Hopp til innhold

Eurovision Song Contest 2013

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Eurovision Song Contest 2013
Datoer
Semifinale 1: 14. mai 2013
Semifinale 2: 16. mai 2013
Finale: 18. mai 2013
Vertskap
Sted: Sveriges flagg Malmö Arena, Malmö, Sverige
Programledere: Petra Mede
Eric Saade (green room, finalen)
Regi: Daniel Jelinek
Robin Hofwander
Sven Stojanović
Produsent: Martin Österdahl
Konkurransesjef: Jon Ola Sand
Slagord: We Are One («Vi er ett»)
Kringkaster: Sveriges Television (SVT)
Deltakelse
Deltakere: 39 (26 i finalen)
Vinner: Danmarks flagg Danmark
«Only Teardrops»
Emmelie de Forest
Tilbake: Armenias flagg Armenia
Trakk seg: Bosnia-Hercegovinas flagg Bosnia-Hercegovina
Portugals flagg Portugal
Slovakias flagg Slovakia
Tyrkias flagg Tyrkia
Kart over deltakere
     Deltakere     Ikke kvalifisert til finalen     Deltatt før, men ikke dette året
Eurovision Song Contest
◄ 2012        2014 ►

Eurovision Song Contest 2013 var den 58. utgaven av Eurovision Song Contest, EBUs årlige sangkonkurranse for organisasjonens medlemsland. Konkurransen ble arrangert i Malmö i Sverige etter at Loreen vant Eurovision Song Contest 2012 med sangen «Euphoria». Dette var femte gang Sverige arrangerte Eurovision Song Contest, og konkurransen besto av tre sendinger: en semifinale tirsdag 14. mai, en semifinale torsdag 16. mai og finalen lørdag 18. mai 2013. Alle sendingene ble sendt direkte fra Malmö Arena med Petra Mede som programleder.

I alt deltok 39 land, en nedgang fra 42 året før. Blant annet trakk Bosnia-Hercgovina og Portugal seg. Det samme gjorde Slovakia og Tyrkia, som fremdeles står utenfor konkurransen. Armenia var tilbake etter fraværet året før.

Konkurransen ble vunnet av Danmark og Emmelie de Forest med sangen «Only Teardrops». Dette var danskenes tredje seier, etter tidligere å ha vunnet med Grethe og Jørgen Ingmann i 1963 og Olsen Brothers i 2000. Aserbajdsjan ble nummer to, mens Ukraina endte på tredjeplass. Like bak kom Norge på fjerdeplass. Norges representant var Margaret Berger og elektronikalåten «I Feed You My Love», skrevet av Karin Park og låtskriverduoen Robin Lynch og Niklas Olovson. Dette var Norges beste plassering i konkurransen siden seieren med Alexander Rybak fire år tidligere.

Sendingene ble fulgt av 103 millioner tv-seere, hvorav finalen hadde 64 millioner seere.[1]

Bakgrunn

[rediger | rediger kilde]
Konkurransen ble holdt i Malmö Arena, en arena med kapasitet på rundt 13 000 tilskuere.

Etter seieren med Loreen og «Euphoria» i Baku året før, var det Sverige som hadde arrangørrettighetene for 2013-konkurransen. 8. juli 2012 kunngjorde den svenske allmennkringkasteren Sveriges Television (SVT) at Eurovision Song Contest 2013 skulle arrangeres i Malmö Arena i Malmö. Dette var femte gang konkurransen ble arrangert i Sverige, etter at landet også arrangerte finalene i 1975, 1985, 1992 og 2000. Det var dessuten andre gang konkurransen fant sted i Malmö; byen var også vert for Eurovision Song Contest 1992.

Flere svenske byer, blant annet Stockholm, Göteborg og Malmö, meldte sin interesse for å bli vertsby.[2][3][4] Året før hadde aserbajdsjansk fjernsyn brukt nærmere 400 millioner norske kroner på å arrangere konkurransen, og flere land – blant annet Sverige og Norge – ønsket å tone ned arrangementet for å redusere kostnader.[5][6][7][8] SVT la derfor konkurransen til Sveriges tredje største by, og til Malmö Arena, som var noe mindre enn arenaene årene før.[9]

SVT valgte «We Are One» (vi er ett) som konkurransens slagord, og det grafiske uttrykket besto av en sommerfugl i ulike farger.[10] Sommerfuglen ble valgt fordi den representerte noe bittelite som kan starte store og kraftfulle bevegelser. Et lite vingeslag fra en sommerfugl kan starte en orkan – et fenomen kalt sommerfugleffekten. Det grafiske uttrykket og logoen var laget av Göteborg-firmaet Happy F&B.[11]

Offisielle sponsorer var det svensk-finske teleselskapet TeliaSonera og det tyske kosmetikkselskapet Schwarzkopf.[12][13] Øvrige sponsorer var sminkeprodusenten IsaDora cosmetics, dagligvarekjeden ICA og firmaet Tetra Pak.[14][15]

SVT ga programlederjobben til komiker Petra Mede. Hun ledet alle tre sendingene alene, og dette var første gang på 18 år at det kun var én programleder i Eurovision Song Contest. Forrige gang dette skjedde, var i Dublin i 1995, da journalisten Mary Kennedy ledet sendingen alene.

Deltakere

[rediger | rediger kilde]

EBU fortsatte konseptet med to semifinaler og finale, og til sammen 39 land meldte seg på konkurransen. Armenia var tilbake etter fraværet i 2012, da konkurransen ble arrangert i nabolandet Aserbajdsjan som Armenia har et anstrengt forhold til. Slovakia, Tyrkia, Bosnia-Hercegovina og Portugal trakk seg fra konkurransen. Den tyrkiske kringkasteren TRT mente poengsystemet med kombinerte jury- og telefonstemmer er urettferdig, mens de tre andre landene trakk seg av økonomiske årsaker.[16][17][18] Portugal deltok igjen fra 2014. Hverken Tyrkia eller Slovakia har deltatt i konkurransen siden, og Bosnia-Hercegovina har bare deltatt i 2016.

Seks land var direktekvalfisert til finalen: vertslandet Sverige og de fem store økonomiske bidragsyterne Frankrike, Italia, Spania, Storbritannia og Tyskland. De øvrige 33 landene ble fordelt på de to semifinalene før finalen. Av de 33 semifinalistene kvalifiserte 20 seg til finalen, slik at til sammen 26 land konkurrerte i finalen.

