Hopp til innhold

Diabetes type 1

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Denne artikkelen omhandler diabetes type 1. For andre typer diabetes, se diabetes.
Diabetes type 1
Diabetessymbolet ble lansert av International Diabetes Federation for å gi diabetes en felles identitet og støtte innsats for å øke bevisstheten om diabetes.[1]
Også kaltDiabetes mellitus type 1, type 1-diabetes, insulinavhengig diabetes mellitus (IDDM), juvenil diabetes, barnediabetes[2]
Område(r)Diabetologi
Symptom(er)Hyppig vannlating, økt mengde urin (polyuri), økt tørste (polydipsi), økt sult (hyperfagi), vekttap, tåkesyn, tretthet og nedsatt allmenntilstand, acetonemi, sengevæting hos barn som tidligere ikke har tisset i sengen om natten, tilbakevendende hudinfeksjoner
Komplikasjon(er)Diabetisk ketoacidose, Hyperosmolar hyperglykemi, Acetonemi, Hjerte- og karsykdommer, Diabetisk retinopati, Diabetisk nefropati, Diabetisk nevropati, Søvnapné, Urinveisinfeksjon, Periodontitt, Gastroparese, Depresjon
Årsak(er)Delvis eller absolutt insulinmangel
DiagnostiseringBlodsukker, HbA1c, glukosebelastningsprøve
ForebyggingIngen kjent måte å forebygge[3]
BehandlingInsulinbehandling resten av livet[4]
PrognoseRundt 50 % utvikler komplikasjoner i løpet av livet.[5]
I Norge hadde personer som fikk sykdommen før 15 års alder en totaldødelighetsrate i de neste 15—20 årene som var 3,6 ganger høyere enn i den generelle befolkningen.[6]
Ekstern informasjon
ICD-10-kodeE10
ICD-9-kode250.01
ICPC-2T89
OMIM222100
DiseasesDB3649
MedlinePlus000305
eMedicine117739
MeSHD003922

Diabetes type 1, også kjent som insulinavhengig diabetes eller barnediabetes, er en sykdom som skyldes at bukspyttkjertelen gradvis slutter å produsere insulin. Når kroppen ikke klarer å produsere nok insulin i forhold til mengden karbohydrater som spises, stiger blodsukkeret, som så forårsaker symptomene på sykdommen.

Sykdommen oppstår ofte akutt, med tydelige symptomer som tørste, hyppig vannlating, vekttap, tåkesyn og lite energi. Grunnen til at diabetes type 1 oppstår er per 2023 ikke kjent, men forskere tror at en blanding av arv og miljøpåvirkning (for eksempel eksponering for ulike virussykdommer[7]) spiller en rolle. Sykdommen oppstår når kroppens immunapparat angriper insulinproduserende celler i bukspyttkjertelen. Det finnes i 2023 ingen kjent måte å forebygge diabetes type 1.

Diabetes type 1 kan helbredes ved transplantasjon av en ny bukspyttkjertel, men siden dette er en vanskelig operasjon som fører til behov for livslang behandling med immundempende legemidler, er dette svært uvanlig. Personer som får diagnostisert diabetes type 1 lever med sykdommen resten av livet. Ubehandlet diabetes type 1 er dødelig og dårlig behandling fører til langtidskomplikasjoner. Korrekt behandling av diabetes type 1 kan likevel minimere symptomene og eventuelle skadevirkninger betydelig.

Mellom 5 og 10 % av alle med diabetes har type 1. Det er varierende estimater for hvor mange som har diabetes globalt. WHO oppgir at rundt 9 millioner hadde diabetes type 1 i 2017, andre kilder oppgir mellom 20 og 40 millioner. I Norge hadde rundt 23 000 diabetes type 1 i 2020. Det er ofte flere tilfeller av diabetes type 1 i land lenger borte fra ekvator, sammenlignet med land nær ekvator. Diabetes type 1 oppstår vanligvis hos barn og unge voksne.

Etymologi

[rediger | rediger kilde]

Diabetes kommer av det greske ordet diabainein (gammelgresk: διαβαίνω), som betyr å renne igjennom, og mellitus fra latin, som betyr (honning-) søt.[8] Navnet diabetes mellitus viser til at sykdommen vil føre til stor mengde søtlig urin på grunn av sukker i urinen (glukosuri), dersom den ikke blir behandlet. Sukker i urinen var det viktigste kjennetegnet ved sykdommen i lang tid, før det ble mulig å måle blodsukkeret.[9]

Symptomer

[rediger | rediger kilde]

Symptomer på diabetes type 1 oppstår ofte akutt, vanligvis i barndommen eller ungdomsårene.[10] Ofte kommer diabetes type 1 i begynnelsen av puberteten, hos jenter i 10–12 års alderen, og hos gutter mellom 12–14 år.[11] Diabetes type 1 kan likevel oppstå når som helst i løpet av livet.[12] Sykdommen oppdages ofte fort, fordi symptomene er tydelige.[13] Det tydeligste symptomet på diabetes type 1 er svært høyt blodsukker. Typiske tegn som pasienten oppdager selv er nedsatt allmenntilstand, tørste, økt vannlating og vekttap.[14] Barn kan også oppleve økt appetitt, tåkesyn, sengevæting, tilbakevendende hudinfeksjoner og irritabilitet.[15] Voksne som får diabetes type 1 har ofte mer varierte symptomer som kommer gradvis over lengre tid.

Symptomer på høyt blodsukker over lengre tid er tap av bevissthet, magesmerter og kvalme, hyperventilering eller acetonlukt av pusten.[15] Høyt blodsukker over lengre tid kan føre til diabetisk ketoacidose (syreforgiftning),[16] og sjeldnere, diabeteskoma.[17][18] 32 % av barn med uoppdaget diabetes type 1 i Norge i 2021 fikk diabetisk ketoacidose.[19]

Symptomene på diabetes type 1 kommer som regel først når 80 % av insulinproduksjonen er fraværende.[18]

Årsak

[rediger | rediger kilde]
Enterovirus.

Diabetes type 1 skyldes at bukspyttkjertelen produserer for lite insulin. Insulinets oppgave er å flytte glukose fra blodet til cellene. Når kroppen ikke klarer å produsere nok insulin til mengden karbohydrater som spises, stiger blodsukkeret. Dette fører igjen til sykdommens symptomer.[20]

Sykdommen er en autoimmun sykdom, og oppstår på grunn av ødeleggelse av betaceller (β-celler) som finnes i de langerhanske øyer i bukspyttkjertelen. Dette er cellene i kroppen som produserer insulin. Uten insulin er ikke kroppen i stand til å reagere effektivt på økninger i blodsukkeret, og diabetikere kan oppleve vedvarende hyperglykemi. I 70–90 % av tilfellene blir beta-celler ødelagt av kroppens eget immunforsvar. T-celler i kroppen angriper feilaktig betacellene i bukspyttkjertelen. For at T-celler ikke skal angripe friske celler i kroppen, er de regulert av T-regulatorceller.[21] Disse cellene har vært mindre aktive hos noen personer med diabetes type 1.[22]

Diabetes type 1 kan være arvelig, i kombinasjon med andre faktorer. Det er mulig å teste en persons disposisjon for sykdommen gjennom en blodprøve som måler antistoff.[23] Et barn av en mann med diabetes type 1 har 6 % sjanse for å utvikle sykdommen. Dersom det er moren som har diabetes type 1, er risikoen lavere. Søsken av personer med diabetes type 1 har 7 % risiko for å utvikle sykdommen før de fyller 50.[24] Noen genetiske varianter gir økt risiko for å utvikle diabetes type 1. De viktigste variantene befinner seg på gener som koder for HLA-molekyler (humane leukocytt-antigener) på overflaten av leukocytter (hvite blodceller). Molekylene er viktige for at immunsystemet klarer å oppdage og bekjempe virus og bakterier. De fleste med de genetiske variantene utvikler ikke diabetes type 1. Derfor spiller i tillegg andre faktorer en rolle for at sykdommen skal utvikles. Per 2022 finnes det lite kunnskap om disse faktorene, men én hypotese er at enkelte virusinfeksjoner, de såkalte enterovirus, kan utløse en immunreaksjon som fører til diabetes type 1 hos arvelig disponerte personer.[25]

Forskere i DiVid-studien, som inkluderte leger fra Norge, Sverige, Finland, Storbritannia og USA, gjorde funn av enterovirus i de langerhanske øyer i bukspyttkjertelen hos pasienter med nyoppdaget diabetes 1. Viruset finnes normalt i tarm- eller luftveiene.[26] Studien undersøker om diabetes type 1 skyldes enterovirus som setter i gang en autoimmun reaksjon mot betacellene i bukspyttkjertelen. Seks personer fra 24 til 35 år med nyoppdaget diabetes type 1, tre menn og tre kvinner, ble undersøkt i studien, i tillegg til en kontrollgruppe på ni personer (organgivere) uten diabetes.[27] Samtlige av personene med nyoppdaget diabetes hadde enterovirus i betacellene. I kontrollgruppen ble det funnet hos to av personene.[28]

Det er per 2022 ikke kjent hvorfor immunforsvaret angriper friske celler i kroppen, men det forskes på flere teorier.[29]

Noen medisiner kan redusere insulinproduksjonen eller skade beta-celler. Dette kan føre til sykdom som minner om diabetes type 1. Det antivirale legemiddelet didanosin fører til bukspyttkjertelbetennelse hos 5–10 % av de som tar det. I noen tilfeller fører det til varig skade på beta-cellene. Tilsvarende opplever rundt 5 % av de som tar legemiddelet pentamidin, ødeleggelse av beta-cellene og diabetes.[30] Statiner, som brukes for å redusere innholdet av kolesterol i blodet, kan øke risikoen for å utvikle diabetes type 1- og 2.[31]

Det finnes per 2022 ingen kjent måte å forebygge eller unngå diabetes type 1.[3]

Utredning

[rediger | rediger kilde]

Diabetes type 1 diagnoseres gjennom blodsukker, og HbA1c. Sykdommen blir ofte diagnostisert gjennom blodprøve med (ikke-fastende) plasmaglukose ≥ 11 mmol/l. De fleste er relativt akutt dårlig når de får diagnosen, og har høyt blodsukker.[32] Diabetes type 1 kan diagnostiseres ved;

Fra 2012 anbefalte Helsedirektoratet at HbA1c benyttes for å diagnostisere diabetes.[36]

Behandling

[rediger | rediger kilde]
Syntetisk insulin injiseres subkutant med insulinpenn.
Foto: Mr Hyde

