Cunincpert
| Cunincpert | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | ca. 660 | ||
| Død | 700[1] Pavia | ||
| Beskjeftigelse | Politiker | ||
| Ektefelle | Ermelinde[2] | ||
| Far | Perctarit[3] | ||
| Mor | Rodelinda[3] | ||
| Barn | Liutpert[3] | ||
| Gravlagt | Pavia | ||
Cunicpert (Cunipert) var konge i Det langobardiske kongerike fra 688 til 700. Han var sønn av den tidligere kong Perctarit og hadde vært hans medkonge siden 680. Da Perctarit døde i 688 erobret opprøreren Alahis kongepalasset og var konge i ett år før Cunincpert klarte å gjenerobre tronen og ta livet av Alahis. Cunincpert var konge til sin død i 700.
Bakgrunn
[rediger | rediger kilde]Langobardene var et germansk folkeslag som var på vandring sørover og østover i Europa tidlig i folkevandringstiden. De nevnes allerede hos den romerske historikeren Tacitus i hans bok Germania fra 98 e. Kr. og de ble av ham betegnet som dyktige krigere.[4] På Cunicperts tid var de etablert som herskere over store deler av Italia i det vakum som hadde oppstått etter Vestromerrikets fall på 470-tallet og østgoternes knusende nederlag rundt 550. Det langobardiske riket i Italia varte fram til slutten av det 8. århundre.
Tronarvingen
[rediger | rediger kilde]
Langobardriket hadde i flere tiår vært preget av religiøse stridigheter mellom katolikker og arianere. Perctarit, som var katolikk, hadde tatt makten da tronraneren Grimuald døde og han avsatte sønnen hans Garibald i 671. I 680 innsatte han sønnen Cunincpert som medkonge og da Perctarit døde i 688 skulle Cunincpert overta kongemakten. Et opprør ledet av hertug Alahis i Trent førte til at Cunucpert måtte flykte. Han tok tilhold i en festning på Comosjøen.
Alahis hadde også tidligere, under kong Perctarit, prøvd å gjøre opprør, men dette ble slått ned. Ifølge Paulus Diaconus, en historiker på 700-tallet, var det Cunincpert selv som sørget for at Alahis den gangen ikke ble straffet for opprøret.[5]
Alahis mistet etter hvert støtte og ble upopulær på grunn av sitt tyranniske styre. Han hadde, stadig ifølge Paulus Diaconus, et svært dårlig forhold til kirken og dens menn.[6] Året etter, i 689 samlet Cunicpert sine styrker og klarte å gjenerobre kongepalasset i Pavia. Alahis ble drept i kampen. Det avgjørende slaget sto ved Coronate, ved elva Adda i Lodi-provinsen sør for Milano.
Regjeringstiden
[rediger | rediger kilde]Cunincpert satt som konge fra 689 til sin død i 700. Det var flere opprør i hans regjeringstid. Det alvorligste kom i 694 da hertug Ansfrid av Friuli først avsatte hertug Rodoald og deretter angrep kong Cunincpert. Opprøret ble slått ned, hertug Ansfrid ble tatt til fange, blindet og sendt i eksil.[7]
Cunincpert døde i 700 og ble begravet i Pavia, i en kirke som hans bestefar Aripert I hadde oppført og hvor en del av gravskriften over ham fortsatt finnes. Han ble etterfulgt av sin mindreårige sønn Liutpert med Ansprand, hertug av Asti, som regent.[8]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ The Peerage person ID p67164.htm#i671638[Hentet fra Wikidata]
- ^ The Peerage person ID p67164.htm#i671638, besøkt 7. august 2020[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c The Peerage[Hentet fra Wikidata]
- ^ Tacitus & kap. 40, s. 89.
- ^ Paulus Diaconus & s. 163.
- ^ Paulus Diaconus & s. 165.
- ^ Paulus Diaconus & s. 173-174.
- ^ Paulus Diaconus & s. 181.
Kilder
[rediger | rediger kilde]- Cornelius Tacitus (1968). Agricola og Germania. Aschehoug & Co.
- Paulus Diaconus (1897). Langobardernes Historie (på dansk). Oversatt av Gustav Bang. Selskabet for historiske kildeskrifters oversættelse.