Loddtrekning til semifinalene

[rediger | rediger kilde]

Semifinalistene ble delt inn i fem grupper basert på stemmemønsteret de siste ni årene. Deretter ble landene i hver stemmegruppe fordelt på de to semifinalene gjennom en loddtrekning som holdt i Malmö rådhus 17. januar 2013.[19] Dette ble gjort for å reduserte effekten av nabo- og diasporastemmer, slik at ingen land skulle klare å kvalifiserte seg til finalen utelukkende på nabostemmer. Norge og Danmark ble imidlertid på forhånd plassert i hver sin semifinale. Bakgrunnen var at SVT forventet mange fans og besøkende fra hvert av de to nabolandene, og av logistikkhensyn ønsket derfor kringkasteren å fordele dem på hver sin semifinale.[20] Danmark ble trukket til å delta i semifinale 1, mens Norge endte opp i den andre semifinalen på torsdag. EBU plasserte også Israel i semfinale 2, etter ønske fra den israelske delegasjonen. Bakgrunnen var at semifinale 1 kolliderte med en nasjonal helligdag i Israel.[21]

De øvrige 30 semifinalistene ble delt inn i fem stemmegrupper, utarbeidet av det tyske selskapet Digame.[21] 16 land ble fordelt på semifinale 1, mens 17 land ble fordelt på semifinale 2. Under loddtrekningen ble det også avgjort hvilken av semifinalene de finaleklare landene skulle stemme i.[22]

Gruppe 1 Gruppe 2 Gruppe 3 Gruppe 4 Gruppe 5

Startrekkefølgen

[rediger | rediger kilde]

I motsetning til årene før ble ikke startrekkefølgen avgjort med loddtrekning. I stedet ble landene trukket til å delta i enten første halvdel av startfeltet, eller i siste halvdel av startfeltet. Deretter avgjorde SVTs produsenter den endelige startrekkefølgen.[20] Dette ble gjort for å gjøre showene mer spennende, og for å sikre at alle bidragene hadde en sjanse til å skille seg ut. Med loddtrekning risikerte en at flere lignende sanger i sjanger og tone kunne følge like etter hverandre, men nå kunne produsentene lage en mer variert rekkefølge. Produsentene fikk imidlertid ikke plassere vertslandet. Sveriges startnummer ble avgjort ved loddtrekning under EBUs delegasjonsmøte 18. mars 2013. Dette ble gjort for å unngå spekulasjoner og anklager om favorisering av vertslandet.[23]

Det nye systemet fikk blandet mottakelse fra fans, presse og deltakende kringkastere. Blant annet fryktet fans og presse at produsentene skulle få for mye makt, og at enkelte land og bidrag skulle bli favorisert.[24][25][26][27] Tross skepsisen er denne ordningen fremdeles i bruk i dag.

Den endelige startrekkefølgen i semifinalene ble offentliggjort 28. mars 2013.[28] Etter hver av de to semifinalene var det en felles pressekonferanse med de ti landene som kvalifiserte seg til finalen. Under pressekonferansen ble det avgjort med loddtrekning hvilken halvdel av finalen de ti finalistene skulle opptre i. De fem store landene hadde en tilsvarende trekning under en pressekonferanse 15. mai 2013.[23][29] Den endelige startrekkefølgen i finalen ble bestemt av showets produsenter 17. mai 2013, etter at alle finalistene var klare.[30]

Avstemning

[rediger | rediger kilde]

Dette året innførte EBU en del endringer i poengberegningen til hvert land. Fremdeles skulle hvert lands poeng avgjøres 50/50 av en fagjury og telefonstemmer. Men fra dette året av skulle alle de fem jurymedlemmene i hver fagjury rangere alle sangene fra førsteplass til sisteplass, unntaket var sangen fra jurymedlemmenes eget land.[31][32] Slik fikk en dermed en full juryrangering fra første- til sisteplass; tidligere skulle juryen bare lage en topp ti-liste. Det samme ble gjort med telefonstemmene, slik at hvert land nå skulle produsere to fulle rangeringer av sangene: én fra juryen, og én fra seerne. De to listene ble deretter lagt sammen, og det landet som ble rangert høyest, fikk 12 poeng. Andreplassen fikk 10 poeng, og tredje- til tiendeplassen fikk fra 8 til 1 poeng. Tidligere ble poengene beregnet ut fra juryens topp ti og seernes topp ti.[33]

Sendingene

[rediger | rediger kilde]

De tre sendingene ble alle sendt direkte fra Malmö Arena med Petra Mede som programleder. I den første semifinalen tirsdag 14. mai deltok 17 land, mens 18 land deltok i den andre semfinalen torsdag 16. mai. Fra hver semifinale kvalifiserte de ti beste landene seg til finalen lørdag 18. mai. I finalen deltok til sammen 26 land: 20 fra semifinalene, de de fem store økonomiske bidragsyterne (Frankrike, Italia, Spania, Storbritannia og Tyskland) og vertslandet Sverige.

Emmelie de Forest vant konkurransen for Danmark. Her fra generalprøven før finalen.
Foto: Albin Olsson

Hvert bidrag ble introdusert med en liten postkort-film som viste artistene i sine respektive hjemland. Målet var å rette oppmerksomheten mot artisten, og ikke vertslandet som hadde vært vanlig årene før.[34] Konkurransens logo var en sommerfugl, og sommerfuglen dukket opp mellom bidragene og før og etter reklamepausene.[35]

Den svenske sangeren og skuespilleren Sarah Dawn Finer dukket opp i små forhåndsinnspilte sketsjer under alle tre sendingene. I sketsjene spilte Finer rollen som Lynda Woodruff, en småvulgær «EBU-ansatt» med bred, engelsk aksent og store vansker med å uttale svenske ord og landnavn som Aserbajdsjan.[36] Finer dukket også opp på scenen som seg selv, rett før avstemningen i finalen. Der sang hun ABBA-sangen «The Winner Takes It All».[37]

Fotballspilleren Zlatan Ibrahimović, som selv er fra Malmö, dukket også opp i finalen – i en forhåndsinnspilt video der han ønsket seerne velkommen til hjembyen sin.[38] Eric Saade, som representerte Sverige i konkurransen i 2011, var reporter fra artistenes green room under finalen.[39]

Resultater

[rediger | rediger kilde]

Fra den første semifinalen kvalifiserte Estland, Danmark, Russland, Ukraina, Nederland, Litauen, Belarus, Moldova, Irland og Belgia seg. Dette var første gang siden 2004 at Nederland klarte å kvalifiserte seg til finalen.

I semifinale 2 kvalifiserte Aserbajdsjan, Finland, Malta, Island, Hellas, Armenia, Ungarn, Norge, Georgia og Romania seg. Med dette var hele Norden i finalen for første gang på fire år. Alle de tidligere jugoslaviske landene røk ut i semifinalene, og dermed gikk finalen av stabelen uten Albania eller et eneste land fra det tidligere Jugoslavia. Dette var første gang siden 1985 at denne regionen ikke var representert i en finale.[40][41]

Før konkurransen var Danmark, Norge, Nederland, Sverige og Russland de største favorittene til å vinne.[42] Like foran finalen var fremdeles Danmark den klare favoritten til å vinne, med Norge, Ukraina og Aserbajdsjan like bak.[43] Veddemålsbyråene skulle vise seg å ha helt rett. Danmark vant konkurransen, mens Aserbajdsjan ble nummer to, Ukraina nummer tre og Norge nummer fire. Danmark fikk til sammen 281 poeng, inkludert åtte tolvere. Norge ga imidlertid Danmark bare 7 poeng, mens vertslandet Sverige fikk Norges tolver. Dette var Danmarks tredje seier i konkurransen.