Diabetes type 1 er en kronisk sykdom som må behandles hver dag, døgnet rundt, resten av livet.[37] Behandlingen av diabetes type 1 går ut på å regulere blodsukkeret til tilnærmet normale verdier. Sykdommen behandles oftest med syntetisk insulin, som injiseres under huden (subkutant). Syntetisk insulin finnes i to hovedtyper; hurtigvirkende (bolus / måltidsinsulin) og langtidsvirkende (basal).[38] Langtidsvirkende insulin dekker kroppens basalbehov gjennom døgnet,[39] mens hurtigvirkende insulin dekker insulinbehovet før måltidene, eller for å korrigere høyt blodsukker.[40] Valg av insulintyper, dosering og doseringstidspunkter med langtidsvirkende insulin bør gjøres av diabetesspesialister, ofte diabetessykepleiere eller indremedisinere (endokrinologer). Personer med diabetes type 1 må videre regulere hvor mye hurtigvirkende insulin som trengs til hvert måltid selv.[41]

Blodsukkermåling

[rediger | rediger kilde]

Blodsukker måles ofte i millimol glukose (druesukker) per liter blod, forkortet mmol/l.[42] I USA og enkelte andre plasser, benyttes måleenheten milligram glukose per liter blod, forkortet mg/dl. Personer med diabetes type 1 blir ofte anbefalt å holde blodsukkeret mellom 4 og 7 mmol/l, og minst mulig over 10 mmol/l.[43]

For å måle blodsukkernivået, brukes et blodsukkerapparat. Apparatet måler vanligvis blodet gjennom teststrimler, som festes til apparatet og brukes én gang. Teststrimmelen suger blodet opp. Noen apparat benytter testkassetter, med flere strimler på et bånd.[44] De fleste blodsukkerapparat er billige eller gratis.[45] Utstyret som trengs til hver måling (teststrimler, nåler og lignende) koster ofte mye.

  • F.v: Måleapparat, teststrimler, lansettrommel og fingerstikker. Foto: Animagus
    F.v: Måleapparat, teststrimler, lansettrommel og fingerstikker.
    Foto: Animagus
  • Nålen i fingerstikkeren byttes ved behov. Stikkeren på bildet har kun én nål som må byttes mellom hvert stikk.
    Nålen i fingerstikkeren byttes ved behov. Stikkeren på bildet har kun én nål som må byttes mellom hvert stikk.
  • Fingeren stikkes. Foto: Reversing Your Diabetes Today
    Fingeren stikkes.
    Foto: Reversing Your Diabetes Today
  • Blodet suges opp i teststrimmelen, resultatet vises. Foto: Biswarup Ganguly
    Blodet suges opp i teststrimmelen, resultatet vises.
    Foto: Biswarup Ganguly

Kontinuerlig vevsglukosemåler (CGM)

[rediger | rediger kilde]
En kontinuerlig vevsglukosemåler festes på huden og måler glukoseverdien i vevet under huden.
Foto: Geo Swan

En kontinuerlig vevsglukosemåler (forkortet CGM) måler glukoseverdien i vevet under huden, og sender verdien over til en mottaker.[46] Sensoren reduserer antallet ganger personer med diabetes type 1 må stikke seg i fingeren for å måle blodsukkeret.[47] En CGM kan ha noe forsinket respons, opptil ti minutter, i såkalt lag-time.[48] Dette betyr at resultatet som vises etter en måling er slik blodsukkeret hos brukeren var for rundt 10–12 minutter siden.[49] En del sensorer kan varsle med alarmer når blodsukkeret blir for høyt eller lavt.[50]

I Norge vurderes de fleste med diabetes type 1 for å få kontinuerlig vevsglukosemåler. Helsedirektoratet trekker frem at bruk av CGM i betydelig grad reduserer risikoen for alvorlige hypoglykemier, har god nøyaktighet og er lette å bruke for de fleste. Direktoratet trekkes også frem at en kontinuerlig vevsglukosemåler gir et mer komplett bilde av glukosen i blodet over tid enn måling gjennom fingerstikk, som igjen gjør det lettere å ta fornuftige behandlingsvalg.[51] Sensorer kan likevel i noen tilfeller være negativt, spesielt fordi diabetikeren får enkel tilgang til å sjekke blodsukkeret og dermed risikerer at tankene hele tiden går mot å måle blodsukkeret.[52]

Blodsukkeradministrering

[rediger | rediger kilde]

Personer med diabetes type 1 må ha insulin tilført kunstig. Et viktig problem er å velge rett dose til rett tid. Der pasienten selv må velge rett dose insulin for et måltid, kan det oppstå enten for lavt blodsukker (hypoglykemi) eller for høyt blodsukker (hyperglykemi).

Hypoglykemi, ofte kalt føling, oppstår når blodsukkeret blir for lavt. Det skilles mellom mild, moderat og alvorlig føling.[53] Ved mild føling, klarer diabetikeren selv å øke blodsukkeret gjennom tilførsel av mat, før det synker til nivåer som kan forårsake bevisstløshet. Mild føling forekommer hyppig blant diabetes type-1 pasienter, og er ansett som nesten umulig å unngå når man bruker insulin, selv om en har et velregulert blodsukker.[54] Alvorlig hypoglykemi oppstår med blodsukker lavere enn 2,8 mmol/l. Hypoglykemi kan blant annet oppstå av at diabetikeren feilberegner insulindosen, og injiserer for mye insulin i forhold til mengden karbohydrater,[55] det går for lang tid mellom måltid eller at man hopper over måltid,[56] eller på grunn av aktivitet som senker blodsukkeret.[57] Selv ved velregulert diabetes type 1, er det vanlig med rundt to ukentlige tilfeller av hypoglykemi som krever resolutt handling.[58][59]

Motsatt oppstår hyperglykemi når blodsukkeret blir for høyt, over 10 mmol/l over lengre tid.[60] Hyperglykemi kan oppstå også blant ikke-diabetikere, blant annet grunnet infeksjoner og cushings sykdom, men hos diabetes type-1 pasienter er de vanlige årsakene å injisere for lite insulin i forbindelse med et måltid, eller å glemme en basal- eller bolus dose.

De akutte symptomene ved høyt blodsukker er ofte tørste og hyppig vannlating.[61] Hyperglykemi over lengre tid kan føre til tap av bevissthet, magesmerter og kvalme, hyperventilering eller acetonlukt (lukt av neglelakkfjerner) av pusten.[15] Lite insulin for å ta karbohydrater inn i cellene, gjør at kroppen forbrenner fett i stedet for karbohydrater, og blodsukkeret stiger. Fettforbrenning fører til dannelse av ketoner, og dette gjør at blodet blir surt. Blodsukker over 18 mmol/l, fører til dannelse av ketoner i blodet,[62] som ubehandlet forårsaker diabetisk ketoacidose (syreforgiftning).[63] Hyperglykemi over lengre tid med blodsukker over 11 mmol/l. kan også føre til diabetisk ketoacidose.[64] Ubehandlet syreforgiftning kan føre til diabeteskoma, senere død.[65] Ved hyperglykemi må diabetikere injisere en korreksjonsdose med insulin, for å unngå ketoacidose, i tillegg til å forebygge diabetes-komplikasjoner senere i livet. En vanlig huskeregel er at det trengs en korreksjonsdose på 0,1 enhet insulin per kilo kroppsvekt for blodsukker over 18 mmol/l.[62]

Blodsukker over 10 mmol/l, fører til at det skilles ut sukker i urinen.[66] Tilstanden kalles glykosuri, og skyldes at nyrene ikke klarer å ta opp mer sukker, en grenseverdi kjent som nyreterskelen.[67][68] Glukose som skal skylles ut i urinen trekker med seg vann, osmotisk diurese, og fører til økt urinmengde, kjent som polyuri.[69]

Insulindose-vurdering

[rediger | rediger kilde]

Regulering av blodsukker til måltider er komplisert fordi sammensetningen av maten påvirker hvor raskt den absorberes i tarmene. Glykemisk indeks er et tall som forteller hvor mye blodsukkeret stiger av mat som inneholder karbohydrater (glukose, stivelse, med mer).[70] En matvare har høy glykemisk indeks når blodsukkeret stiger mye i løpet av de første to timene etter måltidet. En matvare som fører til at blodsukkeret stiger lite har lav glykemisk indeks. Dersom GI-indeksen er 0, gir måltidet ikke noe blodsukkerstigning. GI-indeks på 100 tilsvarer effekten av ren glukose.[71]

Karbohydrater fra noen mattyper absorberes (tas opp) raskere eller saktere enn samme mengde karbohydrater fra andre mattyper. Fett og proteiner forsinker absorpsjonen av karbohydrater som spises samtidig. Insulinbehovet reduseres ved fysisk aktivitet, selv om alle andre faktorer er like. Det er umulig å vite hvor mye og hvilken type insulin som trengs til et bestemt måltid for å oppnå rimelig god blodsukkerkontroll i løpet av en til to timer etter måltidet. Beta-cellene hos ikke-diabetikere regulerer dette automatisk ved kontinuerlig blodsukkermonitorering og justering av insulinfrisettingen. Slike avgjørelser tatt av diabetikere må baseres på veiledning fra leger og sykepleiere, i tillegg til egen erfaring og øvelse.

Noen diabetikere trenger for eksempel mer insulin etter å ha drukket skummet melk, enn mengden de trenger etter å ha inntatt en tilsvarende mengde fett, protein, karbohydrater og væske i annen form. Deres reaksjon på skummet melk kan være annerledes enn på helmelk, som inneholder betydelig mer fett og noe mindre karbohydrater enn skummet melk. Disse reaksjonene varierer også mellom ulike personer med diabetes type 1.

Å la blodsukkeret stige, dog ikke til nivåer som forårsaker akutte hyperglykemiske symptomer, er ikke fornuftig selv for å unngå hypoglykemi (føling). Omfattende langtidsstudier har fastslått at diabeteskomplikasjoner reduseres merkbart, lineært og konsekvent når blodsukkeret ligger nær det normale over lengre perioder. Kort sagt, hvis en diabetiker regulerer blodsukkeret sitt nøye daglig og unngår høye topper etter måltider, reduseres faren for diabeteskomplikasjoner senere i livet.[72]

Nivået glykosylert hemoglobin A1c (HbA1c) i blodserum kalles langtidsblodsukker.[73] Langtidsblodsukkeret fungerer som et tall på gjennomsnittlig blodsukker de siste 8–10 ukene.[74] Langtidsblodsukkeret gir et mål på hvor god insulinbehandlingen er hos personer med diabetes type 1. Normalt HbA1c hos personer uten diabetes er mellom 20 og 42 mmol/l. Personer med diabetes type 1 anbefales et behandlingsmål for HbA1c rundt 53 mmol/l.[75] For eldre på sykehjem, eller andre med reduserte leveutsikter, anbefales ikke en bestemt HbA1c verdi,[76] men at diabetikeren er symptomfri for både hypo- og hyperglykemi.[77]

En mer kortsiktig måling som gjelder omtrent 3 uker er fruktosaminnivået, hvor mye sukker som er bundet til proteiner i blodet,[78] et mål på tilsvarende glykosylerte proteiner, hovedsakelig albumin, som har kortere halveringstid i blodet.

