jakthund. Man har antatt at den opprinnelig stammer fra Mongolia. Kineserne hevder å ha funnet referanser til rasen så langt tilbake i tid som det 11. århundre f.Kr., beskrevet på linje med den hunden vi kjenner i dag (inkludert den blå tungen). Det er dessuten kjent at både mongolene, hunerne og tatarene benyttet disse hundene under sine mange kriger. En vitenskapelig studie publisert i Science den 21. mai 2004 støtter nå klart at chow-chow tilhører våre aller eldste hunderaser[1], herunder en opprinnelse i antikken eller tidligere. Den er dessuten en av de rasene som er aller nærmest beslektet med ulv, blant annet sammen med urhundtyper som shiba inu, akita og basenji. Rasen er dessuten nært beslektet med shar pei, trolig som progenitor.

Som hund var rasen renavlet alt før den kom til vesten. Det første vi hører til rasen i Europa stammer fra 1887, da jarlen av Lonsdale tok til med rasen. I 1780 ble imidlertid et par med Chow-chow beskrevet av Gilbert White i hans Natural History and Antiquities i Selborne. De var visstnok bragt dit fra Guangdong i Kina. Kun typemessige endringer har funnet sted etter dette. Dagens Chow-chow da også noe kraftigere og mer kompakte enn de første eksemplarer som kom til vesten. Vi sier gjerne at rasen har sin opprinnelse i Kina, men som rasens hjemland viser vi til England. Det er fordi rasen fikk sin standard der.

Utseende, anatomi og fysikk

[rediger | rediger kilde]
Chow-chow kommer i flere forskjellige farger

Chow-chow er en kraftig og kompakt hund. Kvadratisk i kroppen, med kraftig substans og benstamme. Stort hode med bredt, flatt skalletak, kraftig snuteparti og umarkert stopp. Rett overlinje og kort rygg. halen skal være båret framover ryggen med høyt halefeste. Pelsen skal være rikholdig og ha kraftig underull og dekkhår som står rett ut fra kroppen. Hodet har løvemanke. Tungen skal være blå, og pigmenteringen i munn og på lepper skal være sort, den skal ha mørke, mandelformede øyne og sort nesebrusk. Pelsen skal være ensfarget rød, sort, blå, fawn eller cream. Lysere avskygginger tillates, men ikke flekker av annen farge. Regn med en god del pelsstell!

Bruksområde

[rediger | rediger kilde]

I dag er rasen først og fremst en ypperlig familiehund, selv om vokteregenskapene fortsatt er der. Kommer det folk til gårds, hoster den gjerne på sin karakteristiske måte for å varsle. Chow-chow er også en populær hund å se på utstilling. Den har meget tykk pels og tåler derfor godt vårt kalde klima, men den er neppe den beste kløv- og trekkhunden man kan tenke seg av den grunn. Allikevel kan den godt benyttes.

Lynne og væremåte

[rediger | rediger kilde]

Chow-chow sies å være en enmannshund og ikke så rent lite skeptisk overfor fremmede. Litt treg, men intelligent, sier de som har erfaring med rasen. Temperament skal etter sigende stamme fra rasens funksjon hos befolkningen i Kina og Mongolia. Fordi ressursene var knappe, var ikke hunden kun en brukshund, men også brukt for sin pels og sitt kjøtt. Fordi det skulle bli lettere å slakte hunden, ble heller ikke Chow chow ansett som et kjæledyr og behandlet deretter.[2]

Rasen har krevende pels som trenger daglig vedlikehold med både kam og børste. Når det er noe den ikke vil, legger den seg gjerne rett ned uansett hvor det er.

Referanser

[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]