Diskusjon:Slaget ved Waterloo

Waterloo

Har hørt rykter om at det ikke skjedde i Waterloo, men i en annen by i nærheten, men siden HQ ble oppringt ved Waterloo ble det fastslått at det skjedde ved Waterloo. Noen fakta om dette?

Det kommer litt an på hva du mener med "en annen landsby i nærheten". Hoveddelen av slaget sto på jordene nedenfor Braine l'Allud. Skal du til slagplassen i dag (var der for noen år siden på en re-enactent), tar du tåget til Braine l'Allud, og det naturlige stedet å ta en øl etterpå et også Braine l'Allud, ikke Waterloo. På Napoleons tid var på den annen side Braine l*Allude knapt mer enn et par gårder, så det naturlige tettstedet å referere til var Waterloo. Her er et kart over slaget og området. Petter Bøckman (diskusjon) 2. mai 2015 kl. 18:03 (CEST)

200 år og full oversettelse

«Ingen annen begivenhet inntar en slik plass i den vestlige verdens militærhistorie som slaget ved Waterloo.

Forhenværende forsvarssjef Sverre Diesen (fra forord til boken Waterloo 1815 av Erik Bjørnskau).

I år er det 200 år siden slaget fant sted og jeg har tenkt å oversette artikkelen fra engelsk i sin helhet. I den forbindelser lurer jeg på om vi bør snu rekkefølgen på de involverte i infoboksen, så den tilsvarer samme artikkel på engelsk og fransk - dvs. Frankrike til venstre og koalisjonen til høyre. Noen (Kjetil Ree, Realismadder, PaulVIF, Øystein Liland, Finn Bjørklid, Ordensherre) som har synspunkter på det, eller andre forhold ved en full oversettelse? Tilsvarende artikkel på engelsk er merket god artikkel, så den bør være et greit utgangspunkt. Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 24. mar. 2015 kl. 19:00 (CET)

Hvor var det Napoleon fant sitt Waterloo? Nei, det høres greit ut det. I det politiske landskapet for betegnelsene høyre og venstre var noe tilfeldig, det har sin bakgrunn i plasseringen i det franske parlamentet. Om det er til høyre eller venstre her har vel ingen større verdi enn hva du selv finner best. Følg din egen følelse. Det er forøvrig en lang og omfangsrik artikkel, og den har mer enn nok med referanser, nesten i meste laget, kanskje du kan hoppe over noen, og selv boklista kunne gjerne ha vært kortere, kanskje det kan deles opp? --Finn Bjørklid (diskusjon) 25. mar. 2015 kl. 01:28 (CET)

Jeg har oversatt dette utsagnet: «the nearest-run thing you ever saw in your life» med «det nærmeste et tap han noen gang hadde sett», men det bør forbedres. Om noen har forslag tar jeg gjerne imot det, eller legg det inn direkte. Ulf Larsen (diskusjon) 22. apr. 2015 kl. 20:06 (CEST)

Om oversettelsen og endringer fra tilsvarende artikkel på engelskspråklig Wikipedia

• I utgangspunktet oversetter jeg alt, avsnitt for avsnitt. Om noe virker rart bør det følgelig være lett å sjekke med tilsvarende avsnitt i den engelskspråklige versjonen.
• Jeg har kun tilgang til tre bøker så langt, de to som er nevnt i litteratur på norsk, i tillegg har jeg fått tak i Waterloo av Tim Clayton. I hovedsak ser det ut til å være i samsvar med hva som står i den opprinnelige artikkelen.
• Har lagt til at angrep ikke var Napoléons eneste mulighet, han kunne også ført en forsvarskrig og forsøkt å utmatte og splitte de angripende koalisjonsstyrkene.
• Har disponert slaget i fem faser, i følge John Keegan er det vanlig blant historikerne å benytte en slik inndeling.
• Har fjernet endel sitater, syns det ble i overkant mye. Har også fjernet noen bilder jeg syns var lite egnet og jeg har tatt vekk faste størrelser på bildene.
• Dersom noen ønsker å legge inn bilder må de gjerne gjøre det, men jeg synes at de bør dekke ulike sider av slaget, ikke bare en samling heroiske menn med gevær, kanoner, hester og sverd
• Har fjernet all venstrejustering av bilder, selv om det kan se pent ut bidrar det til å vanskeliggjøre lesing.