Insulinpumpe

[rediger | rediger kilde]
En insulinpumpe i 2006. Kateteret er festet subkutant i magen.
Foto: Mbbradford

En insulinpumpe er en liten infusjonspumpe, som brukes av diabetikere for å regulere insulin i kroppen. En insulinpumpe brukes istedenfor å injisere insulin med sprøyte eller insulinpenn. Den infuserer (sprøyter) insulin gjennom et subkutant kateter i magen.[79] Det finnes forskjellige pumper med ulike funksjoner. Noen pumper krever stor regulering av brukeren, mens andre pumper virker i større grad automatisk, og trenger mindre tilsyn av brukeren. Brukeren kan selv regulere hvor mange enheter pumpen skal levere hver gang.

Det er imidlertid noen ulemper med pumpe, blant annet kostnader, faren for hypoglykemiske episoder (ofte kalt føling), kateterproblemer og teknisk svikt. Ved teknisk svikt er faren for å gå tom for insulin og utvikle diabetisk ketoacidose større.[80] Hvis det gis for mye insulin, pasienten spiser mer enn vanlig eller er mer aktiv, kan hypoglykemi oppstå. På den annen side, hvis pumpen gir for lite insulin, oppstår hyperglykemi. Begge tilfeller kan medføre livstruende situasjoner. I tillegg innebærer faste (periodevis utskiftbare) kateter en betydelig risiko for infeksjon og sårdannelse. Per 2022 krever insulinpumper vedlikehold og innsats for å fungere korrekt. Noen klarer imidlertid ikke å holde blodsukkeret under rimelig kontroll uten hjelp av insulinpumpe.

Remisjonsfasen

[rediger | rediger kilde]

Mange som blir diagnostisert med diabetes type 1 bevarer noe insulinproduksjon i flere år etter diagnosen.[81] Det er vanlig at personer med diabetes type 1 opplever en remisjonsfase, kalt «honeymoon-fase», der bukspyttkjertelen begynner å produsere en stor del av insulinet som kroppen trenger i en periode. Det er svært individuelt hvor lenge remisjonsfasen varer – og om man i det hele tatt opplever den.[82]

Problemer ved behandling

[rediger | rediger kilde]

Mange diabetikere med diabetes type 1 opplever problemer med bruk av insulin i perioder. Det er krevende å velge riktig dose og doseringstidspunkt. Noen måltid med langsomme karbohydrater kan for eksempel kreve at man setter halve dosen med insulin før måltidet, og halve dosen med insulin én time senere, for å unngå full effekt av insulinet før blodsukkeret stiger av karbohydratene som inntas. Noen ganger kan det være vanskelig å finne passende insulinpreparat basert på vurderinger av tid for innsettende effekt, maksimal effekt og varighet av effekten. Pasienter med diabetes type-1 anbefales å holde blodsukkeret mellom 7–10 mmol/l ved treningsstart. Blodsukkeret kan ligge mellom 10–14 mmol/l i starten av treningen, men bør ikke overstige 10 mmol/l over lengre tid under treningen.[83] Doser med hurtigvirkende insulin før måltid bør reduseres betydelig rett før trening eller fysisk aktivitet.[84]

Blodsukkeret, og effekten av insulin endres ved fysisk aktivitet. Helsedirektoratet forklarer dette slik: «Ved fysisk aktivitet og diabetes type 1 vil respons på blodglukose avhenge av blodglukosenivået i utgangspunktet, av matinntak, treningsintensitet, tid siden siste insulininjeksjon og av type insulin.»[85] Kroppen trenger insulin ved fysisk aktivitet, men normalt mindre enn vanlig, kroppen blir mer insulinsensitiv.[86] Etter fysisk aktivitet med middels eller høy intensitet bør man derfor beregne 20–30 % mindre insulin før måltider i timene etter trening enn normalt. I noen tilfeller bør basaldosen reduseres med 10–20 % etter trening, dersom treningen har vært hard, over lengre tid eller uregelmessig.[87]

Noen nåler til insulinpenner er svært tynne og bare 4 mm lange.
Foto: VSchagow

Det har blitt forsøkt å forbedre administrasjonsmåten fordi mange synes sprøytestikk er ubeleilig eller smertefullt. Ett alternativ er jet-injeksjon uten kanyle,[88] som også brukes ved noen typer av vaksinasjoner. Noen opplever injeksjonen som mindre smertefull, i mens andre sammenligner den med en vanlig injeksjon.[89] Personer som synes sprøytestikk er ubehagelige kan også benytte en injeksjonsport for å redusere mengden stikk.[90][91]

Siden insulinpenn med skiftbar kanyle (nål) ble tatt i bruk, har nålene blitt mer spesialiserte for å være mindre smertefulle. Noen kanyler er blant annet utstyrte med spesialkutt i selve spissen, som er mer skånsomme å sette i huden. Nåleveggen i de fleste kanyler er svært tynn, slik at det er større hulrom inni nålen. Dette gjør insulinstrømmen raskere. Noen nåler er også belagt med et belegg som gjør innføringen i huden enklere og mer skånsom.[92]

Fremtidig behandling

[rediger | rediger kilde]

Et fremskritt i behandling av diabetes type 1 ville være å unngå periodisk insulinadministrasjon ved å installere en selvregulerende insulinkilde, for eksempel ved bukspyttkjertel- eller beta-celle-transplantasjon. Transplantasjon av en hel bukspyttkjertel som et enkelt organ er teknisk vanskelig og ikke vanlig. Vanligvis transplanteres bukspyttkjertel sammen med lever eller nyrer. Det vil også være nødvendig med livslang behandling med immundempende midler etter en slik operasjon, og selv da er det fare for at kroppens immunforsvar angriper den nye bukspyttkjertelen som et fremmedlegeme.[93]

Transplantasjon av kun beta-celler er en annen mulighet. I flere år har de fleste forsøk på dette vært mislykkede, men forskere i Alberta har utviklet teknikker som gir mye høyere sjanse for suksess; omkring 90 % i en forsøksgruppe. Beta-celletransplantasjoner kan i nær fremtid bli mer praktisk og vanlig i bruk. Flere andre metoder enn transplantasjon for automatisk insulintilførsel er på utviklingsstadiet i forskningslaboratorier, men ingen av disse er i 2022 i nærheten av klinisk godkjenning.

I midten av 2022 klarte forskere å utvikle tabletter som gjorde at rotter tok opp insulin på samme måte som ved injeksjon med sprøyte. Rottene tok opp rundt 100 prosent av insulinet fra tablettene.[94] Det forskes aktivt på inhalasjon av insulin og andre mulige behandlinger for diabetes type 1.

Komplikasjoner

[rediger | rediger kilde]
Diabeteskomplikasjoner, f.v; Diabetisk retinopati, Diabetisk nefropati og Diabetisk nevropati.

Ubehandlet diabetes type 1 er dødelig. Dårlig regulering av blodsukkeret kan føre til senskader (diabeteskomplikasjoner).[95]

Diabetes type 1 medfører mange komplikasjoner, som kan ramme hele kroppen.[96] I tillegg til de akutte komplikasjonene ved diabetes type 1, resulterer sykdommen til langvarig høyt blodsukker (hyperglykemi) i skade på de små blodårene i kroppen (mikrovaskulære senkomplikasjoner).[97] Skaden merkes i øynene, nervene og nyrene og forårsaker henholdsvis diabetisk retinopati,[69] diabetisk nefropati og diabetisk nevropati.[98] Langvarig høyt blodsukker fører til at blodårene i netthinnen blir skjøre.[99] Studier har vist at av de som har hatt diabetes i mer enn 20 år, vil nesten alle med type 1 og over 77 % av de med type 2, utvikle en viss grad av retinopati.[100]

Hjerte- og karsystemet

[rediger | rediger kilde]

Personer med diabetes type 1 har økt risiko for senskader i større blodkar, kalt makrovaskulære komplikasjoner. Dette gir blant annet økt risiko for å utvikle hjerte- og karsykdommer. Hjerte- og karsykdom utgjør 75–80 % av alle dødsfall ved diabetes.[101] Det anslås at hjerte- og karsykdommer kan forkorte levetiden til en gjennomsnittlig type 1 diabetiker med 8–13 år.[98] Kvinner med diabetes type 1 har 40 % høyere risiko for død på grunn av komplikasjoner ved diabetes 1, og dobbelt så høy risiko for andre, ikke-dødelige hendelser, knytt til hjerte- og karproblemer sammenlignet med menn som har diabetes 1.[102] I Norge hadde personer som fikk diabetes type 1 før 15 års alder en totaldødelighetsrate i de neste 15—20 årene som var 3,6 ganger høyere enn i den generelle befolkningen.[6]

Nyrene

[rediger | rediger kilde]

Personer med diabetes type 1 har økt forekomst av urinveisinfeksjon.[103] Blæredysfunksjon (ufullstendig blæretømming, sjelden vannlating[104]) er vanligere hos personer med diabetes enn personer uten diabetes på grunn av diabetisk nefropati, en tilstand der nyremembraner er skadet av høye mengder glukose i blodet. Dette fører til høyt blodtrykk, som skader nyrene ytterligere.[105] Nefropati kan føre til redusert blærefølelse, som kan føre til økt resturin (gjenværende urin i urinblæren etter vannlating). Resturin i blæren utgjør risiko for urinveisinfeksjoner.[106]

Luftveier

[rediger | rediger kilde]

Diabetes type 1 kan gi større risiko for søvnapné (åndedrettstopp over 10 sekunder om natten). Forskere tror det kan ha sammenheng med nedsatt nervefunksjon som påvirker muskulaturen i svelget, og risikoen for at det tetter seg i de øvre luftveiene øker.[107] I en studie publisert av tidsskriftet Sleep i 2012, ble femti ungdommer med og uten diabetes undersøkt for blant annet søvnapnè.[108] Av de som hadde diabetes, hadde én tredjedel av ungdommene søvnapné.[109]

Seksuell funksjon

[rediger | rediger kilde]

Pasienter med diabetes type 1 kan oppleve seksuell dysfunksjon. Den er ofte et resultat av fysiske faktorer som nerveskader og dårlig sirkulasjon,[110] og psykologiske faktorer som stress og depresjon.[111] De vanligste seksuelle problemene hos menn med diabetes type 1 er problemer med ereksjon og ejakulasjon (utløsning). Blodårene som forsyner penisens ereksjonsvev kan bli harde og trange ved diabetes type 1. Dette forhindrer tilstrekkelig blodtilførsel som kreves for ereksjon. Nerveskader forårsaket av dårlig blodsukkerkontroll kan føre til at sperm (sæd) går inn i blæren i stedet for gjennom penis under ejakulasjon.[112] Sperm som går inn i blæren kalles retrograd ejakulasjon.[113] Når dette skjer, skylles sæd ut sammen med urinen.