Den norske fagjuryen

[rediger | rediger kilde]

Hvert deltakerland hadde en jury bestående av fem personer med tilknytning til musikkbransjen, eller med særlige kunnskaper innen musikk og kultur. Den norske juryen besto av: sangeren Suzanne Sumbundu, sanger og gitarist Henning Solvang, artist Martine Furulund, D'Sound-vokalist Simone Eriksrud og Minor Majority-keyboardist Harald Sommerstad.[44] Den norske juryen hadde Sverige som favoritt, mens vinnerlandet Danmark bare kom på tiendeplass. Dette var juryens topp ti: 1. Sverige, 2. Nederland, 3. Malta, 4. Frankrike, 5. Hellas, 6. Belgia, 7. Moldova, 8. Italia, 9. Romania og 10. Danmark.

Margaret Berger under prøvene i Eurovision Song Contest.

Norges bidrag

[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Melodi Grand Prix 2013

Norge var representert av Margaret Berger som hadde blitt landskjent etter å kommet på andreplass i Idol 2004. Berger stilte i Melodi Grand Prix 2013 med elektronikalåten «I Feed You My Love», skrevet av Karin Park og låtskriverduoen Robin Lynch og Niklas Olovson. Sangen vant en klar seier i den norske finalen og ble dermed Norges bidrag til Eurovision Song Contest. Blant låtene hun beseiret i Melodi Grand Prix, var «Bombo» med Adélen, en låt som toppet den norske singellisten i tre uker.[45]

I ukene før Eurovision Song Contest var Norge en av de store favorittene til å vinne.[42][43] «I Feed You My Love» var det 13. bidraget ut på scenen i semifinale 2 og endte der på en tredjeplass med 120 poeng. Dermed kvalifiserte Norge seg til finalen, der Berger ble tildelt startnummer 24. I finalen fikk Norge til sammen 191 poeng – inkludert 12 poeng fra Sverige, Danmark og Finland. Det holdt til en fjerdeplass, som var Norges beste plassering siden seieren i 2009. Per 2022 er dette fremdeles Norges sjette beste plassering siden debuten i 1960. Olav Viksmo-Slettan kommenterte sendingene for NRK1, mens forårets norske deltaker, Tooji, leste de norske poengene i finalen.[46][47]

Seertall

[rediger | rediger kilde]

De tre sendingene hadde et samlet seertall på 170 millioner seere verden over, en kraftig økning fra de 103 millioner seerne året før.[48] I 24 land så mer enn tredel av befolkningen på semifinalene og finalen. Interessen var størst i Norden, der finalen hadde en skyhøy markedsandel: nesten 80 prosent i vinnerlandet Danmark, og 84,9 prosent i vertslandet Sverige.[49] I Norge fulgte 1 519 000 seere finalen på NRK1, mens 41 000 fulgte sendingen på NRK3. Dette ga en markedsandel på hele 84,2 – jevnbyrdig med markedsandelen i vertslandet Sverige. Under avstemningen økte NRKs seertall til 1 650 000 millioner seere.[50]

Nederland kvalifiserte seg til finalen for første gang på ni år, noe som førte til et voldsomt oppsving i seertallene i landet. Over 4,8 millioner nederlendere så Anouk sikre landet en niendeplass.[49]

Samlet hadde finalen en gjennomsnittlig markedsandel på 38,3 prosent – en økning på 160 prosent sammenlignet med en ordinær lørdag. Blant finalelandene var markedsandelen hele 47,4 prosent – en økning på 187 prosent sammenlignet med en ordinær lørdag.[49]

Deltakere

[rediger | rediger kilde]

Semifinale 1

[rediger | rediger kilde]

Den første semifinalen ble arrangert tirsdag 14. mai 2013. 16 land deltok, og de ti beste kvalifiserte seg for finalen. De forhåndskvalifiserte landene Italia, Sverige og Storbritannia kunne stemme i denne semifinalen. Land markert med rosa bakgrunn, kvalifiserte seg i til finalen. Under er det offisielle resultatet:[51]

Startnr. Land Artist Tittel Norsk oversettelse Språk Plass Poeng
01 Østerrikes flagg Østerrike Natália Kelly «Shine» Skinne Engelsk 14 27
02 Estlands flagg Estland Birgit Õigemeel «Et uus saaks alguse» Så det kan bli en ny begynnelse Estisk 10 52
03 Slovenias flagg Slovenia Hannah Mancini «Straight into Love» Rett inn i kjærligheten Engelsk 16 8
04 Kroatias flagg Kroatia Klapa s Mora «Mižerja» Elendighet Kroatisk 13 38
05 Danmarks flagg Danmark Emmelie de Forest «Only Teardrops» Bare tårer Engelsk 1 167
06 Russlands flagg Russland Dina Garipova «What If» Hva om Engelsk 2 156
07 Ukrainas flagg Ukraina Zlata Ohnjevitsj «Gravity» Tyngdekraft Engelsk 3 140
08 Nederlands flagg Nederland Anouk «Birds» Fugler Engelsk 6 75
09 Montenegros flagg Montenegro Who See og Nina Žižić «Igranka» (Игранка) Fest Montenegrinsk 12 41
10 Litauens flagg Litauen Andrius Pojavis «Something» Noe Engelsk 9 53
11 Belarus’ flagg Belarus Alena Lanskaja «Solayoh» – Engelsk 7 64
12 Moldovas flagg Moldova Aliona Moon «O mie» Tusen Rumensk 4 95
13 Irlands flagg Irland Ryan Dolan «Only Love Survives» Bare kjærligheten overlever Engelsk 8 54
14 Kypros’ flagg Kypros Déspina Olympíou «An me thimásai» (Aν με θυμάσαι) Om du husker meg Gresk 15 11
15 Belgias flagg Belgia Roberto Bellarosa «Love Kills» Kjærlighet dreper Engelsk 5 75
16 Serbias flagg Serbia Moje 3 «Ljubav je svuda» (Љубав је свуда) Kjærligheten er overalt Serbisk 11 46

Semifinale 2

[rediger | rediger kilde]

Den andre semifinalen ble arrangert torsdag 16. mai 2013. 17 land deltok, og de ti beste kvalifiserte seg for finalen. De forhåndskvalifiserte landene Frankrike, Spania og Tyskland kunne stemme i denne semifinalen. Land markert med rosa bakgrunn, kvalifiserte seg i til finalen. Under er det offisielle resultatet:[52]