Utfordringer ved oversettelsen

• I den engelske teksten brukes «skirmishers» en del, jeg har begynt å oversette det med «fortropper» men ser i John Keegans bok at det synes å oversettes med «snikskyttere». Med mindre noen har andre forslag kommer jeg til å endre til «snikskyttere».
• Stort sett har jeg brukt lokale navn på mindre enheter (som Royal Horse Guards), mens jeg på større enheter (som I. korps) bruker norsk. Når det gjelder britiske/franske enheter er jeg ikke helt konsekvent, det står f.eks 1st King's Dragoon Guards men 45. Régiment de Ligne. Skulle en vært helt konsekvent skulle det vel enten vært 45e Régiment de Ligne og 1st King's Dragoon Guards eller 45. Régiment de Ligne og1. King's Dragoon Guards. Som alt annet er dette åpent for diskusjon, men tanken er at det samsvarer med dels at vi benytter de normer språkrådet setter, dels at et navn skrives slik flest forventer å se det. Når det gjelder britiske enheter er vel mange vant til å lese om det, mens jeg har antatt at det ikke er så mange som er kjent med franske.
• Når det gjelder navn så forsøker jeg å føye til grad, i stedet for Ponsonby som det står i tilsvarende artikkel på engelsk så skriver jeg generalmajor Ponsonby, dog ikke ved gjentatt bruk av navnet, med mindre det er langt fra hverandre i teksten.

• • Skirmish betyr vel noe sånt som mindre trefning (kamphandlinger i mindre skala enn slag og bataljer) - ofte ved at patruljer får nærkontakt med fienden. Snikskyttere blir vel litt feil - ihvertfall som generell oversettelse av skirmishers. Fortropper er bedre, synes jeg. Et norsk begrep som kanskje også er dekkende er jeger (på tysk kalles disse soldatene jäger). Mvh --- Aldebaran (diskusjon) 3. mai 2015 kl. 14:17 (CEST)
    • Den er god, da lar jeg fortropper stå inntil videre. Det er selvfølgelig mulig å bruke betegnelsen jeger, men jeg er usikker på om det blir korrekt, uten at jeg har noe belegg for det så foresvever det meg at de opererer mer selvstendig. Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 4. mai 2015 kl. 16:39 (CEST)
    • Det er nå opprettet en egen artikkel om tiraljør og jeg har benyttet det som oversettelse for det engelske «skirmishers» og tilsvarende franske «tirailleurs». Ulf Larsen (diskusjon) 23. mai 2015 kl. 16:06 (CEST)

Jeg kommer til å fylle på listen over etterhvert som jeg gjør endringer i forhold til teksten jeg oversetter fra. Ulf Larsen (diskusjon) 1. mai 2015 kl. 16:00 (CEST)

Har fullført «grovoversettelse». Selv om artikkelen er oversatt fra tilsvarende på engelskspråklig Wikipedia har jeg fjernet en god del som jeg har ansett som mindre vesentlig, over 20 tusen tegn. Jeg har også gjort endel andre endringer, se listen over. I tillegg har jeg lagt til et par tekstbokser om styrkenes tilstand og taktikk under slaget, hensikten er å gjøre det lettere å forstå hendelsene. De to boksene har jeg endel arbeide igjen med, mye av grunnlaget er tatt fra John Keegans bok. I det videre arbeidet kommer jeg til å lese en grundig korrektur på hele teksten, utvide de to tekstboksene og gjennomgå ingressen. Jeg antar (ut fra egen erfaring) at ingressen er helt sentral, at mange kun leser den og at den derfor fortjener ekstra mye omtanke for å både dekke det vesentligste, samtidig som den er leselig, korrekt og ikke for lang. Alle innspill mottas fortsatt med takk og som jeg har nevnt over har jeg ikke noe eieforhold til denne teksten, jeg er som nevnt tidligere kun en amatør når det gjelder militærhistorie. Dersom det er større eller mindre tekstblokker som bør fjernes eller annet som bør endres så kom gjerne med innspill på det. Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 16. mai 2015 kl. 21:27 (CEST)