Seksuelle problemer er vanlige hos kvinner som har diabetes type 1, blant annet redusert følelse i kjønnsorganene, tørrhet, vanskeligheter eller manglende evne til å få orgasme, smerter under samleie og redusert libido (lyst). Diabetes type 1 kan noen ganger redusere østrogennivået hos kvinner, som kan påvirke vaginal smøring. Sammenhengen mellom diabetes type 1 og seksuell dysfunksjon hos kvinner er mindre kjent enn sammenhengen hos menn.[111]

P-piller og annen prevensjon med kjønnshormon kan påvirke blodsukkeret hos personer med diabetes type 1.[114] Noen kvinner merker også forskjell i blodsukkeret før og under menstruasjon.[115] Doseendringer kan bidra til å løse dette.[111] Kvinner med diabetes type 1 har høyere forekomst av polycystisk ovariesyndrom (PCOS) enn normalt.[116] Årsaken kan være at eggstokkene er utsatt for høye insulinkonsentrasjoner.[117]

Autoimmune sykdommer

[rediger | rediger kilde]

Pasienter med autoimmune sykdommer har en høy prevalens for å utvikle andre autoimmune sykdommer.[118][119][120] Personer med diabetes type 1 har spesielt økt risiko for å utvikle skjoldbruskkjertelproblemer. Rundt 20 % av personer med diabetes type 1 har hypotyreose (lavt stoffskifte) eller hyperthyreose (høyt stoffskifte), ofte forårsaket av Hashimotos sykdom eller Graves’ sykdom.[121][122] Rundt 2–11 % av personer med diabetes type 1 utvikler cøliaki.[123] De som var yngre når de fikk diabetes-diagnosen, og hvite mennesker, har større sannsynlighet enn andre.[121] I de fleste tilfeller med cøliaki finnes det ingen fordøyelsessymptomer,[124] eller symptomene blir feilaktig antatt å skyldes dårlig blodsukkerregulering, gastroparese, eller diabetisk nevropati.[124] I de fleste tilfeller diagnostiseres cøliaki etter diabetes type 1 er oppdaget hos pasienten. Sammenhengen mellom cøliaki og diabetes type 1 øker risikoen for komplikasjoner, som diabetisk retinopati og dødelighet.

Personer med diabetes type 1 har også økt risiko for revmatoid artritt (leddgikt), systemisk lupus erythematosus (lupus), autoimmun gastritt (magekatarr), pernisiøs anemi, vitiligo og addisons sykdom.[122] Noen autoimmune sykdommer, gir også større sannsynlighet for at ikke-diabetikere utvikler diabetes type 1.

Munn og tannkjøtt

[rediger | rediger kilde]
Røntgenbilde av periodontitt – tannkjøttbetennelse.

Diabetes type 1 kan føre til flere komplikasjoner i tannkjøttet.[125] Dårlig tannhelse hos diabetikere forbindes ofte med dårlig blodsukkerkontroll.[126] Tannlegeforeningen sier: «Diabetes kan svekke immunforsvaret, slik at kroppens motstand mot infeksjoner blir svakere. Bakterier og virus kan lettere formere seg, og blant annet forårsake betennelse i tannkjøttet. Hvis betennelsen blir varig, kan tennenes festeapparat svekkes og tennene kan løsne.»[127] Økt polydipsi (tørste) kombinert med hyppig vannlating, kan føre til munntørrhet. Hyperglykemi reduserer spyttproduksjon og mengden glukose i spyttet øker. Nedsatt spyttproduksjon reduserer spyttets bufferevne, mengden IgA i saliva reduseres og munnslimhinnen smøres dårligere.[128] Spytt nøytraliserer syreangrep mot tennene, og munntørrhet gir derfor større sjanse for hull i tennene. Munntørrhet kombinert med høyt blodsukker øker risikoen for soppinfeksjon i munnen.[129] Langtidsblodsukker over 7 % (53 mmol/L), gir høyere risiko for periodontitt (tannkjøttbetennelse).[130][131]

Mentale lidelser

[rediger | rediger kilde]

Rundt 12 % av personer med diabetes type 1 utvikler klinisk depresjon.[132] Noen får også så hemmende angst at de for eksempel unngår vanlige aktiviteter.[133] Enkelte med diabetes type 1 utvikler i tillegg spiseforstyrrelser.[69]

Historie

[rediger | rediger kilde]

Diabetes ble først beskrevet for over 3500 år siden i Egypt. Grekerne var de første til å kalle det diabetes – som betyr sug, altså at kroppen har et sug for å kvitte seg med vann, som igjen betyr at urinmengden blir stor, med en voldsom tørste som fører til at kroppen forfaller.[134]

For rundt 1500 år siden oppdaget indiske leger at urinen hos personer med diabetes smakte søtt. De observerte også at maur samlet seg rundt den søte urinen.[135] På starten av 1800-tallet mente engelske leger at sukker fantes i blodet og ble utskilt i urinen. Legene gav sykdommen navnet diabetes mellitus, som kan oversettes som «stor søt vannmengde».[136] Den franske legen Claude Bernard beviste i 1844 at mennesker har sukker i blodet, selv når de ikke spiser. Han påviste også at leveren hadde et sukkerlager bestående av glykogen.[136] I 1911 utviklet den norske legen Ivar Christian Bang en måte å måle blodsukker hos mennesker. Den danske distriktslegen Hans Christian Hagedorn og apoteker Normann Jensen videreutviklet målemetoden, som ble en suksess.[136]

Leonard Thomson, første menneske med diabetes type 1 til å motta insulinbehandling.

I 1889 oppdaget de tyske forskerene Joseph von Mering og Oskar Minkowskito at når de fjernet bukspyttkjertelen fra en hund, utviklet den symptom på diabetes og døde.[137] Insulin ble første gang isolert av en forskergruppe i Toronto i 1921.[138] Første behandling av diabetes med insulin skjedde på et sykehus i Toronto den 11. januar 1922, på 14 år gamle Leonard Thompson.[139] Guttens blodsukker forbedret seg raskt etter første injeksjon, og etter modifiseringer i insulinet, fikk pasienten en ny dose den 23. januar. Etter den andre injeksjonen normaliserte blodsukkeret seg ytterligere.[140] For første gang i historien hadde ikke syreforgiftning grunnet diabetes type 1 ført til død.[141][142] Den 14 år gamle gutten ble skrevet ut av sykehuset, men ble senere innlagt igjen. Gutten hadde fått ny syreforgiftning, siden han ikke ble behandlet med insulin etter utskrivelsen av sykehuset. Etter behandling, fikk gutten foreskrevet fast insulin, men slet med å regulere sykdommen. Han døde 27 år gammel.[143]

Kort tid etter oppdagelsen av insulin, reiste den danske legen August S. Krogh hjem til Danmark. Hans kone hadde diabetes og fra Toronto hadde han fått rettigheter til å produsere insulin for de nordiske landene.[136] Han kontaktet Hagedorn, som gikk i gang med å rense en oksebukspyttkjertel for å utvinne insulin. Få måneder etter oppdagelsen av insulin kunne man starte insulinbehandling mot diabetes i Skandinavia. Senere, grunnla Hagedorn Nordisk Insulinlaboratorium (senere Novo Nordisk),[144] i tillegg til Steno Diabetes Senter, som ble et av de fremste diabetessykehusene i Europa. Krogh og Hagedorn sørget for hurtig levering av insulin til Norge. Haukeland sykehus behandlet for første gang pasienter med syreforgiftning i juni 1923, med gode resultater.[145]

Hans Christian Hagedorn lanserte det første langtidsvirkende insulinet i 1936.[146] Det var rundt denne tiden det ble klart at det finnes to store grupper diabetes – diabetes type 1 og diabetes type 2.[147]

I 1954 ble det oppdaget at skader på de små blodårene i øyne, nyrer og nerver hadde sammenheng med diabetes.[145]

Diabetes type 1 i Norge

[rediger | rediger kilde]

I Norge var det rundt 23 000 med diagnostisert diabetes type 1 i 2020,[18] tilsvarende 0,4 % av befolkningen. Rundt 400 barn- og ungdom under 18 år utvikler sykdommen hvert år. Siden 1970-årene har antallet tilfeller av diabetes type 1 hos barn og ungdom doblet seg.[148] I 1973 fikk 19 av 100 000 norske barn i alderen 0–14 år diabetes type 1. Antall årlige tilfeller økte mellom 1989 og 2009, og har ligget rundt 35 tilfeller per 100 000 etter dette. Det er betydelige, men uforklarte, geografiske forskjeller i forekomsten av diabetes type 1 i Norge. I 2013 var antall tilfeller dobbelt så høyt i Aust-Agder som i Oslo.[149] De fleste som får diabetes type 1 i Norge, har visse HLA-typer i kroppen, en variant av et HLA-gen som gir høyere risiko for diabetes type 1.[150] Rundt 30 % av befolkningen har disse «risikogenene», men bare 3 % utvikler diabetes type 1.[11]

Diabetesforbundet er en norsk interesseorganisasjon, stiftet i 1948.[151]

Behandling

[rediger | rediger kilde]

I 1960-årene var den vanligste behandlingsformen med insulin hos barn og unge én dose langtidsvirkende insulin om morgenen. Noen ganger også en dose hurtigvirkende insulin, noe som rundt 10 % fikk. I løpet av 1970-årene økte antall daglige injeksjoner med langtidsvirkende insulin fra én til to doser, samtidig som opp til 20 % av pasientene fikk hurtigvirkende insulin. Ti år senere, ble leger klar over at senskader av diabetes, som nyresvikt og blindhet kunne unngås – eller forsinkes – ved bedre blodsukkerregulering. For å få til dette, måtte det settes insulin oftere. I 1984 kom insulinpennen på markedet, og pasientene slapp å bruke glassprøyter som måtte kokes mellom hver gangs bruk. De første insulinpumpene ble kommersielt tilgjengelige på 1980-tallet.[152]

I 2001 ble insulinpumper brukt av rundt 9 % av barn og unge med diabetes i Norge. Tolv år senere, brukte 32 % (5 800) av alle med diabetes type 1 i Norge insulinpumpe.[153] I 2017 brukte 73 % av barn og ungdom pumpe.[154] Tall fra Nasjonalt Diabetesregister i Norge viste at 26–34 % av voksne med diabetes type 1 brukte insulinpumpe i 2022.[155]

