Decodon verticillatus
| Decodon verticillatus | |||
|---|---|---|---|
| |||
| Nomenklatur | |||
| Decodon verticillatus (L.) Elliott | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | planter | ||
| Divisjon | karplanter | ||
| Klasse | blomsterplanter | ||
| Orden | myrteordenen | ||
| Familie | kattehalefamilien | ||
| Slekt | Decodon | ||
| Økologi | |||
| Habitat: | sump, myr | ||
| Utbredelse: | østlige Nord-Amerika | ||
Decodon verticillatus er en flerårig urt i kattehalefamilien som er utbredt i østlige Nord-Amerika.
Beskrivelse
[rediger | rediger kilde]
Stenglene kan bli opptil 3 m lange, men planten er sjelden høyere enn 90–120 cm. De buede stenglene kan slå rot der de har kontakt med marka, slik at planten danner tette bestander. Basis på stengelen er svampaktig dersom planten står i vann. Stengelen er 4- til 6-kantet og kan være glatt eller håret. Bladene sitter motsatt eller i kranser på 3 eller 4. De er elliptiske, tilspissede, helrandede, opptil 15 cm lange og 4 cm brede. Oversiden er glatt og mørkegrønn, og undersiden lysere og glatt eller håret.[1][2][3]
De tvekjønnede blomstene sitter flere sammen i bladhjørnene. De har fem krøllete og purpurrosa kronblad og ett arr med griffel. Det er ti pollenbærere, som er rosa med hvit tipp og har tre ulike lengder. Begeret er kort og rørformet og har fem primære, eggformete tenner som står vekselvis med fem sekundære, linjeformete tenner. Under blomsterstandene sitter det to eller flere høyblad. Frukten er en rund kapsel, 5 mm i diameter, med mange frø som sannsynligvis kan flyte på vannet.[2][3]
Utbredelse og økologi
[rediger | rediger kilde]Decodon verticillatus vokser i sumper, myrer og langs kanten av innsjøer. Den står som regel ute i stillestående eller sakte rennende vann, men kan også vokse på fuktig grunn nær vannkanten. Arten er utbredt fra Nova Scotia og Maine i nord sørover til Florida og vestover til østlige Minnesota og østlige Texas.[2][4]
Blomstene pollineres av honningbier, humler, svalestjerter og andre insekter. Kapslene etes av stokkand, rødfotand, blåvingeand, amerikakrikkand og brudeand. Bisamrotter liker den svampaktige undervannsstengelen.[2]
Fossiler
[rediger | rediger kilde]Slekta Decodon har bare én nålevende art, men fossiler viser at mangfoldet tidligere har vært større. De eldste fossilene er frø fra campanium for 73,5 millioner år siden som er funnet i Mexico. De neste amerikanske funnene er fra midtre eocen i Britisk Columbia og Oregon. På denne tida var det fortsatt landbruer som gjorde det mulig å krysse Nord-Atlanteren, noe som forklarer at Decodon fantes lengst vest i Europa i midtre eocen.[5][6]
Den eldste europeiske arten har fått navnet Decodon gibbosus. I sein eocen og oligocen spredte slekta seg i Europa, og en ny art, Decodon vectensis, kom til. Etter at Turgajhavet tørket inn kunne Decodon vandre inn i Asia. To asiatiske arter er kjent fra oligocen, og i miocen var det ganske mange arter i verdensdelen. Fossiler fra pleistocen er ikke kjent fra Asia, så det ser ut som om slekta døde ut da klimaet ble tørrere og kaldere i begynnelsen av pleistocen.[6]
Også i Europa var det en rekke arter i miocen, og slekta fantes da nordover til Danmark og Island. Nye arter oppstod i pliocen, og Decodon overlevde i Vest-Europa i hvert fall til midtre pleistocen. Utbredelsen var da antagelig amfiatlantisk, altså på begge sider av Nord-Atlanteren, men ikke andre steder. I Irland er det funnet et frø som ligner mye på den nålevende nordamerikanske arten i avsetninger fra forrige mellomistid, ipswichian. Dette funnet er ikke nevnt i oversikten over fossiler i Grímsson et al. (2012).[6][7][8]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ «Decodon verticillatus (Swamp Loosestrife)». Minnesota Wildflowers. Besøkt 5. juli 2019.
- ^ a b c d «Swamp Loosestrife». Illinois Wildflowers. Besøkt 5. juli 2019.
- ^ a b R.H. Mohlenbrock (2008). Acanthaceae to Myricaceae: Water Willows to Wax Myrtles. Southern Illinois University Press. s. 394. ISBN 978-0-8093-2790-4.
- ^ «Decodon verticillatus». Germplasm Resources Information Network. Besøkt 5. juli 2019.
- ^ E. Estrada-Ruiz, L. Calvillo-Canadell og S.R.S. Cevallos-Ferriz (2009). «Upper Cretaceous aquatic plants from Northern Mexico». Aquatic Botany. 90 (4): 282–288. ISSN 0304-3770. doi:10.1016/j.aquabot.2008.11.004.
- ^ a b c F. Grímsson, D.K. Ferguson og R. Zetter (2012). «Morphological trends in the fossil pollen of Decodon and the paleobiogeographic history of the genus». International Journal of Plant Sciences. 173 (3): 297–317. ISSN 1537-5315. doi:10.1086/663968.
- ^ Z. Kvaček og J. Sakala (1999). «Twig with attached leaves, fruits and seeds of Decodon (Lythraceae) from the Lower Miocene of northern Bohemia, and implications for the identification of detached leaves and seeds». Review of Palaeobotany and Palynology. 107 (3–4): 201–222. ISSN 0034-6667. doi:10.1016/S0034-6667(99)00022-6.
- ^ H. Godwin (1975). The History of the British Flora: A Factual Basis for Phytogeography (2 utg.). Cambridge University Press. s. 207. ISBN 0-521-20254-X.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Decodon verticillatus i Encyclopedia of Life
- (en) Decodon verticillatus i Global Biodiversity Information Facility
- (en) Decodon verticillatus hos ITIS
- (en) Decodon verticillatus hos NCBI
- (en) Decodon verticillatus hos The International Plant Names Index
- (en) Decodon verticillatus hos Tropicos
- (en) Kategori:Decodon verticillatus – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- Decodon verticillatus – detaljert informasjon på Wikispecies