I forhold til artikkelen jeg har oversatt fra har jeg dels fjernet endel bilder (fordi jeg anså at det ble for mye/lite relevante) og dels flyttet endel bilder inn i to midstilte billedgallerier. Tanken bak de er at i stedet for å ha samme bilder til høyre i teksten, hvor de ved en bred skjerm «klumper seg», så sparer en plass på høyresiden ved å samle de slik. I tillegg kan enkeltbilder som henger sammen bedre presenteres i en sammenheng. Typisk synes jeg de seks bildene av de ledende generalene vist i seksjon for styrker gir mer sammenheng vist slik, enn hver for seg. Utvalget kan selvfølgelig diskuteres, prinsen av Oranien var f.eks ingen stor general, tanken bak å sette han der er som representant for de forenede Nederlandene som jo både stilte mye tropper og var det landet hvor slaget fant sted.

Tilsvarende billedgalleri har jeg begynt på i seksjon for forvrengte fremstillinger av slaget, men der bør det inn et par-tre bilder til. I tillegg til å vise bilder sammen for å lettere vise de større linjene så fungerer dette vel ganske bra både på små og store skjermer, så langt jeg har testet (alt fra Ipad til en bred ekstern skjerm). Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 23. mai 2015 kl. 17:50 (CEST)

Språk

Artikkelen må balanseres, er tydelig vinkla fra Engelsk side mht språk, ikke særlig leksikonaktig. 213.236.222.243 22. apr. 2015 kl. 20:11 (CEST)

Vel, den er jo i ferd med å oversettes fra engelsk så basis er foreløbig i tilsvarende på engelskspråklig Wikipedia. Så langt er det et par tilføyelser basert på Erik Bjørnskaus Waterloo 1815 og det kommer nok mer. Forøvrig mottas alle konkrete innspill med takk. Ulf Larsen (diskusjon) 22. apr. 2015 kl. 20:41 (CEST)

Lengde og tematikk

Artikkelen er etter mitt skjønn i lengste laget. Den nærmer seg en bok heller enn en artikkel. Jeg ville sett meg om etter unødig informasjon og personlighetskarateristikker å skrelle bort.

Jeg synes også artikkelen mangler litt forståelsen av Napoleonskrigenes taktikk. Kavaleri, artilleri og infanteri hadde et slags stein-saks-papir forhold til hverandre, og Napoleon hadde en utrolig teft for å koordinere styrkene sine slik at den rette enheten møtte fienden på det (for fienden) verst tenkelige tidspunktet. Ved Waterloo var Napoleon dårlig og lå i teltet mye av dagen og overlot mye av detaljene til sine generaler som ikke hadde samme lynskarpe forståelse. I tillegg hadde det regnet, og det var vanskelig å få det franske artilleriet i stilling på de gjørmete belgiske jordene. Petter Bøckman (diskusjon) 2. mai 2015 kl. 18:38 (CEST)

Jeg er dels enig i lengden og i forhold til artikkelen på engelsk har jeg allerede kuttet rundt 16 tusen tegn. Jeg har også tenkt å skjære vekk mer, blant annet sitater som selv jeg (som liker sitater) synes blir i meste laget. Samtidig synes jeg generelt at artikler kan være lange, så fremt ingressen er dekkende og selve innholdsfortegnelsen gir en god oversikt. Når det gjelder sistnevnte så har jeg blant annet endret den så den samstemmer med de fem faser som er vanlig å bruke blant historikere (ref. Keegan).

Innvendingen om manglende forståelse for datidens taktikk tror jeg er en verre nøtt å knekke. Jeg er jo en amatør på dette og kan kun bidra med oversettelse + sammenfatning av stoff jeg har lest meg opp på. Min tanke har vært å få en noenlunde brukbar artikkel på plass innen 18. juni, forhåpentligvis anbefalt, men av flere grunner har jeg ingen intensjon om å få dem fremmet som kandidat til utmerket artikkel.