I Norge ble blodprøver for å måle HbA1c tilgjengelig rundt 1980-årene. Frem til 2005 var målverdien for langtidsblodsukkeret (HbA1c) satt til å være lavere enn 7,5 %, med unntak av hos eldre personer, der målverdien var noe høyere. I 2009 senket helsedirektoratet målverdien til lavere enn 7 %, for å ytterligere redusere risikoen for diabeteskomplikasjoner (senskader).[156] Endringer gjort i 2016 definerer målverdien for HbA1c til rundt 7 %, tilsvarende 53 mmol/l.[157] I 2018 hadde 28 % av diabetikere med diabetes type 1 HbA1c under 53 mmol/l.[158] Fire år senere, i 2021, hadde andelen økt til 33 %.[159]

Selv om mange ikke når de langsiktige målene for god diabeteskontroll i Norge, forekommer det få alvorlige tilfeller av føling som følge av insulinsjokk. I 2014 rapporterte norske diabetesteam at rundt 10 % av voksne med diabetes type 1 i Norge hadde opplevd én alvorlig hypoglykemi det siste året, men det kan være underrapporteringer, fordi enkelte frykter at alvorlige følinger på grunn av feilbehandling med insulin kan føre til tap av førerretten. I 2001 ble 14 % av barn under 16 år med diabetes type 1 lagt inn på sykehus på grunn av føling, men årene senere har det vært et synkende antall innleggelser. I 2013 ble 5 % av barn under 16 innlagt på grunn av insulinsjokk.[160]

Pasienter med diabetes type 1 følges ofte opp i spesialhelsetjenesten, for eksempel gjennom medisinsk poliklinikk.[161] Det er vanlig med én til tre konsultasjoner i året.[162] Ved poliklinisk oppfølging av diabetes type 1, vurderes blodglukose eller vevsglukose-registreringen, pasient og diabetessykepleier (eller lege) setter nye mål for behandlingen og pasienten får informasjon og kan stille spørsmål. Noen av tingene som tas opp ved time til poliklinikk er konsekvenser av dårlig blodsukkerregulering, insulinbehov, kostholdsråd, rus, prevensjon, svangerskap, førerkort, tannhelse og ande forhold.[163] Det blir i tillegg til poliklinisk oppfølging gitt tilbud om opplæring ved lærings- og mestringssenter ved ulike sykehus.[164] Diabetes type 1-pasienter får spørsmål om de ønsker å melde seg inn i Norsk diabetesregister for voksne og Diabetes biobank.[163]

Insulinpumper i Norge kjøpes i store kvanta på anbud for 3–5 år av gangen.[165] Insulinpumpe og utstyr til denne dekkes for diabetikeren.[166]

Epidemiologi

[rediger | rediger kilde]

Mellom 5 og 10 % av alle med diabetes, har type 1.[167] Det er ukjent hvor mange som har diabetes globalt, men det anslås at rundt 80 000 barn utvikler sykdommen hvert år.[168] WHO oppgir at rundt 9 millioner hadde diabetes type 1 i 2017,[169] andre kilder anslår mellom 20 og 40 millioner.[149] I USA er antallet berørte personer estimert mellom én og tre millioner.[168][170] Det er omtrent ett nytt tilfelle per 100 000 innbygger hvert år i Øst-Asia og Latin-Amerika. I Skandinavia og Kuwait er tallet rundt 30 nye tilfeller per 100 000 innbygger hvert år.[171][172] Det er ofte flere tilfeller av diabetes type 1 i land lenger borte fra ekvator, sammenlignet med land nær ekvator.[173]

Antall tilfeller av diabetes type 1 per 100 000 innbygger varierer fra land til land. En studie publisert av BMC Public Health i 2015 undersøkte epidemiologien av diabetes type 1 hos unge voksne og voksne globalt.[174] I gruppen av unge voksne (i alderen 15–19), var den laveste forekomsten av diabetes type 1 i Mauritius, med 1,1 tilfeller per 100 000 innbygger i året.[175] Den høyeste forekomsten var i Estland, med 39,9 tilfeller per 100 000 innbygger i året.[176] I aldersgruppen 70–79 år ble den laveste forekomsten rapportert i Navarra, med 0,8 tilfeller per 100 000 innbygger i året.[177] Kronoberg hadde den høyeste forekomsten, med 55 tilfeller per 100 000 innbygger i året.[178]

Fordommer, myter og desinformasjon

[rediger | rediger kilde]

Det finnes flere fordommer og myter om diabetes type 1 i samfunnet.[179]

Mange kjenner ikke til forskjellen på diabetes type 1 og diabetes type 2. Diabetes 1 og 2 blir gjerne tenkt som, og omtalt som samme sykdom.[180] Diabetes type 1 kan ikke forebygges, mens type 2 i større grad er en livsstilssykdom, som til en viss grad kan forebygges gjennom vektreduksjon, kosthold og mosjon.[181] Noen tror at de som får diabetes type 1- og 2, ikke kan spise sukker, eller har spist for mye sukker. Det finnes også en myte om at man kan bli frisk fra diabetes gjennom trening og kosthold. Disse mytene stemmer ikke. En person med diabetes type 1 vil alltid ha insulinmangel, og trenger derfor å injisere syntetisk insulin for å dekke kroppens behov. Når kroppen behandles med insulin, kan man i prinsippet spise hva man vil, men det er anbefalt å følge de generelle kostholdsrådene på lik linje med de uten diabetes type 1.[182][183] Diabetes type 2, kan man til en viss grad bli «frisk» fra. Det er ikke mulig å bli kvitt sykdommen, men symptomene reduseres merkbart dersom man går ned i vekt, spiser sunt og er fysisk aktiv.[179]

Diabetes type 1 ble tidligere kalt sukkersyke, men dette defineres i 2022 som et foreldet begrep.[184][185] Enkeltpersoner og organisasjoner, blant annet Diabetesforbundet, har uttalt at begrepet sukkersyke bør kuttes helt ut, da de mener utrykket kan tolkes misvisende,[186] eller synes forvirrende.[8]

Sukkersyke-begrepet stammer fra en tid der kunnskapen var langt mer begrenset enn i dag, og der oppfatningen av sykdommen gjerne også hadde et moralistisk preg: 'Du har diabetes fordi du har spist for mye sukker.' Nå vet vi mye bedre: Det grunnleggende problemet – med diabetes type 1, diabetes type 2 og den mer ukjente varianten LADA – er ikke for mye sukker, men for lite og/eller for lite virksomt insulin. Diabetes er ikke en sukkersykdom, men en kompleks hormonell mangelsykdom.

Nina Rye, veileder på Diabeteslinjen

Noen mener det er feil å følge de generelle kostrådene dersom man har diabetes type 1.[187] Enkelte anbefaler heller å starte med lav-karbo, ketodietter og lignende. Karbohydrater er kroppens foretrukne energikilde, og karbohydratholdig mat dekker omtrent 45 % til 60 % av en persons kaloribehov hver dag.[188] Lavkarbodietter legger ofte opp til at man må spise mye proteiner og fett. Å spise fett- og proteinrik mat over lang tid, kan øke risikoen for hjerte- og nyresykdom i voksen alder.[189][190] Personer med diabetes har i utgangspunktet økt risiko for hjerte- og nyresykdom uten slike dietter, og er derfor heller anbefalt å følge et sunt, balansert kosthold, i tråd med nasjonale retningslinjer.[182]