Startnr. Land Artist Tittel Norsk oversettelse Språk Plass Poeng
01 Latvias flagg Latvia PeR «Here We Go» Nå kjører vi Engelsk 17 13
02 San Marinos flagg San Marino Valentina Monetta «Crisalide (Vola)» Puppe (Du skal fly) Italiensk 11 47
03 Nord-Makedonias flagg Nord-Makedonia Esma og Lozano «Pred da se razdeni» (Пред да се раздени) Før daggry Makedonsk, romani 16 28
04 Aserbajdsjans flagg Aserbajdsjan Fərid Məmmədov «Hold Me» Hold meg Engelsk 1 139
05 Finlands flagg Finland Krista Siegfrids «Marry Me» Gift deg med meg Engelsk 9 64
06 Maltas flagg Malta Gianluca Bezzina «Tomorrow» I morgen Engelsk 4 118
07 Bulgarias flagg Bulgaria Elitsa og Stojan «Samo sjampioni» (Само шампиони) Bare vinnere Bulgarsk 12 45
08 Islands flagg Island Eyþór Ingi Gunnlaugsson «Ég á líf» Jeg er i live Islandsk 6 72
09 Hellas’ flagg Hellas Koza Mostra og Agáthonas Iakobídis «Alcohol Is Free» Alkoholen er gratis Gresk 2 121
10 Israels flagg Israel Moran Mazor «Rak bishvilo» (רק בשבילו) Bare for ham Hebraisk 14 40
11 Armenias flagg Armenia Dorians «Lonely Planet» Ensom planet Engelsk 7 69
12 Ungarns flagg Ungarn ByeAlex «Kedvesem» (Zoohacker Remix) Elskede Ungarsk 8 66
13 Norges flagg Norge Margaret Berger «I Feed You My Love» Jeg fôrer deg min kjærlighet Engelsk 3 120
14 Albanias flagg Albania Adrian Lulgjuraj og Bledar Sejko «Identitet» Identitet Albansk 15 31
15 Georgias flagg Georgia Sopo Gelovani og Nodiko Tatisjvili «Waterfall» Foss Engelsk 10 63
16 Sveits’ flagg Sveits Takasa «You and Me» Deg og meg Engelsk 13 41
17 Romanias flagg Romania Cezar «It's My Life» Det er mitt liv Engelsk 5 83

Finale

[rediger | rediger kilde]

Finalen ble arrangert lørdag 18. mai 2013. 26 land deltok: «de fem store» (Frankrike, Italia, Spania, Storbritannia og Tyskland), vertslandet Sverige og totalt 20 land fra de to semifinalene. Under er det offisielle resultatet.[53]

Startrekkefølgen er i kolonnen til venstre, mens resultatet finnes i høyrekolonnen.

Startnr. Land Artist Sang Norsk oversettelse Språk Plass Poeng
01 Frankrikes flagg Frankrike Amandine Bourgeois «L'enfer et moi» Helvete og meg Fransk 23 14
02 Litauens flagg Litauen Andrius Pojavis «Something» Noe Engelsk 22 17
03 Moldovas flagg Moldova Aliona Moon «O mie» Tusen Rumensk 11 71
04 Finlands flagg Finland Krista Siegfrids «Marry Me» Gift deg med meg Engelsk 24 13
05 Spanias flagg Spania El Sueño de Morfeo «Contigo hasta el final» Med deg til slutten Spansk 25 8
06 Belgias flagg Belgia Roberto Bellarosa «Love Kills» Kjærlighet dreper Engelsk 12 71
07 Estlands flagg Estland Birgit Õigemeel «Et uus saaks alguse» Så det kan bli en ny begynnelse Estisk 20 19
08 Belarus’ flagg Belarus Alena Lanskaja «Solayoh» – Engelsk 16 48
09 Maltas flagg Malta Gianluca Bezzina «Tomorrow» I morgen Engelsk 8 120
10 Russlands flagg Russland Dina Garipova «What If» Hva om Engelsk 5 174
11 Tysklands flagg Tyskland Cascada «Glorious» Strålende Engelsk 21 18
12 Armenias flagg Armenia Dorians «Lonely Planet» Ensom planet Engelsk 18 41
13 Nederlands flagg Nederland Anouk «Birds» Fugler Engelsk 9 114
14 Romanias flagg Romania Cezar «It's My Life» Det er mitt liv Engelsk 13 65
15 Storbritannias flagg Storbritannia Bonnie Tyler «Believe in Me» Ha troen på meg Engelsk 19 23
16 Sveriges flagg Sverige Robin Stjernberg «You» Du Engelsk 14 62
17 Ungarns flagg Ungarn ByeAlex «Kedvesem» (Zoohacker Remix) Elskede Ungarsk 10 84
18 Danmarks flagg Danmark Emmelie de Forest «Only Teardrops» Bare tårer Engelsk 1 281
19 Islands flagg Island Eyþór Ingi Gunnlaugsson «Ég á líf» Jeg er i live Islandsk 17 47
20 Aserbajdsjans flagg Aserbajdsjan Fərid Məmmədov «Hold Me» Hold meg Engelsk 2 234
21 Hellas’ flagg Hellas Koza Mostra og Agáthonas Iakobídis «Alcohol Is Free» Alkoholen er gratis Gresk 6 152
22 Ukrainas flagg Ukraina Zlata Ohnjevitsj «Gravity» Tyngdekraft Engelsk 3 214
23 Italias flagg Italia Marco Mengoni «L'essenziale» Det essensielle Italiensk 7 126
24 Norges flagg Norge Margaret Berger «I Feed You My Love» Jeg fôrer deg min kjærlighet Engelsk 4 191
25 Georgias flagg Georgia Sopo Gelovani og Nodiko Tatisjvili «Waterfall» Foss Engelsk 15 50
26 Irlands flagg Irland Ryan Dolan «Only Love Survives» Bare kjærligheten overlever Engelsk 26 5

Poengtavler

[rediger | rediger kilde]
Snittplasseringer semifinale 1
Plass Seerstemmer Snitt Jury Snitt
1 Danmarks flagg Danmark 3,33 Danmarks flagg Danmark 3,58
2 Russlands flagg Russland 3,89 Russlands flagg Russland 3,74
3 Ukrainas flagg Ukraina 3,94 Moldovas flagg Moldova 4,32
4 Montenegros flagg Montenegro 7,33 Ukrainas flagg Ukraina 5,16
5 Litauens flagg Litauen 7,44 Østerrikes flagg Østerrike 6,32
6 Irlands flagg Irland 7,61 Nederlands flagg Nederland 6,42
7 Belgias flagg Belgia 7,72 Belgias flagg Belgia 6,63
8 Belarus’ flagg Belarus 7,83 Estlands flagg Estland 7,47
9 Nederlands flagg Nederland 7,94 Belarus’ flagg Belarus 8,26
10 Kroatias flagg Kroatia 8,00 Irlands flagg Irland 9,26
11 Moldovas flagg Moldova 8,28 Litauens flagg Litauen 9,37
12 Serbias flagg Serbia 8,39 Kypros’ flagg Kypros 9,47
13 Estlands flagg Estland 10,06 Kroatias flagg Kroatia 9,95
14 Kypros’ flagg Kypros 12,00 Montenegros flagg Montenegro 10,16
15 Østerrikes flagg Østerrike 12,33 Serbias flagg Serbia 10,95
16 Slovenias flagg Slovenia 13,17 Slovenias flagg Slovenia 11,47

