Enfrøbladete planter

Enfrøbladete planter
	Nomenklatur
	–
	Populærnavn
	enfrøbladete planter, ; enfrøbladete
	Klassifikasjon
Rike	planter
Gruppe	karplanter
Gruppe	frøplanter
Gruppe	blomsterplanter
	Økologi
Antall arter:	ca. 75 000
Habitat:	de fleste er terrestriske, men noen er limniske eller marine
Utbredelse:	hele verden
	Inndelt i
	kalmusrotordenen (Acorales); palmeordenen (Arecales); vassgroordenen (Alismatales); aspargesordenen (Asparagales); dagblomordenen (Commelinales); yamsrotordenen (Dioscoreales); liljeordenen (Liliales); Pandanales; Petrosaviales; grasordenen (Poales); ingefærordenen (Zingiberales);

Enfrøbladete planter, eller enfrøbladinger, er en stor delgruppe av blomsterplanter. I APG IV-systemet regnes de som en uformell klade med det engelske navnet monocots.

Beskrivelse

De enfrøbladete plantene er kjennetegnet ved at de bare har ett frøblad når planten spirer. Videre har de fleste enfrøbladete plantene blomster med tretallig symmetri og likenervede blader. Roten har flere små røtter i stedet for en stor slik det er hos de tofrøbladete plantene. Stengelen mangler kambium, noe som medfører begrensninger på sekundær breddevekst og vanntransport. De fleste enfrøbladete planter er derfor lave og lite forgrenede urter, men noen er busker og trær, for eksempel palmer, bambus og Yucca. Gruppen har også mange flytende eller neddykkede vannplanter i både ferskvann og sjøvann. I ananas- og orkidéfamiliene er det mange epifytter.

De to største familiene er orkidéfamilien (ca. 28 000 arter) og grasfamilien (ca. 12 000 arter).^[1] Grasfamilien har størst økonomisk betydning. Den omfatter ikke bare kornsortene (ris, hvete, mais osv.), men også beitegras, sukkerrør og bambus. Andre viktige enfrøbladete planter i jordbruket er ulike palmer, banan, ananas, yams, ingefær og løk. Mange viktige hage- og stueplanter tilhører de enfrøbladete, for eksempel vårblomstrende løkplanter som tulipan og krokus.

Systematikk

I eldre systematikk var de enfrøbladete den ene av de to gruppene som blomsterplantene ble delt inn i. De ble ofte gitt rang av klasse med det vitenskapelige navnet Liliopsida. Den andre gruppa var de tofrøbladete. Det har vist seg at de enfrøbladete stammer fra de tofrøbladete, noe som innebærer at de tofrøbladete i tradisjonelt omfang er en parafyletisk gruppe. Moderne systematikk anerkjenner derfor ikke de tofrøbladete i tradisjonelt omfang, mens de enfrøbladete er en naturlig gruppe som opprettholdes.

De enfrøbladete ble beskrevet av John Ray allerede i 1674. Carl von Linné anvendte ikke gruppene enfrøbladede og tofrøbladede i sitt system, som var basert på blomsterbygningen. Avgrensningen av de enfrøbladede har vært svært stabil helt siden de botaniske systemene til Antoine Laurent de Jussieu og Augustin Pyramus de Candolle tidlig på 1800-tallet. Systematikken innenfor gruppen har derimot endret seg mye. APG IV-systemet anerkjenner én uformell klade (commelinider), 11 ordener og 77 familier.

Kladogrammet nedenfor viser antatte slektskapsforhold innenfor de enfrøbladete plantene:

enfrøbladete planter

kalmusrotordenen (Acorales)

vassgroordenen (Alismatales)

Petrosaviales

	yamsrotordenen (Dioscoreales)

	Pandanales

liljeordenen (Liliales)

aspargesordenen (Asparagales)

commelinider

palmeordenen (Arecales)

grasordenen (Poales)

	ingefærordenen (Zingiberales)

	dagblomordenen (Commelinales)

Referanser

^ ^a ^b M.J.M. Christenhusz og J.W. Byng (2016). «The number of known plants species in the world and its annual increase». Phytotaxa. 261 (3): 201–217. ISSN 1179-3163. doi:10.11646/phytotaxa.261.3.1.

Litteratur

«Monocots». APWEbsite. Besøkt 12. januar 2020.
«Monocotyledons». Tree of Life. Besøkt 12. januar 2020.
The Angiosperm Phylogeny Group IV (2016). «An update of the Angiosperm Phylogeny Group classification for the orders and families of flowering plants: APG IV». Botanical Journal of the Linnean Society. 181 (1): 1–20. doi:10.1111/boj.12385.
K.L. Hertweck m.fl. (2015). «Phylogenetics, divergence times and diversification from three genomic partitions in monocots». Botanical Journal of the Linnean Society. 178 (3): 375–393. doi:10.1111/boj.12260.
T.J. Givnish m.fl. (2018). «Monocot plastid phylogenomics, timeline, net rates of species diversification, the power of multi‐gene analyses, and a functional model for the origin of monocots». American Journal of Botany. 105 (11): 1888–1910. ISSN 1537-2197. PMID 30368769. doi:10.1002/ajb2.1178.

Eksterne lenker

(no) enfrøbladede planter hos Artsdatabanken
(en) Kategori:Monocots – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Monocots – detaljert informasjon på Wikispecies

[Christen-1] M.J.M. Christenhusz og J.W. Byng (2016). «The number of known plants species in the world and its annual increase». Phytotaxa. 261 (3): 201–217. ISSN 1179-3163. doi:10.11646/phytotaxa.261.3.1.

[1]