Uansett er jeg takknemlig for alt jeg får av kritikk og bidrag. Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 2. mai 2015 kl. 19:10 (CEST)

Kavaleriangrep

Jeg har pyntet litt og skrellet litt mer, men sliter litt med kavaleriangrepene. Det ser ut til at siden er skrevet av en rekke entusiaster som gjerne vil at deres side skal komme ut av det med æren i behold, med masse unødig skriverier om hvem som sa hva til hvem, hvilke avdelinger som deltok eller ikke og hvorvidt den eller den ordener ble fulgt. Ingenting av dette er relevant for slagets gang. Jeg foreslår at vi skreller det ned til ca hvor mange mann fra hvilke grupper som deltok, og hva som skjedde. Petter Bøckman (diskusjon) 4. mai 2015 kl. 15:56 (CEST)

Har tatt en ny runde og fjernet en del lange sitater som ikke synes helt nødvendig. Slik den står nå er versjonen på bokmål/riksmål rundt 20 tusen tegn mindre enn tilsvarende på engelskspråklig Wikipedia. Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 3. mai 2015 kl. 19:37 (CEST)

Akkurat nå er det mest lesbarheten jeg tenker på. Hvorvidt den ene eller den andre avdelingen hadde tre eller fire skvadroner fordi majorens bestemor hadde magebesvær synes mindre viktig for slagets gang. Petter Bøckman (diskusjon) 4. mai 2015 kl. 16:11 (CEST)

Det kan sikkert kortes ned mer, jeg har tatt noe, men om du fjerner mer er det greit for min del, selv om det allerede er oversatt. Som M O Haugen har påpekt i en kommentar er det nok et moment av «hilsen hjem» i teksten, dvs. at den og den avdelingen skal nevnes. Det er nok også lettere for andre enn meg å se hva som er overflødig her, så fjern gjerne hva du synes blir fyllmasse. Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 4. mai 2015 kl. 16:36 (CEST)

Skirmishers

Jeg har klødd meg lenge og vel i hodet for å finne ut om det er noe dekkende norsk utrykk. På en-wiki finnes det oppslag både på en:Light infantry og en:Skirmisher og relaterte utrykk som en:Jäger (military) og en:Marksman. De to siste har norske ekvivalenter, men ikke de to første. På norsk er vel det nærmeste vi kommer noe slikt oppklaring (en:Reconnaissance) og velites, sistnevnte kun relevant for Romerriket. Skal vi kunne gi en god oversikt over slaget ved Waterloo (og de fleste andre større slag gjennom historien), trenger vi et oppslag som dekker enten lett infanteri eller en ekvivalent til «scirmisher», helst begge. Petter Bøckman (diskusjon) 13. mai 2015 kl. 13:13 (CEST)

En mulighet er å angi engelsk ord i parentes, se denne seksjonen. En annen er å bruke en tekstboks for å gi en utvidet omtale av begrepet, slik jeg har begynt med i seksjon for slagfelt, hvor jeg har lagt inn en tekstboks med informasjon om «Styrkenes tilstand ved slagets start».

Begrepet jeger er allerede brukt i artikkelen, for angrepet på Hougoumont og oversatt da fra samme på engelsk, følgelig er vel dette neppe helt tilsvarende skirmisher, ellers hadde det vel blitt benyttet gjennomgående i artikkelen.

I boken Store slag : slik soldatene opplevde dem (som jeg sterkt anbefaler) blir skirmishers såvidt jeg kan se omtalt som snikskyttere, men er usikker på hvor passende det er. Utfordringen er vel kanskje at det rett og slett ikke er noe begrep på norsk for dette. Som en enkel amatør synes jeg da mye tyder på at det kan være greit å angi det engelske ordet første gangen det brukes, og enten utfylle det med en infoboks til høyre eller en note. Da er det lett for de som leser og som eventuelt senere går løs på tilsvarende tekster på engelsk å koble de to. Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 13. mai 2015 kl. 19:31 (CEST)

Tiraljør. Pål N. (diskusjon) 13. mai 2015 kl. 19:44 (CEST)

Tror nok det kan være passende ja, selv om det i den engelskspråklige versjonen er noe forvirrende ved noen ganger å omtale slike soldater på fransk som skirmirshers og andre ganger som tirailleurs. Men om det ikke er vesentlige innsigelser så endrer jeg etterhvert til å bruke tiraljør. Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 13. mai 2015 kl. 19:49 (CEST)

Vi trenger et skikkelig oppslag på Tiraljør, all den tid det vel ikek akkurat er et begrep man vanligvis møter. Petter Bøckman (diskusjon) 14. mai 2015 kl. 19:06 (CEST)

EDIT: Jeg har laget et oppslag, men tar gjerne imot hjelp. Petter Bøckman (diskusjon) 14. mai 2015 kl. 21:38 (CEST)

Anglo-alliert eller engelsk-alliert?