Semifinale 1

[rediger | rediger kilde]
Deltakerland Poenggivende land Sum Plass
Østerrikes flagg Estlands flagg Slovenias flagg Kroatias flagg Danmarks flagg Russlands flagg Ukrainas flagg Nederlands flagg Montenegros flagg Litauens flagg Belarus’ flagg Moldovas flagg Irlands flagg Kypros’ flagg Belgias flagg Serbias flagg Italias flagg Sveriges flagg Storbritannias flagg
Østerrikes flagg Østerrike 1 1 4 4 3 4 2 3 2 2 1 27 14
Estlands flagg Estland 3 1 5 1 4 4 5 5 8 1 5 6 4 52 10
Slovenias flagg Slovenia 5 3 8 16
Kroatias flagg Kroatia 5 2 4 6 3 5 1 1 1 10 38 13
Danmarks flagg Danmark 12 12 8 12 10 4 12 8 6 8 7 12 8 10 8 6 12 12 167 1
Russlands flagg Russland 10 10 10 8 12 7 7 7 10 10 8 10 10 7 6 4 10 10 156 2
Ukrainas flagg Ukraina 2 6 12 7 8 7 8 12 12 12 12 2 12 8 5 12 1 2 140 3
Nederlands flagg Nederland 8 7 3 10 3 2 7 5 12 1 1 8 8 75 6
Montenegros flagg Montenegro 6 5 8 2 6 12 2 41 12
Litauens flagg Litauen 4 2 1 5 7 2 6 3 6 10 7 53 9
Belarus’ flagg Belarus 4 2 12 2 6 8 10 3 6 4 7 64 7
Moldovas flagg Moldova 7 3 7 1 6 12 10 6 4 3 6 5 5 7 8 5 95 4
Irlands flagg Irland 5 2 3 6 3 5 5 4 1 7 4 3 6 54 8
Kypros’ flagg Kypros 1 2 2 3 3 11 15
Belgias flagg Belgia 4 8 6 3 7 8 10 1 2 3 4 7 7 5 75 5
Serbias flagg Serbia 6 5 10 2 1 10 1 4 3 4 46 11

Semifinale 2

[rediger | rediger kilde]
Snittplassering semifinale 2
Plass Seerstemmer Snitt Jury Snitt
1 Romanias flagg Romania 4,78 Maltas flagg Malta 3,40
2 Hellas’ flagg Hellas 5,00 Aserbajdsjans flagg Aserbajdsjan 4,60
3 Aserbajdsjans flagg Aserbajdsjan 5,28 Hellas’ flagg Hellas 5,55
4 Norges flagg Norge 5,50 Norges flagg Norge 5,80
5 Sveits’ flagg Sveits 7,00 Georgias flagg Georgia 6,05
6 Bulgarias flagg Bulgaria 7,44 Finlands flagg Finland 7,05
7 Maltas flagg Malta 7,78 Armenias flagg Armenia 7,15
8 Ungarns flagg Ungarn 8,39 Islands flagg Island 7,40
9 Islands flagg Island 8,61 Israels flagg Israel 7,95
10 Finlands flagg Finland 8,89 San Marinos flagg San Marino 8,40
11 Armenias flagg Armenia 9,44 Ungarns flagg Ungarn 8,55
12 San Marinos flagg San Marino 9,47 Albanias flagg Albania 9,10
13 Georgias flagg Georgia 9,89 Romanias flagg Romania 9,70
14 Israels flagg Israel 10,67 Nord-Makedonias flagg Nord-Makedonia 9,75
15 Albanias flagg Albania 11,78 Latvias flagg Latvia 9,90
16 Nord-Makedonias flagg Nord-Makedonia 12,22 Sveits’ flagg Sveits 10,65
17 Latvias flagg Latvia 13,28 Bulgarias flagg Bulgaria 10,75
Deltakerland Poenggivende land Sum Plass
Latvias flagg San Marinos flagg Nord-Makedonias flagg Aserbajdsjans flagg Finlands flagg Maltas flagg Bulgarias flagg Islands flagg Hellas’ flagg Israels flagg Armenias flagg Ungarns flagg Norges flagg Albanias flagg Georgias flagg Sveits’ flagg Romanias flagg Frankrikes flagg Tysklands flagg Spanias flagg
Latvias flagg Latvia 2 3 7 1 13 17
San Marinos flagg San Marino 3   5 1 1 6 1 4 4 2 1 4 5 10 47 11
Nord-Makedonias flagg Nord-Makedonia 2 5 5 12 4 28 16
Aserbajdsjans flagg Aserbajdsjan 7 3 8 3 12 12 8 12 12 12 5 8 12 3 12 8 2 139 1
Finlands flagg Finland 8 7 3 1 7 1 5 8 1 2 3 7 3 8 64 9
Maltas flagg Malta 6 10 12 12 5 6 5 2 7 8 12 6 6 7 7 2 5 118 4
Bulgarias flagg Bulgaria 8 3 4 2 10 1 1 4 4 1 1 6 45 12
Islands flagg Island 10 12 1 10 10 10 12 7 72 6
Hellas’ flagg Hellas 5 12 6 7 7 7 10 2 6 8 3 7 10 2 6 10 8 5 121 2
Israels flagg Israel 6 2 4 1 6 3 5 2 4 4 3 40 14
Armenias flagg Armenia 1 8 8 7 8 4 10 5 12 6 69 7
Ungarns flagg Ungarn 2 4 8 6 3 2 7 3 12 6 3 10 66 8
Norges flagg Norge 12 5 7 5 10 3 7 12 4 5 5 7 8 8 8 2 12 120 3
Albanias flagg Albania 6 10 2 8 5 31 15
Georgias flagg Georgia 4 1 4 10 4 3 4 6 7 12 4 4 63 10
Sveits’ flagg Sveits 6 2 1 5 3 2 6 3 2 10 1 41 13
Romanias flagg Romania 1 8 4 10 2 10 10 10 3 6 5 6 7 1 83 5