Mange med diabetes type 1 synes det er vanskelig å være åpen om sykdommen sin på grunn av fordommer og myter. Diabetikere kan oppleve det som vanskelig å måle blodsukkeret eller sette insulin offentlig eller foran andre.[191] Dette kan skyldes diabetikerens egne fordommer om hva andre tenker, eller at det er ubehagelig når folk stirrer. Enkelte med diabetes type 1 har uttalt at de har fått spørsmål om de er «sprøytenarkoman» når de setter insulin,[192] andre at de har opplevd stirring eller andre negative reaksjoner.[193][194] Spørreundersøkelser har vist at mange som lever med diabetes type 1 er opptatt av å ikke skille seg ut. I rapporten Ungdom og diabetes – pedagogiske utfordringer i behandlingen, ble ungdom spurt hva de mente var det viktigste med å leve med diabetes. Ett av svarene i undersøkelsen var blant annet «at en kan leve normalt uten å skille seg ut».[195] På grunn av redselen for å skille seg ut, eller at det i noen situasjoner er flaut å avbryte aktiviteten for å tilføre kroppen karbohydrater, er det ikke uvanlig at personer med diabetes type 1 venter for lenge før de agerer når blodsukkeret synker raskt og er på vei mot hypoglykemi, eller ved begynnende eller svak hypoglykemi.[196]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ «Blue circle for diabetes» (PDF). idf.org. u.d. Arkivert fra originalen (PDF) 24. januar 2022. Besøkt 18. september 2022. 
  2. ^ «Diabetesordbok». Ascensia. u.d. Besøkt 11. august 2022. 
  3. ^ a b «Diabetes». www.who.int (på engelsk). World Health Organization. u.d. Besøkt 14. august 2022. «Type 1 diabetes cannot currently be prevented.» 
  4. ^ Vaaler mfl, s. 39
  5. ^ Lucier, Jessica (2022). «Diabetes Mellitus Type 1». StatPearls. StatPearls Publishing. PMID 29939535. Besøkt 2. november 2022. 
  6. ^ a b Stene, Lars Christian Mørch; Gulseth, Hanne Løvdal (30. juni 2014). «Diabetes». Folkehelseinstituttet (på norsk). Besøkt 14. august 2022. «I Norge hadde personer som fikk type 1-diabetes før 15 års alder en totaldødelighetsrate i de neste 15-20 årene som var 3,6 ganger høyere enn i den generelle befolkningen.» 
  7. ^ Op de Beeck, Anne; Eizirik, Decio L. (29. mars 2016). «Viral infections in type 1 diabetes mellitus--why the β cells?». Nature Reviews. Endocrinology. 5. 12: 263–273. ISSN 1759-5037. PMC 5348720 Åpent tilgjengelig. PMID 27020257. doi:10.1038/nrendo.2016.30. Besøkt 22. desember 2022. 
  8. ^ a b Journalist, Nina Hernæs (15. februar 2022). «Ber helsepersonell slutte å kalle det «sukkersyke»». sykepleien.no. Besøkt 14. august 2022. 
  9. ^ Åsvold, Bjørn Olav (19. mai 2022). «diabetes type 1». Store medisinske leksikon. Besøkt 14. august 2022. 
  10. ^ «Symptoms & Causes of Diabetes | NIDDK». National Institute of Diabetes and Digestive and Kidney Diseases (på engelsk). Besøkt 9. august 2022. 
  11. ^ a b Christophersen, s. 21
  12. ^ Brønstad mfl, s. 392
  13. ^ Jorfald, Tuva (14. november 2011). «Mange har diabetes uten å vite det». NRK. Besøkt 10. august 2022. 
  14. ^ «Diabetes type 1». NHI.no. 18. mars 2022. Besøkt 9. august 2022. 
  15. ^ a b c «Diabetes type 1». www.apotek1.no. u.d. Besøkt 10. august 2022. 
  16. ^ Hörber, Sebastian; Hudak, Sarah; Kächele, Martin; Overkamp, Dietrich; Fritsche, Andreas; Häring, Hans-Ulrich; Peter, Andreas; Heni, Martin (24. september 2018). «Unusual high blood glucose in ketoacidosis as first presentation of type 1 diabetes mellitus». Endocrinology, Diabetes & Metabolism Case Reports. 2018: 18–0094. ISSN 2052-0573. PMC 6169544 Åpent tilgjengelig. PMID 30306778. doi:10.1530/EDM-18-0094. Besøkt 6. oktober 2022. 
  17. ^ Sykepleieboken 1, s. 382
  18. ^ a b c Klinisk sykepleie 1, s. 532
  19. ^ Skrivarhaug, Torild mfl (september 2022). «Årsrapport 2021» (PDF). Barnediabetesregisteret. s. 3. Besøkt 29. desember 2022. «Andelen barn med diabetes ketoacidose ved diagnosetidspunktet har økt fra 28% i 2020 til 32%» 
  20. ^ Åsvold, Bjørn Olav (19. mai 2022). «diabetes type 1». Store medisinske leksikon. Besøkt 9. august 2022. 
  21. ^ Kondĕlková, Katerina; Vokurková, Doris; Krejsek, Jan; Borská, Lenka; Fiala, Zdenĕk; Ctirad, Andrýs (2010). «Regulatory T cells (TREG) and their roles in immune system with respect to immunopathological disorders». Acta Medica (Hradec Kralove). 2. 53: 73–77. ISSN 1211-4286. PMID 20672742. doi:10.14712/18059694.2016.63. Besøkt 22. desember 2022. 
  22. ^ Bluestone, Jeffrey A.; Buckner, Jane H.; Fitch, Mark; Gitelman, Stephen E.; Gupta, Shipra; Hellerstein, Marc K.; Herold, Kevan C.; Lares, Angela; Lee, Michael R. (25. november 2015). «Type 1 diabetes immunotherapy using polyclonal regulatory T cells». Science Translational Medicine. 315. 7: 315ra189. ISSN 1946-6242. PMC 4729454 Åpent tilgjengelig. PMID 26606968. doi:10.1126/scitranslmed.aad4134. Besøkt 17. desember 2022. 
  23. ^ Undlien*, Dag E.; Joner, Geir; Dahl-Jørgensen, Knut; Rønningen, Kjersti Skjold; Nicol-Smith, Louise; Torjesen, Peter A.; Søvik, Oddmund; Barnediabetes, Norsk studiegruppe for (30. september 2000). «Genetisk og immunologisk risiko for type 1-diabetes – erfaringer fra en intervensjonsstudie». Tidsskrift for Den norske legeforening. ISSN 0029-2001. Besøkt 29. september 2022. 
  24. ^ Christophersen, s. 27
  25. ^ Åsvold, Bjørn Olav (19. mai 2022). «diabetes type 1». Store medisinske leksikon. Besøkt 29. september 2022. 
  26. ^ Olafsen, Thomas (27. november 2014). «Virus mulig årsak til type 1 diabetes». forskning.no (på norsk). Universitetet i Oslo. Besøkt 12. august 2022. 
  27. ^ Spilling, Turid G. (7. desember 2021). «Virusfunn gir optimisme». www.diabetes.no (på norsk). Besøkt 12. august 2022. 
  28. ^ Spilling, Turid G. (7. desember 2021). «Virusfunn gir optimisme». www.diabetes.no (på norsk). Besøkt 12. august 2022. «Resultatet viste at samtlige av personene med nyoppdaget diabetes hadde enterovirus i betacellene. Virusene som ble funnet hører alle til samme virusfamilie. I kontrollgruppen ble det funnet hos to av personene.» 
  29. ^ DiMeglio, Linda A; Evans-Molina, Carmella; Oram, Richard A (1. juni 2018). «Type 1 diabetes». The Lancet. 10138 (på engelsk). 391: 2449–2462. doi:10.1016/S0140-6736(18)31320-5. Besøkt 8. januar 2023. 
  30. ^ Repaske, David R. (1. september 2016). «Medication‐induced diabetes mellitus». Pediatric Diabetes. 6 (på engelsk). 17: 392–397. ISSN 1399-543X. doi:10.1111/pedi.12406. Besøkt 4. september 2022. 
  31. ^ Bogsrud, Martin Prøven; Reikvam, Åsmund; Retterstøl, Kjetil (25. juni 2013). «Behandling med statiner». Tidsskrift for Den norske legeforening. ISSN 0029-2001. doi:10.4045/tidsskr.12.0825. Besøkt 4. september 2022. 
  32. ^ «Diabetes type 1». www.helsenorge.no (på norsk). Helsedirektoratet. 26. november 2018. Besøkt 12. august 2022. 
  33. ^ Vaaler mfl, s. 34
  34. ^ «Diagnostikk av diabetes, risikovurdering og oppfølging av personer med høy risiko for å utvikle diabetes». Helsedirektoratet (på norsk). 16. mars 2021. Besøkt 12. august 2022. «Diagnosen diabetes stilles ved: HbA1c ≥48 mmol/mol (≥6,5 %), eller fastende glukose i plasma ≥7,0 mmol/L, og/eller glukose ≥11,1 mmol/L to timer etter en glukosebelastningstest» 
  35. ^ Løvås, Kristian; Husebye, Eystein (2017). Endokrinologi. no: Gyldendal akademisk. s. 49. ISBN 9788205502222. 
  36. ^ «HbA1c som diagnostikum for diabetes» (PDF). Helsedirektoratet. 6. september 2012. Besøkt 8. januar 2023. 
  37. ^ Borthen, s. 12
  38. ^ «Hvilke typer insulin finnes?». www.diabetes.no (på norsk). 28. april 2022. Besøkt 14. august 2022. «Vi skiller mellom to hovedtyper insulin: langtidsvirkende (basal) og hurtigvirkende (bolus).» 
  39. ^ Christophersen, s. 57
  40. ^ «Behandling med insulin». www.diabetes.no (på norsk). 11. mars 2021. Besøkt 9. august 2022. 
  41. ^ Christophersen, s. 52
  42. ^ Christophersen, s. 20
  43. ^ Borthen, s. 16
  44. ^ «Accu-Chek Mobile». Accu-Chek (på norsk). u.d. Besøkt 4. oktober 2022. 
  45. ^ Christophersen, s. 121
  46. ^ «Insulinpumper og sensorer». www.diabetes.no (på norsk). 25. april 2022. Besøkt 22. august 2022. 
  47. ^ «The Basics of Continuous Glucose Monitoring (CGM) – Diabetes Educators Calgary». www.diabeteseducatorscalgary.ca. Besøkt 22. august 2022. 
  48. ^ Hanås, s. 100
  49. ^ Borthen, s. 23
  50. ^ Christophersen, s. 124
  51. ^ «Egenmåling av blodsukker og bruk av kontinuerlig vevsglukosemåling ved diabetes type 1». Helsedirektoratet (på norsk). 9. august 2022. Besøkt 22. august 2022. 
  52. ^ Christophersen, s. 125
  53. ^ Klinisk sykepleie 1, s. 536
  54. ^ Bjørgaas, Marit (30. august 2000). «Hypoglykemi – en fryktet komplikasjon ved diabetes». Tidsskrift for Den norske legeforening. ISSN 0029-2001. Besøkt 25. september 2022. 
  55. ^ «Hypoglycemia – Hormonal and Metabolic Disorders». Merck Manuals Consumer Version (på engelsk). september 2022. Besøkt 25. september 2022. 
  56. ^ «The Dangers of Skipping Meals With Diabetes». Cleveland Clinic (på engelsk). 9. mars 2021. Besøkt 25. september 2022. 
  57. ^ «Blood Sugar and Exercise | ADA». diabetes.org. Besøkt 25. september 2022. 
  58. ^ Östenson, C. G.; Geelhoed-Duijvestijn, P.; Lahtela, J.; Weitgasser, R.; Markert Jensen, M.; Pedersen-Bjergaard, U. (2014). «Self-reported non-severe hypoglycaemic events in Europe». Diabetic Medicine: A Journal of the British Diabetic Association. 1. 31: 92–101. ISSN 1464-5491. PMC 4232857 Åpent tilgjengelig. PMID 23796113. doi:10.1111/dme.12261. Besøkt 5. oktober 2022. 
