Den usynlige muren
| Den usynlige muren | |||
|---|---|---|---|
| orig. Den osynliga muren | |||
| Generell informasjon | |||
| Filmtype | Langfilm | ||
| Sjanger | Drama | ||
| Utgivelsesår | 1944 (Sverige) | ||
| Prod.land | Sverige | ||
| Lengde | 1 t. 45 min. | ||
| Språk | Svensk | ||
| Aldersgrense | A (Norge) | ||
| Bak kamera | |||
| Regi | Gustaf Molander | ||
| Produsent | Harald Molander (produksjonsleder) | ||
| Manusforfatter | Gösta Stevens Edwin Martin Edwin Martin (dialog) | ||
| Basert på | Marika Stjernstedts roman Attentat i Paris | ||
| Musikk | Lars-Erik Larsson | ||
| Sjeffotograf | Åke Dahlqvist | ||
| Foran kamera | |||
| Medvirkende | Inga Tidblad Irma Christenson Karl-Arne Holmsten | ||
| Annen informasjon | |||
| Filmformat | Sort-hvitt | ||
| Prod.selskap | AB Svensk Filmindustri | ||
| Distributør | AB Svensk Filmindustri | ||
| Premiere | 21. august 1944 (Röda Kvarn, Stockholm, Sverige) | ||
| Eksterne lenker | |||
| IMDb | |||
Den usynlige muren (svensk tittel: Den osynliga muren) er en svensk dramafilm fra 1944 regissert av Gustaf Molander. Manuset ble skrevet av Gösta Stevens og Edwin Martin. Det bygde på Marika Stiernstedts roman Attentat i Paris, som ble utgitt i 1942. I rollene ses blant andre Inga Tidblad, Irma Christenson og Karl-Arne Holmsten.[1]
Marika Stiernstedts roman Attentat i Paris kom ut i 1942, det vil si under andre verdenskrig. Forfatteren omarbeidet selv romanen for scenen, i samarbeid med Olof Molander (bror av filmregissøren Gustaf Molander), og skuespillet ble oppført på Dramaten i 1944 under tittelen Attentatet.
Georg Svensson i Bonniers Litterära Magasin skrev at til forskjell fra andre svenske filmer gjengav Den usynlige muren forholdene i et hærtatt land mer realistisk og med et mer oppriktig patos, som særskilt rettet seg mot den bestialske behandlingen av jødene.[1]
Innspillingsfakta
[rediger | rediger kilde]Filmen ble spilt inn fra 6. mars til 30. juni 1944. Eksteriørscener ble blant annet filmet i Vikhög i Skåne og om bord på fartøyet Tonghai i Göteborg. For scenene i hotellvestibylen ble kinoen Palladiums foajé anvendt.[1]
Handling
[rediger | rediger kilde]Et ikke-navngitt land har blitt okkupert av en fremmed makt. En offiser fra okkupasjonsmakten blir skutt og drept på en jernbanestasjon i rushtiden. Noen personer rekker å forlate stasjonen før utgangene blir sperret. Blant dem er Paul Brandt. Til tross for sin raske gange blir han tatt igjen av en opprørt dame, kledd i sort. Damen er en utlending som heter Lina Boyd. Hun ber Paul om å få lov til å bli med ham. Reisebyråeieren Victor Reis rekker også å forlate jernbanestasjonen i tide. Når han er vel framme på sitt kontor, trekker han en lettelsens sukk. Victor er nemlig medlem av motstandsbevegelsen og har hatt en del kompromitterende materiale med seg.[1]
Marie de Troy er ansatt i Victors reisebyrå. Hun er utlending, men avskyr okkupasjonsmakten like mye som landets egne borgere. Like etter Victors retur kommer offiseren Stefan Becker fra de okkuperende styrker inn på reisebyrået. For flere år siden var han og Marie på nippet til å bli kjærester. Nå går Marie under stor tvil med på å la Becker invitere henne ut på middag.[1]
Paul har tatt med seg Lina til sin fars pensjonat, der også Marie de Troy bor. Det er ingen ledige rom på pensjonatet, men Marie låner ut ett av sine to rom til Lina et par dager.
Marie og Stefan finner ikke helt tonen på restauranten. At de er der sammen vekker imidlertid oppmerksomhet, ikke minst blant enkelte av Stefans kollegaer. Samme kveld avslører Lina for Marie at det var hun som stod bak attentatet på jernbanestasjonen. Marie får Lina til å love å sende en tilståelse til politiet etter at hun har reist, i håp om at mange uskyldige mennesker dermed skal unngå å måtte unngjelde for drapet.
Politiet innkaller en lang rekke personer, deriblant Paul, avhør om attentatet. De viser også en viss interesse for Marie.[1]
Okkupasjonsmakten innfører unntakstilstand, og pensjonatets jødiske gjester gjør seg klare til å flykte. Marie hjelper til med å organisere flukten. Bare et ungt par rekker å komme seg avsted etter å ha plassert sitt spedbarn hos snille mennesker på landet. En eldre herre og en eldre dame er igjen når en gruppe soldater kommer til pensjonatet for å rense ut «ikke-ønskverdige elementer».[1]
Lina skriver et brev der hun tilstår å ha begått drapet på jernbanestasjonen, slik hun lovet. Deretter tar hun livet av seg. Marie får en kopi av brevet, der det tydelig framkommer at hun har hjulpet Lina og dermed er medskyldig. Hun blir nødt til å forlate landet umiddelbart. Victor har selv hatt planer om å flykte, og gir Marie sin plass på et skip som skal seile samme natt. Marie oppsøker Stefan for å ta farvel. Samtidig har Linas brev nådd sin adressat. Politiets undersøkelser leder dem til Stefan.[1]
Rolleliste (utvalg)
[rediger | rediger kilde]- Inga Tidblad – Lina Boyd
- Irma Christenson – Marie de Troy
- Karl-Arne Holmsten – kaptein Stefan Becker
- Stig Järrel – Victor Reis, innehaver av Reis Resebureau
- Erik Hell – kaptein Walter Corell
- Håkan Westergren – Paul Brandt, hovmester på restaurant Eden
- Olof Winnerstrand – professor Ruben, språklærer, forhenværende arkitekt, pensjonatgjest
- Hilda Borgström – fru Meijer, pensjonatgjest
- Carl Ström – Paul Brandts far, innehaver av Brandts Pensjonat
- Alf Kjellin – Ivan Levy, fiolinist, pensjonatgjest
- Inge Wærn – Mirjam Levy, Ivans hustru
- Hampe Faustman – patruljekommandør
- Hugo Björne – major Wolter
- Rune Carlsten – avhørslederen
- Torsten Hillberg – løytnanten under attentatet på stasjonen
- Helge Hagerman – underoffiser i avhørsrommet
Referanser
[rediger | rediger kilde]Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Den usynlige muren på Internet Movie Database
- (no) Den usynlige muren hos Filmfront
- (sv) Den usynlige muren i Svensk Filmdatabas
- (en) Den usynlige muren på AllMovie
- (en) Den usynlige muren på The Movie Database – film