Jeg ser at jeg har brukt begge deler. Har sjekket med Bokmålsordboken og det er vel ok å bruke anglo, men bør kanskje endre så det står det ene eller det andre. Noen som har synspunkt på det? I og med at det er snakk om Wellingtons styrker så er det nevnt en god del ganger i teksten. Det enkleste vil være å endre de få tilfellene av engelsk-alliert til anglo-alliert, men om førstnevnte er mer korrekt/bedre, så gjør jeg det. Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 14. jun. 2015 kl. 12:37 (CEST)

I mine ører høres engelsk-alliert (eller alliert med England) mindre kryptisk og tvetydig ut. Anglo-alliert fremstår mer som anglisisme (norwenglish) for meg, men det kan jo hende at det er mitt språkøre som trenger å kalibreres... :-) Mvh --- Aldebaran (diskusjon) 14. jun. 2015 kl. 12:53 (CEST)

Jo mer jeg tenker på det, jo mer fremmed synes jeg det høres. Så enig, om det ikke kommer sterke motforestillinger så endrer jeg til engelsk-alliert i løpet av kvelden. Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 14. jun. 2015 kl. 13:12 (CEST)

Enig, engelsk-allierte høres bedre ut på norsk. Petter Bøckman (diskusjon) 14. jun. 2015 kl. 16:27 (CEST)

Etter å ha tenkt på dette en stund undres jeg om begge er feil. Det er snakk om styrken Wellington ledet, i tillegg til den kom den prøyssiske styrken. Wellingtons styrke besto av nederlendere, tyskere, engelskmenn, skotter og irer (ganske mange av de sistnevnte). Om vi da benevner det som engelsk-alliert så forsvinner skotter, irer, sikkert også walisere...

Jeg tror derfor det mest korrekte må være å benevne Wellingtons styrke som britisk-alliert. Om ingen er veldig mot det (Aldebaran, Petter Bøckman) så endrer jeg det i løpet av kvelden. Beklager min vingling i dette, men noen ganger må en lese en tekst mange ganger før en finner hva som er feil, og så lese enda noen ganger og tenke over det før en ser hva som er rett. Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 14. jun. 2015 kl. 19:06 (CEST)

En mulighet er jo naturligvis å bare omtale dem som «de allierte». Ved å bruke engelsk/britisk-allierte fremheve briter/engelskmenn på bekostning av prøyssere og nederlendere. Nå er det ganske vanlig å bruke «Anglo allied» i engelsk litteratur, men det spørs nok om ikke det er et tilfelle av at seierherren skriver historien. Petter Bøckman (diskusjon) 14. jun. 2015 kl. 19:26 (CEST)

De allierte er selvfølgelig en mulighet. Hva som taler mot det er dels at jeg synes vi bør ligge relativt nær hva andre språkområder omtaler det som og dels at det kan virke forvirrende mht at hele gruppen av land mot Frankrike under Napoléon jo ble kalt for koalisjonen. Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 14. jun. 2015 kl. 19:42 (CEST)

Jeg har sett på John Keegans bok (tilgjengelig på nett) og der brukes relativt konsekvent allierte om koalisjonen, mens Wellingtons styrke omtales som britene, alternativt britisk-hollandsk armé. Selv om de tyske troppene i Wellingtons styrker nevnes senere (og i antall var større enn de britiske) så er her fokus på britisk. Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 14. jun. 2015 kl. 19:59 (CEST)

For å summere så langt så synes det som det er enighet om at anglo-alliert er uheldig, men jeg er usikker på hva som blir best å erstatte det med; britisk-alliert, alliert, eller noe helt annet. Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 14. jun. 2015 kl. 20:02 (CEST)

Jeg tror du har rett i at britisk er bedre, siden det stort sett betyr det samme i dag som under slaget ved Waterloo (minus republikken Irland). --- Aldebaran (diskusjon) 14. jun. 2015 kl. 20:37 (CEST)

Da har jeg endret «anglo-alliert» og «engelsk-alliert» til «britisk-alliert». Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 15. jun. 2015 kl. 01:24 (CEST)

Kursiv for militære enheter?