  59. ^ Vaaler mfl, s. 119
  60. ^ «Hyperglykemisk ketoacidose». lvh.no. Besøkt 25. september 2022. 
  61. ^ «Høyt blodsukker (hyperglykemi) ved diabetes type 1». NHI.no. 8. desember 2020. Besøkt 25. september 2022. 
  62. ^ a b Christophersen, s. 173
  63. ^ Vaaler mfl, s. 132
  64. ^ Sykepleieboken 1, s. 380
  65. ^ «Høyt blodsukker (hyperglykemi)». www.diabetes.no (på norsk). 25. mars 2022. Besøkt 9. august 2022. 
  66. ^ Christophersen, s. 23
  67. ^ Hanås, s. 24
  68. ^ Os, Ingrid (19. april 2022). «nyreterskel». Store medisinske leksikon. Besøkt 29. september 2022. 
  69. ^ a b c Klinisk sykepleie 1, s. 534
  70. ^ Kvam, Merethe (10. august 2021). «Glykemisk indeks». NHI.no. Besøkt 17. desember 2022. 
  71. ^ Christophersen, s. 185
  72. ^ Brønstad mfl, s. 393
  73. ^ «HbA1c». NHI.no. 26. april 2021. Besøkt 18. september 2022. 
  74. ^ Christophersen, s. 131
  75. ^ «Insulinbehandling og behandlingsmål ved diabetes type 1». Helsedirektoratet (på norsk). 14. september 2016. Besøkt 4. oktober 2022. 
  76. ^ Borthen, s. 29
  77. ^ Klinisk sykepleie 1, s. 539
  78. ^ Hanås, s. 116
  79. ^ Hanås, s. 163
  80. ^ Borthen, s. 39
  81. ^ Glomstad, Atle Egil Knoff (22. september 2021). «Darsi gikk fra type 1 til type 2». www.diabetes.no (på norsk). Besøkt 15. september 2022. «Vi vet at en del personer med diabetes type 1, ganske mange faktisk, bevarer noe insulinproduksjon i mange år etter diagnosen.» 
  82. ^ Hanås, s. 201
  83. ^ Hanås, s. 262
  84. ^ Hanås, s. 264
  85. ^ «Fysisk aktivitet ved diabetes type 1». Helsedirektoratet (på norsk). 14. september 2016. Besøkt 22. september 2022. «Ved fysisk aktivitet og diabetes type 1 vil respons på blodglukose avhenge av blodglukosenivået i utgangspunktet, av matinntak, treningsintensitet, tid siden siste insulininjeksjon og av type insulin» 
  86. ^ «Aktivitet og trening». www.diabetes.no (på norsk). 7. mars 2022. Besøkt 22. september 2022. 
  87. ^ «Fysisk aktivitet ved diabetes type 1». Helsedirektoratet (på norsk). 14. september 2016. Besøkt 22. september 2022. 
  88. ^ «Needlle-fritt insulin Jet administrasjonssystem». InsuJet (på norsk). u.d. Arkivert fra originalen 2. oktober 2022. Besøkt 2. oktober 2022. 
  89. ^ Hanås, s. 129
  90. ^ Hanås, s. 117
  91. ^ Singh, Amar (15. januar 2019). «i-Port Injection Port». diabetes.co.uk (på engelsk). Besøkt 26. desember 2022. 
  92. ^ «Accu-Fine pennekanyler – skånsom for huden din». Lev med diabetes.no. 5. juni 2022. Besøkt 2. oktober 2022. 
  93. ^ Amorese, Gabriella; Lombardo, Carlo; Tudisco, Antonella; Iacopi, Sara; Menonna, Francesca; Marchetti, Piero; Vistoli, Fabio; Boggi, Ugo (2020). «Induction and Immunosuppressive Management of Pancreas Transplant Recipients». Current Pharmaceutical Design. 28. 26: 3425–3439. ISSN 1873-4286. PMID 32351176. doi:10.2174/1381612826666200430111620. Besøkt 6. oktober 2022. 
  94. ^ Egge, Julie Haugen (5. september 2022). «Håper denne tabletten skal løse insulinbehovet for diabetikere». NRK. Besøkt 6. september 2022. 
  95. ^ Borthen, s. 42
  96. ^ «Type 1 complications». DiabetesCanadaWebsite (på engelsk). u.d. Besøkt 18. september 2022. 
  97. ^ Hanås, s. 329
  98. ^ a b DiMeglio, Linda A. Evans-Molina, Carmella. & Oram, Richard A (28. juli 2019). «Type 1 diabetes». National Libary of Medicine. Besøkt 13. august 2022. 
  99. ^ Brownlee M, Aiello LP, Sun JK, Cooper ME, Feldman EL, Plutzky J, Boulton AJ (2020). "Complications of Diabetes Mellitus". Williams Textbook of Endocrinology. Elsevier. s. 1438–1524.
  100. ^ Karlsen, Håvard (11. juli 2022). «– Ikke gjør samme feilen som meg». www.bt.no. Besøkt 2. oktober 2022. «Samtidig viser studier at av de som har hatt diabetes i mer enn 20 år, vil nesten alle med type 1 og over 77 prosent av de med type 2, utvikle en viss grad av retinopati.» 
  101. ^ Klinisk sykepleie 1, s. 535
  102. ^ Huxley, Rachel R.; Peters, Sanne A. E.; Mishra, Gita D.; Woodward, Mark (1. mars 2015). «Risk of all-cause mortality and vascular events in women versus men with type 1 diabetes: a systematic review and meta-analysis». The Lancet Diabetes & Endocrinology. 3 (på English). 3: 198–206. ISSN 2213-8587. PMID 25660575. doi:10.1016/S2213-8587(14)70248-7. Besøkt 13. august 2022. «Women with type 1 diabetes have a roughly 40% greater excess risk of all-cause mortality, and twice the excess risk of fatal and nonfatal vascular events, compared with men with type 1 diabetes.» 
  103. ^ Chen, Hsin-Shui; Su, Li-Ting; Lin, Shinn-Zong; Sung, Fung-Chang; Ko, Ming-Chung; Li, Chung-Yi (1. januar 2012). «Increased Risk of Urinary Tract Calculi Among Patients With Diabetes Mellitus—A Population-based Cohort Study». Urology. 1 (på English). 79: 86–92. ISSN 0090-4295. doi:10.1016/j.urology.2011.07.1431. Besøkt 14. september 2022. 
  104. ^ «10.1 Urinveisinfeksjon». Helsebiblioteket (på norsk). Besøkt 30. desember 2022. 
  105. ^ «Diabetisk nefropati». NHI.no. 18. mars 2019. Besøkt 14. september 2022. 
  106. ^ James, Rebecca; Hijaz, Adonis (14. august 2014). «Lower Urinary Tract Symptoms in Women with Diabetes Mellitus: A Current Review». Current Urology Reports. 10 (på engelsk). 15: 440. ISSN 1534-6285. doi:10.1007/s11934-014-0440-3. Besøkt 14. september 2022. 
  107. ^ «Søvn». www.diabetes.no (på norsk). Besøkt 19. september 2022. 
  108. ^ «SLEEP – Sleep, Glucose, and Daytime Functioning in Youth with Type 1 Diabetes». web.archive.org. 26. september 2016. Arkivert fra originalen 26. september 2016. Besøkt 19. september 2022. 
  109. ^ «Dårlig nattesøvn påvirker blodsukkeret». NHI.no. 10. januar 2012. Besøkt 19. september 2022. 
  110. ^ Sykepleieboken 1, s. 703
  111. ^ a b c «Sexual Dysfunction in Women». Diabetes.co.uk (på engelsk). 15. januar 2019. Besøkt 14. september 2022. 
  112. ^ Pilskog, Sturla (1. september 2020). «Når utløsningen aldri kommer». lommelegen.no (på norsk). Besøkt 14. september 2022. 
  113. ^ Grünfeld, Berthold (13. juni 2022). «ejakulasjon». Store medisinske leksikon. Besøkt 14. september 2022. 
  114. ^ Wiig, Frøy Lode (9. februar 2021). «– Kvinner med diabetes må få god prevensjonsoppfølging». www.diabetes.no (på norsk). Besøkt 18. september 2022. 
  115. ^ Hanås, s. 299
  116. ^ Escobar-Morreale, Héctor F.; Roldán, Belén; Barrio, Raquel; Alonso, Milagros; Sancho, José; de la Calle, Hermenegildo; GarcÍa-Robles, Rafael (1. november 2000). «High Prevalence of the Polycystic Ovary Syndrome and Hirsutism in Women with Type 1 Diabetes Mellitus1». The Journal of Clinical Endocrinology & Metabolism. 11. 85: 4182–4187. ISSN 0021-972X. doi:10.1210/jcem.85.11.6931. Besøkt 14. september 2022. 
  117. ^ «Hyperandrogenism and Polycystic Ovary Syndrome in Women with Type 1 Diabetes Mellitus». academic.oup.com. 1. april 2007. doi:10.1210/jc.2006-2641. Besøkt 14. september 2022. 
  118. ^ «Autoimmune Diseases». medlineplus.gov. u.d. Besøkt 14. september 2022. «And if you have one autoimmune disease, you are more likely to get another.» 
  119. ^ Stenersen, Tove (10. desember 2013). «Autoimmune sykdommer og framtidig forskning». Dagsavisen (på norsk). Besøkt 14. september 2022. «Mange autoimmune sykdommer ligner på hverandre, og hvis du først har én autoimmun sykdom er det økt sannsynlighet for å få en til.» 
  120. ^ «Følgesykdommer». www.diabetes.no (på norsk). 7. mars 2022. Besøkt 14. september 2022. 
  121. ^ a b Atkinson MA, Mcgill DE, Dassau E, Laffel L (2020). "Type 1 diabetes mellitus". Williams Textbook of Endocrinology. Elsevier. s. 1403–1437.
  122. ^ a b DiMeglio, Linda A.; Evans-Molina, Carmella; Oram, Richard A. (16. juni 2018). «Type 1 diabetes». The Lancet. 10138 (på English). 391: 2449–2462. ISSN 0140-6736. PMID 29916386. doi:10.1016/S0140-6736(18)31320-5. Besøkt 14. september 2022. 
  123. ^ Vaaler mfl, s. 191
  124. ^ a b Elfström, P.; Sundström, J.; Ludvigsson, J. F. (1. november 2014). «Systematic review with meta-analysis: associations between coeliac disease and type 1 diabetes». Alimentary Pharmacology & Therapeutics. 10 (på engelsk). 40: 1123–1132. doi:10.1111/apt.12973. Besøkt 13. august 2022. 
  125. ^ Vaaler mfl, s. 203
  126. ^ «Diabetes og tenner». Diabetes Wellness Norge. 12. juni 2017. Besøkt 18. september 2022. 
  127. ^ «Diabetes og tenner» (PDF). tannlegeforeningen.no. u.d. Besøkt 18. september 2022. 
  128. ^ Kolltveit, Kristin M (8. juli 2021). «Diabetes og oral helse: Har vi glemt munnen?». www.diabetes.no (på norsk). Besøkt 18. september 2022. 
  129. ^ «Munntørrhet». NHI.no. 7. desember 2021. Besøkt 18. september 2022. 
  130. ^ «Tannkjøttbetennelse». NHI.no. 7. desember 2021. Besøkt 18. september 2022. 
  131. ^ «Diabetes og tannhelse». Christiania Tannlegesenter Oslo. 25. august 2015. Besøkt 18. september 2022. 
  132. ^ Roy, Tapash; Lloyd, Cathy E. (1. oktober 2012). «Epidemiology of depression and diabetes: A systematic review». Journal of Affective Disorders (på engelsk). 142: S8–S21. ISSN 0165-0327. doi:10.1016/S0165-0327(12)70004-6. Besøkt 13. august 2022. 
  133. ^ Langeland, Ane Wilhelmsen (September 2022). «Frisk eller syk?». Diabetes. Diabetesforbundet: 66. ISSN 1502-1424. 
