Det franske ostindiske kompani
Kildeløs: Denne artikkelen mangler kildehenvisninger, og opplysningene i den kan dermed være vanskelige å verifisere. Kildeløst materiale kan bli fjernet. Helt uten kilder. (10. okt. 2015) |
Det franske ostindiske kompani | |||
---|---|---|---|
Org.form | Børsnotert selskap | ||
Bransje | Handel | ||
Etablert | 1. september 1664 | ||
Opphørt | 1794[1] | ||
Eierandel i | Peralam–Karaikal line | ||
Hovedkontor | Lorient | ||
Land | Kongeriket Frankrike | ||
Grunnlegger(e) | Jean-Baptiste Colbert | ||
Det franske ostindiske kompani (fransk: Compagnie française des Indes orientales) var et fransk selskap stiftet i 1664 for å konkurrere mot det britiske og det nederlandske ostindiakompani.
Selskapet ble uttenkt og planlagt av finansminister Jean Baptiste Colbert og sanksjonert av kong Ludvig XIV for å drive handel på den østlige halvkule. Den første generaldirektøren var François Caron, som hadde arbeidet 30 år for Det nederlandske ostindiske kompani, inkludert 20 år i Japan.
Det franske ostindiske kompani mislyktes i å grunnlegge en koloni på Madagaskar, men opprettet havner på de nærliggende øyene Bourbon og Île-de-France (dagens Réunion og Mauritius). I 1719 var selskapet aktivt i India, men det nærmet seg konkurs. Samme år ble det underlagt John Law sammen med andre handelskompanier for å danne Compagnie Perpétuelle des Indes. Selskapet gjenvant sin selvstendighet i 1723.
Da det mogulske keiserriket sto for fall bestemte franskmennene seg for å gå inn i Indias politiske affærer for å beskytte sine interesser, spesielt ved å inngå allianser med lokale ledere i Syd-India. Fra 1741 fulgte franskmennene under generalguvernør Joseph François Dupleix en aggressiv linje mot inderne og britene inntil de ble nedkjempet av Robert Clive.
Kompaniet var ikke i stand til å holde seg gående uten økonomisk støtte og ble nedlagt i 1769, få år før den franske revolusjon. Flere indiske handelshavner, inkludert Pondicherry og Chandernagore, forble under fransk kontroll inntil 1949.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ www.mintageworld.com[Hentet fra Wikidata]