Finale

[rediger | rediger kilde]
Snittplassering i finalen
Plass Seerstemmer Snitt Jury Snitt
1 Danmarks flagg Danmark 4,97 Danmarks flagg Danmark 6,23
2 Ukrainas flagg Ukraina 5,66 Aserbajdsjans flagg Aserbajdsjan 7,77
3 Aserbajdsjans flagg Aserbajdsjan 5,86 Sveriges flagg Sverige 8,05
4 Hellas’ flagg Hellas 6,00 Norges flagg Norge 8,23
5 Russlands flagg Russland 6,84 Moldovas flagg Moldova 8,69
6 Norges flagg Norge 7,14 Ukrainas flagg Ukraina 8,74
7 Romanias flagg Romania 7,49 Nederlands flagg Nederland 9,05
8 Ungarns flagg Ungarn 8,19 Italias flagg Italia 9,46
9 Maltas flagg Malta 10,97 Maltas flagg Malta 9,54
10 Italias flagg Italia 11,70 Russlands flagg Russland 9,67
11 Nederlands flagg Nederland 11,70 Belgias flagg Belgia 9,92
12 Islands flagg Island 13,05 Frankrikes flagg Frankrike 10,95
13 Belarus’ flagg Belarus 14,11 Georgias flagg Georgia 12,10
14 Irlands flagg Irland 14,62 Hellas’ flagg Hellas 12,28
15 Armenias flagg Armenia 15,11 Storbritannias flagg Storbritannia 12,46
16 Tysklands flagg Tyskland 15,81 Estlands flagg Estland 13,41
17 Belgias flagg Belgia 16,03 Islands flagg Island 13,44
18 Sveriges flagg Sverige 16,19 Finlands flagg Finland 13,77
19 Moldovas flagg Moldova 16,57 Armenias flagg Armenia 14,44
20 Finlands flagg Finland 16,68 Tysklands flagg Tyskland 15,44
21 Litauens flagg Litauen 16,73 Ungarns flagg Ungarn 15,59
22 Storbritannias flagg Storbritannia 17,03 Belarus’ flagg Belarus 16,15
23 Georgias flagg Georgia 17,08 Irlands flagg Irland 16,21
24 Estlands flagg Estland 19,59 Romanias flagg Romania 17,82
25 Frankrikes flagg Frankrike 21,68 Litauens flagg Litauen 17,95
26 Spanias flagg Spania 22,92 Spanias flagg Spania 19,64
Deltakerland Poenggivende nasjon[54] Sum
San Marino Sweden Albania Netherlands Austria United Kingdom Israel Serbia Ukraine Hungary Romania Moldova Azerbaijan Norway Armenia Italy Finland Spain Belarus Latvia Bulgaria Belgium Russia Malta Estonia Germany Iceland France Greece Ireland Denmark Montenegro Slovenia Georgia Macedonia Cyprus Croatia Switzerland Lithuania
Frankrike 8                           2                       2               1 1     14
Litauen                 1       3     6     5                     1       1           17
Moldova         2   1 6 8   12   1     4   2 4   3 3 6         4   3   5     7       71
Finland 3           4                                     1   3     2               13
Spania     6                         2                                               8
Belgia 5 7   12 3 3   3   4       3     3     2     8   2     5   4 5   2           71
Estland                                 6     10                                     3 19
Belarus             3   12     4 7   5                 2         1     3   5 5       1 48
Malta 10     8   7     2 8 5   8 10 6 10   1 7 5         5 5 5 2 3   4     3 3 3     120
Russland   5   4   10 7 8 4     7     7   2 6 8 12 5 4     12 2 1 6   10 7 7 10 6 6 5 6   7 174
Tyskland     3   6   5                     3                                       1   18
Armenia 1               6 3   1             2   8   2 1       7           10         41
Nederland   8 4   8 6       5 2     8     8         12 3   7   8     6 10   7   2   2 4 4 114
Romania   4 5   4 4           10 6 6   1               7     6 1 10     1             65
Storbritannia   1                 3             4           5           7     1         2   23
Sverige       3       1       5   12     4     4 4 1     1 3 4     5 8   6       1   62
Ungarn 6 3 8 7       2           2   3 10       6       4 12     2               4 10 5 84
Danmark   10 1 10 5 12 8 12 5 10 6 6 5 7 4 12 7 8 1 6 2 10 4 6 8 10 12 12 7 12   10 12 7 12 7 10 3 2 281
Island   6       2       6       4     5               6 8         1   4         5   47
Aserbajdsjan 2   7 2 12   12 5 10 12 10 8           7 10 3 12 5 12 12   4 7 8 12 2   12 3 12   8 7 6 12 234
Hellas 12   10 1 7 8 2     1 7   4 5 8 7 1   6 1 7 2 10 4   6         6 8     4 12 5 8   152
Ukraina       5 1 5 10 10   7 4 12 12 1 12 5   10 12 7 10 8 1 10 10   3   8 8 3     8   10 12   10 214
Italia 4   12   10     4     1       1     12       6   8       10 6     6 8 2 10 6 8 12   126
Norge 7 12 2 6     6 7 3 2 8 2 2   3 8 12 5 3 8 1 7 7 3 3 7 10   4   12 4 5 4 8 4 3 7 6 191
Georgia                 7     3 10   10               5           5     2             8 50
Irland   2       1                                                           2     5

12 poeng i finalen

[rediger | rediger kilde]

Hvert land ga 12 poeng til sin favoritt. Under er en oversikt over alle 12-poengere som ble avgitt under avstemningen i finalen.[54]

Antall Mottakerland 12 poeng 
10 Aserbajdsjans flagg Aserbajdsjan Bulgaria, Georgia, Hellas, Israel, Litauen, Malta, Montenegro, Russland, Ungarn, Østerrike
8 Danmarks flagg Danmark Frankrike, Irland, Island, Italia, Nord-Makedonia, Serbia, Slovenia, Storbritannia
5 Ukrainas flagg Ukraina Armenia, Aserbajdsjan, Belarus, Kroatia, Moldova
3 Italias flagg Italia Albania, Spania, Sveits
Norges flagg Norge Danmark, Finland, Sverige
2 Hellas’ flagg Hellas Kypros, San Marino
Russlands flagg Russland Estland, Latvia
1 Belarus’ flagg Belarus Ukraina
Belgias flagg Belgia Nederland
Ungarns flagg Ungarn Tyskland
Moldovas flagg Moldova Romania
Nederlands flagg Nederland Belgia
Sveriges flagg Sverige Norge

Hendelser

[rediger | rediger kilde]

Påstander om aserbajdsjansk stemmejuks

[rediger | rediger kilde]
Fərid Məmmədov og Aserbajdsjan kom på andreplass. Etter finalen kom det påstander om stemmejuks.

Like før finalen publiserte det litauiske nettstedet 15min.lt et opptak med skjult kamera som hevdet å avsløre «representanter fra Aserbajdsjan» betale litauere for å stemme på Aserbajdsjan i telefonavstemningen.[55] Representantene fikk samlet grupper på inntil ti personer, gjerne studenter, og forsynte dem med flere sim-kort og kontantkort, slik at de kunne stemme gjentatte ganger på Aserbajdsjan. Nettstedet hevdet dessuten at det samme organiserte jukset fant sted i opptil 15 land, blant annet Latvia, Estland, Belarus, Ukraina, Kroatia og Sveits.[56][57] Aserbajdsjan fikk også flest 12-poengere i finalen, blant annet fra Litauen.

Påstandene og den tilsynelatende avslørende videoen fra Litauen gjorde at EBU ble nødt til å undersøke saken.[55] Eurovision-sjef Jon Ola Sand presiserte at videoen kunne være falsk, og at den heller ikke beviste noen forbindelse mellom de «aserbajdsjanske representantene» og aserbajdsjansk tv, som var ansvarlig for landets bidrag i Eurovision Song Contest.[55] Sand understreket samtidig at EBU har flere kontrollregimer på plass for å avsløre forsøk på stemmejuks – og at det skal «veldig mye mer til enn en håndfull studenter med kontantkort for å påvirke stemmefordelingen».[57]

Senere bekreftet imidlertid EBU at det hadde blitt forsøkt å jukse under avstemningen, men at dette hadde blitt avslørt og stoppet av EBUs kontrollsystemer. Ifølge unionen var det heller ingen beviser for at noen av de deltakende kringkasterne var involvert i det mislykkede stemmejukset.[58] Hendelsen gjorde at EBU innførte en ny regel fra og med 2014, som påla hver deltakende kringkaster et ansvar for å hindre juks og kampanjer. Blir disse reglene brutt, risikerer den ansvarlige kringkasteren en treårig utestengelse.[59][60]

Null poeng ga politiske virkninger

[rediger | rediger kilde]
Russlands deltaker Gina Garipova fikk ikke et eneste poeng fra Aserbajdsjan. Det fikk toppolitikere til å reagere.