  134. ^ Hanssen, Kristian F. (2018). Historien om diabetes 1948-2018. s. 25. «Grekerne var de første til å kalle det diabetes – som betyr sug, altså at kroppen har et sug for å kvitte seg med vann, som igjen betyr at urinmengden blir stor, med en voldsom tørste som fører til at kroppen forfaller.» 
  135. ^ Krogvold, Lars (2018). «Fra antikken til oppdagelsen av insulin». www.diabetes.no (på norsk). Besøkt 8. januar 2023. 
  136. ^ a b c d Historien om diabetes 1948-2018.; side 25
  137. ^ Vecchio, Ignazio; Tornali, Cristina; Bragazzi, Nicola Luigi; Martini, Mariano (23. oktober 2018). «The Discovery of Insulin: An Important Milestone in the History of Medicine». Frontiers in Endocrinology. 9: 613. ISSN 1664-2392. doi:10.3389/fendo.2018.00613. Besøkt 8. januar 2023. 
  138. ^ «The History of a Wonderful Thing We Call Insulin | ADA». diabetes.org. 1. juli 2019. Besøkt 8. januar 2023. 
  139. ^ Diem, P.; Ducluzeau, P. H.; Scheen, A. (1. januar 2022). «The discovery of insulin». Diabetes Epidemiology and Management (på engelsk). 5: 100049. ISSN 2666-9706. doi:10.1016/j.deman.2021.100049. Besøkt 23. august 2022. 
  140. ^ Hall, Kersten (11. januar 2022). «The discovery of insulin: a story of monstrous egos and toxic rivalries». The Conversation (på engelsk). Besøkt 23. august 2022. 
  141. ^ «100 years of insulin». Diabetes UK (på engelsk). u.d. Besøkt 23. august 2022. 
  142. ^ Christophersen, s. 56
  143. ^ Hernæs, Nina (23. januar 2022). «I år er det 100 år siden Leonard Thompson sto opp fra de døde». sykepleien.no. Besøkt 23. august 2022. 
  144. ^ Hernæs, Nina (15. februar 2022). «Første dose insulin i Norge ble gitt i 1923». sykepleien.no. Besøkt 23. august 2022. 
  145. ^ a b Historien om diabetes 1948-2018.; side 26
  146. ^ John R. White, Jr. (14. mai 2014). «A Brief History of the Development of Diabetes Medications». National Libary of Medicine. Besøkt 23. august 2022. 
  147. ^ Higuera, Valencia (17. juni 2020). «History of diabetes: early science, early treatment, insulin». www.medicalnewstoday.com (på engelsk). Medical News Today. Besøkt 23. august 2022. 
  148. ^ Stene, Lars Christian Mørch; Gulseth, Hanne Løvdal (30. juni 2014). «Diabetes». Folkehelseinstituttet (på norsk). Besøkt 14. august 2022. 
  149. ^ a b Christophersen, s. 22
  150. ^ Vartdal, Frode (20. mars 2020). «HLA-assosierte sykdommer». Store medisinske leksikon (på norsk). Besøkt 4. januar 2023. 
  151. ^ «Vårt formål og strategi». www.diabetes.no (på norsk). 7. mars 2022. Besøkt 7. september 2022. 
  152. ^ «Insulin 100 år». www.novonordisk.no. Besøkt 4. januar 2023. 
  153. ^ Christophersen, s. 119
  154. ^ Historien om diabetes 1948-2018.; side 52
  155. ^ Sortland, Veronica; Kasén, Anne (30. mars 2022). «Diabetessykepleieres erfaringer med pasientopplæring i insulinpumpebehandling». Norwegian Journal of Clinical Nursing/ Sykepleien Forskning: 1–15. ISSN 1890-2936. doi:10.4220/Sykepleienf.2021.87861. Besøkt 28. september 2022. 
  156. ^ Historien om diabetes 1948-2018.; side 10
  157. ^ «Tabell som viser HbA1c målt i mmol/mol versus %» (PDF). Helsedirektoratet. u.d. Besøkt 23. august 2022. 
  158. ^ «SKDE – Kvalitetsregistre (Andel med HbA1C ≤ 53 mmol/mol (2021))». www.skde.no. u.d. Arkivert fra originalen 28. september 2022. Besøkt 28. september 2022. 
  159. ^ «SKDE – Kvalitetsregistre (Andel med HbA1C ≤ 53 mmol/mol (2021))». www.skde.no. u.d. Arkivert fra originalen 28. september 2022. Besøkt 28. september 2022. 
  160. ^ Christophersen, s. 148
  161. ^ «Medisinsk poliklinikk og dageining». Helse Bergen (på norsk nynorsk). u.d. Besøkt 13. september 2022. 
  162. ^ Klinisk sykepleie 1, s. 542
  163. ^ a b «Poliklinisk oppfølging av unge vaksne med diabetes». Helse Bergen (på norsk nynorsk). u.d. Besøkt 13. september 2022. 
  164. ^ «Oppfølging, utredning og organisering av diabetesomsorgen». Helsedirektoratet (på norsk). 14. september 2016. Besøkt 13. september 2022. 
  165. ^ Christophersen, s. 110
  166. ^ «Riktig bruk av insulinpumpe». www.apotek1.no. u.d. Besøkt 30. september 2022. 
  167. ^ Daneman, Denis (11. mars 2006). «Type 1 diabetes». The Lancet. 9513 (på English). 367: 847–858. ISSN 0140-6736. PMID 16530579. doi:10.1016/S0140-6736(06)68341-4. Besøkt 9. august 2022. 
  168. ^ a b Jane L. Chiang, M. Sue Kirkman, Lori M.B. Laffel, & Anne L. Peters (12. juni 2014). «Type 1 Diabetes Through the Life Span: A Position Statement of the American Diabetes Association». National Libary of Medicine. Besøkt 9. august 2022. 
  169. ^ «Diabetes». www.who.int (på engelsk). World Health Organization. 16. september 2022. Besøkt 9. oktober 2022. 
  170. ^ «Fast Facts – Data and Statistics About Diabetes | American Diabetes Association». professional.diabetes.org. u.d. Arkivert fra originalen 22. juni 2022. Besøkt 9. august 2022. 
  171. ^ WHO (2016). «Global report on Diabetes» (PDF). World Health Organization: 26–27. ISBN 978 92 4 156525 7 – via http://apps.who.int/. 
  172. ^ Skyler, Jay (8. mars 2012). Atlas of Diabetes (på engelsk). Springer Science & Business Media. s. 67–68. ISBN 978-1-4614-1028-7. 
  173. ^ «Type 1 diabetes – Symptoms and causes». Mayo Clinic (på engelsk). 14. juli 2022. Besøkt 14. august 2022. «The number of people who have type 1 diabetes tends to be higher as you travel away from the equator.» 
  174. ^ Diaz-Valencia, Paula A.; Bougnères, Pierre; Valleron, Alain-Jacques (17. mars 2015). «Global epidemiology of type 1 diabetes in young adults and adults: a systematic review». BMC Public Health. 1. 15: 255. ISSN 1471-2458. PMC 4381393 Åpent tilgjengelig. PMID 25849566. doi:10.1186/s12889-015-1591-y. Besøkt 28. august 2022. 
  175. ^ «Incidence of IDDM In Mauritian Children and Adolescents From 1986 to 1990». diabetesjournals.org. 1. desember 1993. Besøkt 28. august 2022. 
  176. ^ Kalits, I.; Podar, T. (1. juni 1990). «Incidence and prevalence of Type 1 (insulin-dependent) diabetes in Estonia in 1988». Diabetologia. 6 (på engelsk). 33: 346–349. ISSN 1432-0428. doi:10.1007/BF00404638. Besøkt 28. august 2022. 
  177. ^ «Differences by age and gender in the incidence of type 1 diabetes in Navarre, Spain (2009-2011)». europepmc.org. 27. februar 2013. Besøkt 28. august 2022. 
  178. ^ Thunander, M.; Petersson, C.; Jonzon, K.; Fornander, J.; Ossiansson, B.; Torn, C.; Edvardsson, S.; Landin-Olsson, M. (1. november 2008). «Incidence of type 1 and type 2 diabetes in adults and children in Kronoberg, Sweden». Diabetes Research and Clinical Practice. 2 (på engelsk). 82: 247–255. ISSN 0168-8227. doi:10.1016/j.diabres.2008.07.022. Besøkt 28. august 2022. 
  179. ^ a b «Myter og misforståelser». www.diabetes.no (på norsk). 11. mars 2021. Besøkt 2. oktober 2022. 
  180. ^ «Bekjemp fordommene!». www.bt.no. 3. november 2003. Besøkt 2. oktober 2022. 
  181. ^ Istad, Helge (19. april 2016). «Diabetes og hjertesykdom». LHL (på norsk). Besøkt 2. oktober 2022. 
  182. ^ a b «Kostrådene for deg med diabetes». www.diabetes.no (på norsk). 25. november 2020. Besøkt 2. oktober 2022. 
  183. ^ «Kostrådene». Helsedirektoratet (på norsk). u.d. Besøkt 2. oktober 2022. 
  184. ^ Åsvold, Bjørn Olav (19. mai 2022). «diabetes type 1». Store medisinske leksikon. Besøkt 14. august 2022. «Også kjent som (...) sukkersyke, men det anses nå som et foreldet begrep» 
  185. ^ «sukkersyke, sukkersjuke». ordbokene.no (på norsk). Bokmålsordboka og Nynorskordboka. u.d. Besøkt 14. august 2022. 
  186. ^ «Nei, jeg har ikke spist for mye sukker!». Lev med diabetes.no. 28. august 2014. Besøkt 14. august 2022. 
  187. ^ Husø, Nina (27. september 2020). «– Jeg har diabetes 1. Jeg følger ikke Diabetesforbundets kostråd». Caluna.no. Besøkt 2. oktober 2022. 
  188. ^ Kvam, Merethe (14. mars 2022). «Karbohydrater». NHI.no. Besøkt 22. desember 2022. 
  189. ^ Lagiou, Pagona; Sandin, Sven; Lof, Marie; Trichopoulos, Dimitrios; Adami, Hans-Olov; Weiderpass, Elisabete (26. juni 2012). «Low carbohydrate-high protein diet and incidence of cardiovascular diseases in Swedish women: prospective cohort study». BMJ (Clinical research ed.). 344: e4026. ISSN 1756-1833. PMC 3383863 Åpent tilgjengelig. PMID 22735105. doi:10.1136/bmj.e4026. Besøkt 22. desember 2022. 
  190. ^ Sigurd (2. mars 2022). «Keto-diett er bare sunt i korte perioder | Hjertevakten». hjertevakten.no. Besøkt 2. oktober 2022. 
  191. ^ Ferguson, Katherine (9. november 2015). «Slik lever ungdom med diabetes». Helgelendingen (på norsk). Bergensavisen. Besøkt 2. oktober 2022. 
  192. ^ Øren, Ragnar (2019). «Diabetes i samfunnet» (PDF). NTNU. s. 2. Besøkt 2. oktober 2022. 
  193. ^ «Do you inject in public? I'm embarrassed.». Diabetes Daily Forums (på engelsk). 8. februar 2017. Besøkt 2. oktober 2022. 
  194. ^ «Accusations of drug use, judged by food police, are just some of the daily challenges of diabetes». ABC News (på engelsk). 16. juli 2020. Besøkt 2. oktober 2022. 
  195. ^ Graue, Marit; Søvik, Oddmund (2000). «Ungdom og diabetes – pedagogiske utfordringer i behandlingen» (PDF). pediatrisk-endokrinologi.no. s. 55. Besøkt 2. oktober 2022. 
  196. ^ Christophersen, s. 160

Litteratur

[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Diabetes_type_1&oldid=24784370»