Erik Arvidsson Trolle
| Erik Arvidsson Trolle | |||
|---|---|---|---|
| Født | ca. 1460[1] | ||
| Død | 1530 | ||
| Beskjeftigelse | Politiker | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | Universität Rostock Universität zu Köln | ||
| Ektefelle | Karin Eriksdotter av Fogelvik och Vinstorp | ||
| Far | Arvid Trolle | ||
| Mor | Karin Jonsdotter Gädda[2] | ||
| Barn | Gustav Trolle Beata Eriksdotter Trolle, Heiress of Faanoe[2] Ingeborg Trolle[2] | ||
| Nasjonalitet | Sverige | ||
Erik Arvidsson Trolle (født ca. 1460, død 1530) var en svensk geistlig, lagmann, riksråd 1487 og svensk riksforstander 1512. Han var sønn av Arvid Trolle og Kristina Johansdotter Gadda. Familien Trolle tilhørte Sveriges gamle adel som kan spores tilbake til 1300-tallet og har et halshugget troll i sitt våpenskjold.
Trolle ble valgt til posisjonen som riksforstander, men fikk aldri innta den. Han synes å være, som det er sagt, en velmenende mann, men uten større kraft.[trenger referanse] Unntaket er den rolle han spilte som anklager og dommer som førte til blodbadet i Stockholm.
Han var utsett for en geistlig karriere og studerte ved universitetene i Rostock[3] og Köln i Tyskland, hadde posisjon som kannik i Uppsala og Linköping, men ble aldri ordinert. Han giftet seg rikt med Ingeborg Filipsdotter (Tott) og bosatte seg på hennes gods Ekholmen i Uppland.
Trolle avsluttet sin kirkelige karriere til fordel for politikken og ble riksråd i 1487. I begynnelsen sympatiserte han med unionskongen Hans, men etter at Svante Nilsson (Sture) gjorde opprør mot kongen endret han mening. Svante Nilsson (Sture) døde i 1512 og Erik Trolle ble valgt til ny riksforstander av rådet. Valget ble umiddelbart tilsidesatt av Sten Sture den yngre (sønn av Svante Nilsson) som selv tok posisjonen og beholdt den fram til 1520.
I spørsmål om lærd utdannelse hevet Erik Arvidsson Trolle seg over sin kollegaer i riksrådet og i latinsk talekunst viste han en ferdighet som imponerte utenlandske sendebud.[trenger referanse] Spesielt innen kirken hadde han sine trofaste tilhengere.[trenger referanse] Andre var mindre imponerte og Gustav Vasa uttalte i henhold til hans kandidatur at han på «ingen noenlunde var tjenelig til noe som helst verdslig regiment, uten heller å være en prestemann.»[trenger referanse]
Trolle må ha blitt desillusjonert[trenger referanse] og deltok deretter ikke aktiv i politikken, men ble lagmann i Närke og Uppland. I tidsrommet 7.-10. november 1520 spilte han en større rolle i Stockholms blodbad da han sammen med sin sønn, erkebiskop Gustav Trolle, var ansvarlig for at et hundretall mennesker ble drept og brent. Etter opprøret mot Christian II flyktet han til Danmark i 1521.
Han ble gift med Ingeborg Filipsdotter (Tott) første gangen, som han fikk sønnen Gustaf med, og for andre gang Carin Eriksdotter Gyllenstierna den 23. august 1516.
Ekteskap og avkom
[rediger | rediger kilde]Giftermål
- Ingeborg Filipsdotter (Tott) i Fållnäs 30. september 1487, datter av Filip Axelsson (Tott)
- Karin Eriksdotter (Gyllenstierna), omkring 1512, datter av Erik Eriksson (Gyllenstierna) d.y.
Barn med Ingeborg Filipsdotter (Tott), druknet i Mälaren 1495
- Gustav Trolle (1488–1535), erkebiskop av Uppsala
- Kristina Eriksdotter, druknet i Mälaren 1495
- Ermegård Eriksdotter, druknet i Mälaren 1495
- En son, døde som ung
- Erik Eriksson Trolle, levde til 1511
I henhold til svenske Personhistorisk tidskrift, sjette årgang 1904, druknet hans hustru Ingeborg med tre av hennes barn i Mälaren.
Barn med første eller andra hustru
- Joakim Eriksson Trolle
Barn med Karin Eriksdotter (Gyllenstierna), døde omkring 12. mars 1562
- Beata Eriksdotter Trolle, født 1516, død 13. april 1591 på Steninge slott, gift med Gabriel Kristiernsson Oxenstierna
- Ingeborg Eriksdotter Trolle, død 1590, gift med Nils Ryning