Aserbajdsjan havnet også i søkelyset for andre omstendigheter under avstemningen. Årsaken var at Aserbajdsjan ikke ga noen poeng til Russland, til tross for at det russiske bidraget ble nummer to i den aserbajdsjanske telefonavstemningen. Dette skulle vise seg å få politiske konsekvenser, da Aserbajdsjans president, İlham Əliyev, krevde en granskning av resultatet.[61] Den russiske utenriksministeren Sergej Lavrov kalte poengfordelingen «uhyrlig» og hevdet at resultatet var falskt.[62] Sammen med sin aserbajdsjanske kollega, Elmar Mammadjarov, ville han koordinere en klage over resultatet.[63][64] Den britiske deltakeren Bonnie Tyler hevdet samtidig at hun under avstemningen overhørte russere som klaget over at Aserbajdsjan ikke «ga oss de ti poengene vi betalte for».[65]

EBU undersøkte de aserbajdsjanske poengene og kunne raskt konstatere at resultatet var korrekt. Russland hadde riktignok kommet på andreplass i Aserbajdsjans telefonavstemning, men den aserbajdsjanske fagjuryen hadde rangert det russiske bidraget så lavt at Russland havnet utenfor Aserbajdsjans samlede topp ti – og dermed ikke fikk noen poeng. Dette gjentok seg imidlertid ikke året etter – da ga Aserbajdsjan 12 poeng til Russland.[55]

Parallelt med dette var et annet eks-sovjetisk land svært misfornøyd med poenggivingen. Belarus fikk nemlig ikke et eneste poeng fra sin nære allierte, Russland. Den russiske «avvisningen» ble møtt med vantro og harme i Belarus, og landets president Aleksandr Lukasjenko mente resultatet måtte være feil.[66] EBU avviste at det var noen feil med de russiske poengene, og til slutt gikk president Lukasjenko ut og ba sine landsmenn om ikke å «ta resultatet fra konkurransen for alvorlig».[67]

Finlands kvinnekyss

[rediger | rediger kilde]
Finske Krista Siegfrids kysset en av sine kvinnelige korister.

Det finske bidraget skapte kontroverser i enkelte konservative land som overførte finalen. Under fremføringen av «Marry Me» ga vokalist Krista Siegfrids en av sine kvinnelige korister er stort kyss på munnen. Dette var en del av sceneshowet, og media omtalte kysset som Eurovisions første «lesbekyss». Siegfrids sa at kysset skulle oppmuntre Finland til å legalisere likekjønnede ekteskap – noe landet gjorde fire år senere.[68]

Kysset var imidlertid ikke like populært i land som Tyrkia og Hellas.[69] Tyrkia deltok ikke, men hadde i utgangspunktet planer om å sende konkurransen. Den tyrkiske kringkasteren TRT valgte til slutt ikke å sende finalen, noe enkelte medier mente kunne skyldes det finske kysset.[70] TRT hevdet på sin side at årsaken var lave seertall i Tyrkia.[71][72] Da kinesisk fjernsyn, CCTV, senere sendte konkurransen i opptak, var det finske kysset redigert bort.[73]

Tilbakevendende artister

[rediger | rediger kilde]
Artist Land Deltok i
Elitsa og Stojan Bulgarias flagg Bulgaria 2007
Valentina Monetta San Marinos flagg San Marino 2012
Nevena Božović Serbias flagg Serbia 2007 (JESC)

Kommentatorer og poengopplesere

[rediger | rediger kilde]

Landene som kringkastet finalen hadde kommentatorer som formidlet informasjon og hendelser direkte til seerne hjemme. Under er en alfabetisk oversikt over kommentatorer og poengopplesere under Eurovision Song Contest 2013:[74]

Land Kringkaster Kommentator Poengoppleser[47]
Albanias flagg Albania RTSH Andri Xhahu (TVSH) Andri Xhahu
Armenias flagg Armenia ARMTV Semifinalene: André og Arevik Udumjan (1TV)
Finalen: Erik Antaranjan og Anna Avanesjan (1TV) 		André
Aserbajdsjans flagg Aserbajdsjan İctimai Televiziya Konul Arifgizi (İTV) Tamilla Sjirinova
Belarus’ flagg Belarus BTRC Jawhen Perlin (Belarus 1) Darja Domratsjeva
Belgias flagg Belgia VRT og RTBF André Vermeulen og Tom De Cock (Één),
Maureen Louys og Jean-Louis Lahaye (La Une) 		Barbara Louys
Bulgarias flagg Bulgaria BNT Elena Rosberg og Georgi Kusjvaliev (BNT 1) Joanna Dragneva
Danmarks flagg Danmark DR Ole Tøpholm (DR1) Sofie Lassen-Kahlke
Estlands flagg Estland ERR Marko Reikop (ETV) Rolf Roosalu
Finlands flagg Finland Yle Aino Töllinen og Juuso Mäkilähde (TV2),
Eva Frantz og Johan Lindroos (Yle Fem) 		Kristiina Wheeler
Frankrikes flagg Frankrike France Télévisions Semifinalene: Audrey Chauveau og Bruno Berberes (France Ô)
Finalen: Cyril Féraud og Mireille Dumas (France 3) 		Marine Vignes
Georgias flagg Georgia GPB Temo Kvirkvelia (GPB TV1) Liza Tsiklauri
Hellas’ flagg Hellas ERT Maria Kozakou og Jórgos Kapoutzidis (NET og ERT HD) Andriánna Manganiá
Irlands flagg Irland RTÉ Marty Whelan (semfinalene på RTÉ Two og finalen på RTÉ One),
Shay Byrne og Zbyszek Zalinski (RTÉ Radio 1, sendte ikke semifinale 2) 		Nicky Byrne
Islands flagg Island RÚV Felix Bergsson (Sjónvarpið) María Sigrún Hilmarsdóttir
Israels flagg Israel IBA Ingen kommentator, undertekster på hebraisk og arabisk (Kanal 1) Ofer Nachshon
Italias flagg Italia Rai Semifinalene: Federica Gentile (Rai 5)
Finalen: Filippo Solibello, Marco Ardemagni og Natascha Lusenti (Rai 2) 		Federica Gentile
Kroatias flagg Kroatia HRT Duško Čurlić (semifinalene på HRT2, finalen på HRT1) Uršula Tolj
Kypros’ flagg Kypros RIK Melína Karajeorjíou (RIK 1) Loukás Khamátsos
Latvias flagg Latvia LTV Valters Frīdenbergs (alle sendinger) og Kārlis Būlmeistars (finalen) (LTV1) Anmary
Litauens flagg Litauen LRT Darius Užkuraitis (LRT) Ignas Krupavičius
Maltas flagg Malta PBS Gordon Bonello og Rodney Gauci (TVM) Emma Hickey
Moldovas flagg Moldova TRM Lidia Scarlat (M1) Olivia Furtună
Montenegros flagg Montenegro RTCG Dražen Bauković og Tamara Ivanković (TVCG1) Ivana Sebek
Nederlands flagg Nederland TROS Jan Smit og Daniël Dekker (Nederland 1) Cornald Maas
Nord-Makedonias flagg Nord-Makedonia MRT Karolina Petkovska (MRT1) Dimitar Atanasovski
Norges flagg Norge NRK Olav Viksmo-Slettan (NRK1) Tooji
Romanias flagg Romania TVR Liana Stanciu (TVR1) Sonia Argint-Ionescu
Russlands flagg Russland Pervyj kanal Jurij Aksiuta og Jana Tsjurikova (Pervyj kanal)  Alsou
San Marinos flagg San Marino SMRTV Lia Fiorio og Gigi Restivo (SMtv) John Kennedy O'Connor
Serbias flagg Serbia RTS Semifinale 1: Duška Vučinić-Lučić (RTS 1), semifinale 2: Marina Nikolić (RTS 1)
Finalen: Silvana Grujić (RTS 2) 		Maja Nikolić
Slovenias flagg Slovenia RTVSLO Andrej Hofer (semifinalene på SLO2, finalen på SLO1) Andrea F
Spanias flagg Spania TVE José María Íñigo (La 1) Inés Paz
Storbritannias flagg Storbritannia BBC Semifinalene: Scott Mills og Ana Matronic (BBC Three)
Finalen: Graham Norton (BBC One) og Ken Bruce (BBC Radio 2) 		Scott Mills
Sveits’ flagg Sveits SRF, RTS og RSI Tysk: Sven Epiney (semfinalene på SRF zwei, finalen på SRF 1)
Fransk: Jean-Marc Richard og Nicolas Tanner (RTS Deux)
Italiensk: Alessandro Bertoglio (RSI La 2, semifinale 2, og RSI La 1, finalen) 		Mélanie Freymond
Sveriges flagg Sverige SVT Josefine Sundström (SVT1) Yohio
Tysklands flagg Tyskland ARD Peter Urban (semifinalene på EinsFestival, finalen på Das Erste) Lena
Ukrainas flagg Ukraina NTU Timur Mirosjnytsjenko og Tetjana Terekhova (Første nasjonale tv-kanal) Oleksij Matias
Ungarns flagg Ungarn MTV Gábor Gundel Takács (M1) Éva Novodomszky
Østerrikes flagg Østerrike ORF Andi Knoll (ORF eins) Kati Bellowitsch

