Dyrevern

Burhøns blir i økende grad betraktet som et dyrevelferdsproblem, noe som fører til at folk i større og større grad velger annet.

Dyrevern og dyrevelferd er et uttrykk som benyttes om det å hindre at dyr blir påført unødige lidelser. Som sådan er dyrevern også en samlebetegnelse for ulike typer sosialt engasjement, med det formål å forsvare både tamme og ville dyrs velferdsinteresser og å motarbeide dyrekriminalitet. En viktig oppgave for alt dyrevern er å hindre utrydding av dyrearter. Folk som engasjerer seg i dyrevern kalles gjerne dyrevernere eller dyrevernaktivister. Deres fremste oppgave er å spre faktabasert informasjon om dyr, på en slik måte at det skaper holdningsendringer som fører til bedre dyrevelferd og mindre dyrekriminalitet.

Etter 2. verdenskrig har kampen mot hvalfangst og selfangst gjort seg spesielt gjeldende, men i senere tiår har stadig flere også engasjert seg i å få satt en stopper for den internasjonale handelen med dyreorganer til tradisjonell østlig medisin, elfenben og pels, samt burhøns, hurtigvoksende kyllinger, sirkusdyr og troféjakt på arter som står oppført på IUCNs rødliste.

I senere tid har oppmerksomheten omkring dyrevern i stadig større grad blitt rettet mot dyrevelferden for produksjonsdyr, som høns, slaktekyllinger, gris, sau, geit, storfe og hest. Høsten 2018 ble det klart, at Den europeiske union (EU) ikke lenger vil godta at storfe og hester står bundet i båser. Hvert dyr skal få et minimum av plass til å kunne bevege seg fritt. Dette vil i praksis bety, at stall og fjøs som ikke alt er tilrettelagt må bygges om for å tilfredsstille de nye kravene fra EU.

Et barn som rekker ut hånden for å hjelpe et lidende dyr, vil en dag rekke ut hånden til sin neste.

- Albert Schweitzer (1875–1965)

Organisert dyrevern

Dyrevernet har sine røtter i den første store dyrevernorganisasjonen i Storbritannia; Royal Society for the Prevention of Cruelty to Animals (RSPCA), som ble stiftet i 1824. I Norge ble Foreningen til Dyrenes Beskyttelse ble stiftet i 1859, mens Foreningen Dyrenes Beskytter ble stiftet 1893. Disse to slo seg sammen i 1985, under navnet Dyrenes Beskyttelse, som videre slo seg sammen med Norges Dyrevernforbund i 1992, under navnet Dyrebeskyttelsen Norge. USA fikk sin første store dyrevernorganisasjon i 1866.

I moderne tid finnes det flere organisasjoner som jobber for velferden, rettighetene eller begge til dyr. Noen av disse er Anima – Stopp dyremishandling, Nettverk for dyrs frihet, NOAH – for dyrsrettigheter, Dyrevernalliansen og Dyrebeskyttelsen Norge.

Dyrevern i Norge

Dyrevernet i Norge reguleres i Lov om dyrevelferd (Dyrevelferdsloven), som ble innført fra 2010. Det er imidlertid ingen spesialisert instans her i landet som alene har ansvaret for dyrevernet, selv om det enkelte steder har pågått forsøk med et eget dyrepoliti. Dyrepoliti var per 1. januar 2018 innført ved fem av landets tolv politidistrikter. Mattilsynet har imidlertid det offisielle ansvaret og fører tilsyn med dyrevernet, men dette organet har også en rekke andre oppgaver. I tillegg til Mattilsynet har dessuten flere private organisasjoner på frivillig basis tatt initiativ til å jobbe med dyrevern.

Se også

• Bonnkonvensjonen
• Konvensjonen om biologisk mangfold
• Konvensjonen om vern av ville europeiske planter og dyr og deres naturlige leveområder (Bernkonvensjonen)
• CITES
• Naturmangfoldloven
• Dyrerettigheter

Eksterne lenker

• (en) Animal welfare – kategori av bilder, video eller lyd på Commons