Jeg ser at Ctande har lagt inn kursiv på noen militære enheter ved denne redigeringen. Ut fra slik jeg leser stilmanualen så er det neppe feil, men jeg undres over hvor gunstig det er. Om en ser bort fra denne konkrete artikkelen og ser generelt på det så synes jeg at vi bør bruke så lite formatering som mulig i teksten. Dels fordi teksten bør tale for seg selv og dels fordi vi har en rekke regler (skrevne og uskrevne) og for hver ny regel så gjør vi det vanskeligere både for oss selv og nybegynnere. Jeg har ikke brukt kursiv for militære enheter i andre tilsvarende artikler.

I sum er dette en detalj og ikke noe jeg har sterke følelser for, jeg lever følgelig godt med redigeringen slik den står, men synes det er verdt å tenke over om dette er formålstjenlig. Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 22. jun. 2015 kl. 21:21 (CEST)

Det var egentlig fordi det var en utenlandsk tekst inne i norsk tekst og jeg ville forebygge et noen oversatte den. Ingen dypere tanke enn det. Ctande (diskusjon) 22. jun. 2015 kl. 21:37 (CEST)

Uttale i ingressen

I begynnelsen av ingressen er følgende: «(på flamsk uttales stedsnavnet som om det var norsk, ikke som engelsk)».

Jeg synes det har lite for seg i ingressen, om det i det hele tatt skal nevnes så bør det stå et eller annet sted i artikkelteksten, ikke i ingressen. I og med at jeg har gjort det meste av arbeidet med artikkelen lufter jeg saken her. Ulf Larsen (diskusjon) 9. des. 2015 kl. 15:32 (CET)

Enig, å flytte det litt ned virker fornuftig, for eksempel til et sted der slagstedet omtales. Petter Bøckman (diskusjon) 9. des. 2015 kl. 23:16 (CET)

Endret eksterne lenker

Jeg har nettopp endret 3 ekstern(e) lenke(r) i artikkelen Slaget ved Waterloo. Sjekk gjerne at endringen min er OK. Hvis du ønsker at jeg skal ignorere disse lenkene eller hele siden, eller hvis du har andre spørsmål, se denne spørsmålssiden. Jeg har gjort følgende endringer:

• Rettet formatering/bruk for http://www.napoleonbonaparte.nl/newspaper/dedham/drouet.html
• Rettet formatering/bruk for http://home.iprimus.com.au/cpcook/letters/pages/waterloorha.htm
• La til arkivet https://web.archive.org/web/20081216071449/http://gaslight.mtroyal.ab.ca/waterloo.htm til http://gaslight.mtroyal.ab.ca/waterloo.htm

Med hilsen—InternetArchiveBot (Rapporter feil) 6. jul. 2017 kl. 20:49 (CEST)

Endring panoramabilde

Jeg synes ikke denne endringen er til det bedre. Ulf Larsen (diskusjon) 23. sep. 2017 kl. 14:48 (CEST)

Siden ingen kommenterte endringen som ble gjort hadde jeg tenkt å la den bli stående. Men tok i dag en sjekk på artikkelen på en PC med bred skjerm, og da ble panoramabildet klemt ut til høyre. Jeg tok derfor og tilbakestilte. Hvis dette ikke aksepteres, foreslår jeg at bildet fjernes. Ulf Larsen (diskusjon) 1. jun. 2018 kl. 20:24 (CEST)

Endret eksterne lenker

Jeg har nettopp endret 1 ekstern(e) lenke(r) i artikkelen Slaget ved Waterloo. Sjekk gjerne at endringen min er OK. Hvis du ønsker at jeg skal ignorere disse lenkene eller hele siden, eller hvis du har andre spørsmål, se denne spørsmålssiden. Jeg har gjort følgende endringer:

• La til arkivet https://web.archive.org/web/20150508141924/http://www.bbc.co.uk/timelines/zwtf34j til http://www.bbc.co.uk/timelines/zwtf34j

Med hilsen—InternetArchiveBot (Rapporter feil) 19. jun. 2021 kl. 21:08 (CEST)