Kommagene

Kommagene (gresk Βασίλειον τῆς Kομμαγηνῆς; armensk Կոմմագենէի Թագավորութիւն) var et oldtidskongedømme i hellenistisk tid, Det var lokalisert i en østlig region av dagens Tyrkia. Riket kontrollerte handelsveier i Taurusfjellene mellom romerne og partherne. I 162 f.Kr. brøt riket løs fra Selevkidriket, og omkring hundre år senere hadde riket en storhetstid. Til slutt ble det innlemmet i Romerriket.

Svært lite er kjent om folket og riket Kommagene før begynnelsen av 100-tallet f.Kr. Det synes fra de få levninger som er bevart at Kommagene utgjorde en del av større stat som også omfattet Sophene. Senere konger av Kommagene hevdet å nedstamme fra kongeslekten Orontiden, det første kjente armenske dynasti, og ville derfor ha vært beslektet med familien som opprettet oldtidens kongedømme Armenia (190 f.Kr. til 387 e.Kr.). Imidlertid er riktigheten i disse påstandene usikker.

Det er antatt at Selevkidriket fikk kontroll over Kommagene i løpet av styret til selevkidkongen Antiokos III den store (ca. 241–187 f.Kr.). Denne kontrollen varte fram til ca. 163 f.Kr. da en lokal satrap, Ptolemaios av Kommagene, etablerte seg selv som uavhengig hersker etter selevkidkongen Antiokos IV Epifanes døde. Kongedømmet Kommagene opprettholdt sin uavhengighet fram til 17 e.Kr. da den ble underlagt Romerriket og ble gjort til en romersk provins ved keiser Tiberius. Det gjenoppsto som et uavhengig kongedømme da Antiokos IV av Kommagene ble gjeninnsatt på tronen på ordre fra keiser Caligula, deretter fratatt tronen av den samme keiseren, deretter gjeninnsatt noen år senere av Caligulas etterfølger, Claudius. Dette kongedømmet varte fram til år 72 e.Kr. da keiser Vespasian til sist og endelig gjorde det til en varig del av Romerriket.