Hopp til innhold

Den felles europeiske patentdomstol

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Den felles europeiske patentdomstol er en foreslått patentdomstol med mulig tilslutning for alle medlemsstatene i Den europeiske union (EU). Domstolen skal ta avgjørelser gjeldende for EU-land som deltar i samarbeidet vedrørende registrering, beskyttelse og koordinering av patent gjennom Det europeiske patentkontoret (EPO), som er et organ i Den europeiske patentorganisasjon.

Patentdomstolen skal etableres på bakgrunn av avtalen om en felles patensdomstol[1], som ble underskrevet i 2013 av 25 land (alle EU-medlemsstater unntatt Kroatia, som tiltrådte EU etter at avtalen var underskrevet, Polen og Spania), men er ikke trådt i kraft. Italia ventes allikevel ikke å inngå i avtalen. Hvis domstolen opprettes, vil det fjerne behovet for separate rettssaker om krenkelse av europeiske patenter i hver stat hvor avtalen blir juridisk gjeldende. Patentdomstolen vil bestå av en rekke domstoler i første instans, en felles appelldomstol i Luxembourg og en høyesterett i Paris. Rettens første instans vil bestå av en sentral avdeling i Paris og tematiske avdelinger i London og München, samt flere regionale og lokale domstoler.

Etter at det var oppnådd enighet om avtalen og den var underskrevet den 19. februar 2013, kunngjorde Justisministeriet i mai 2013 at det var tale om en suverenitetsavgivelse fra dansk side. I henhold til Danmarks grunnlov må minst ⅚ av Folketingets medlemmer derfor stemme for lovforslaget hvis dette skal bli til lov. Ved avstemningen i Folketinget stemte Dansk Folkeparti og Enhetslisten imot, hvorfor det ikke kunne oppnås ⅚ flertall. I henhold til Grunnloven måtte lovforslaget derfor sendes til folkeavstemning, hvilket skjedde den 25. mai 2014.

Fasiliteter

[rediger | rediger kilde]

Rettens første instans vil ha en sentral avdeling med sete i Paris i Frankrike, samt tematiske avdelinger i London (spesialisert i kjemiske søksmål, herunder legemiddelindustrien, og menneskelige fornødenheder) og München (maskinindustrien), som hver forventes å ta omkring 30 % av saksmengden. Dessuten kan de deltagende land opprette en enkelt eller (hvis betingelser for minimum saksmengde er oppfylt) flere lokale avdelinger av domstolen. Landene kan gå flere sammen og danne en regional avdeling, som fungerer som lokal avdeling for de deltakende land. Avtalen definerer ikke hvilke land som ville opprette lokale eller regionale avdelinger.

Appellretten vil bli plassert i Luxembourg og vil også fungere som høyesterett.

Utdannelse av dommere vil foregå i Budapest, mens Lisboa og Ljubljana vil få voldsgifts- og meglingssentre. Utdannelsessenteret i Budapest ble offisielt innviet 13. mars 2014.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ "Aftale om en fælles patensdomstol". Bilag 1 til lovforslag, der blev fremstillet i Folketinget, og vedtaget 29. april 2014. (Dansk) Hentet 21. mai 2014.