Kommentatorer for ikke-deltakende land

[rediger | rediger kilde]
Land Kringkaster Kommentatorer
Australias flagg Australia SBS Julia Zemiro og Sam Pang (SBS ONE)
Bosnia-Hercegovinas flagg Bosnia-Hercegovina BHRT Dejan Kukrić (BHT1)
Kasakhstans flagg Kasakhstan Khabar Roman Raifeld og Kaldjbek Zhajsanbaj (El Arna)
Kinas flagg Kina CCTV Ingen kommentator, sendt som redigerte opptak mellom 5. og 7. oktober 2013 (CCTV-15)
Portugals flagg Portugal RTP Sílvia Alberto (RTP1)

Se også

[rediger | rediger kilde]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ «Over 100 million saw Eurovision 2012». Eurovision.tv (på engelsk). 19. juni 2012. Besøkt 5. juni 2022. 
  2. ^ TT Spektra (27. mai 2012). «SVT redan förberedda på schlager-EM 2013». www.expressen.se (på svensk). Arkivert fra originalen 4. januar 2022. Besøkt 5. juni 2022. 
  3. ^ hulluna (5. juni 2012). «Eurovision 2013: Split Over Three Cities?». The Eurovision Times (på engelsk). Arkivert fra originalen 31. mars 2022. Besøkt 5. juni 2022. 
  4. ^ TT Spectra (20. juni 2012). «Inget schlager-EM i Göteborg». Sydsvenskan (på svensk). Arkivert fra originalen 22. juni 2012. Besøkt 20. juni 2012.  «Arkivert kopi». Archived from the original on 22. juni 2012. Besøkt 23. september 2017. 
  5. ^ Wilson, Ryan (18. juni 2012). «General: Björkman ends speculation on three host cities for 2013». escXtra.com. Arkivert fra originalen 21. juni 2012. Besøkt 18. juni 2012.  «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 21. juni 2012. Besøkt 23. september 2017. 
  6. ^ Niklas Eriksson og Nivette Dawod (8. juli 2012). «”Malmö får Eurovision”». www.aftonbladet.se (på svensk). Arkivert fra originalen 9. august 2020. Besøkt 5. juni 2022. 
  7. ^ Christopher Gimling Shaftoe (8. juli 2012). «Eurovision 2013 hålls i Malmö Arena». SVT Nyheter (på svensk). Sveriges Television. Arkivert fra originalen 13. juni 2021. Besøkt 5. juni 2022. 
  8. ^ Vold, Henrik Brattli (25. mai 2012). «NRK vil ha billigere Eurovision». NRK (på norsk). Arkivert fra originalen 4. juni 2022. Besøkt 22. september 2017. 
  9. ^ Dahlander, Gustav (9. juli 2012). «Därför fick Malmö Eurovision – Melodifestivalen». Sveriges Television (SVT) (på svensk). Arkivert fra originalen 8. oktober 2014. Besøkt 8. august 2012. 
  10. ^ Jarmo Siim (17. januar 2013). «Malmö 2013: We are one». Eurovision.tv (på engelsk). Den europeiske kringkastingsunion. Arkivert fra originalen 5. mai 2021. Besøkt 5. juni 2022. 
  11. ^ Repo, Juha (31. oktober 2012). «Happy F&B the agency to create the 2013 look». ESCToday.com. Arkivert fra originalen 9. april 2016. Besøkt 1. november 2012. 
  12. ^ «Eurovision TeliaSonera once again Eurovision presenting partner». ESCToday.com (på engelsk). ESC Today. 21. november 2012. Arkivert fra originalen 10. september 2020. Besøkt 5. juni 2022. 
  13. ^ Juha Repo (22. november 2012). «Eurovision Cosmetics giant again Eurovision Beauty Partner - ESCToday.com». ESCToday (på engelsk). ESC Today. Arkivert fra originalen 10. september 2020. Besøkt 5. juni 2022. 
  14. ^ «Eurovisions sponsorer!». esc.blogg.se (på svensk). 30. mars 2013. Besøkt 6. april 2013. 
  15. ^ Thorell, Andreas Rågsjö (19. mars 2013). «Ica går in som partner till Eurovision». Resumé (på svensk). Arkivert fra originalen 22. mars 2013. Besøkt 6. april 2013. 
  16. ^ Jiandani, Sergio (14. desember 2012). «Eurovision Turkey will not go to Eurovision in Malmö». ESC Today (på engelsk). Arkivert fra originalen 2. august 2017. Besøkt 24. september 2017. 
  17. ^ «Slovakia withdraws from the 2013 Eurovision Song Contest». EuroVisionary (på engelsk). 6. desember 2012. Arkivert fra originalen 27. januar 2021. Besøkt 24. september 2017. 
  18. ^ «Poland and Portugal withdraw from Eurovision 2013». EuroVisionary (på engelsk). 23. november 2012. Arkivert fra originalen 5. oktober 2018. Besøkt 24. september 2017. 
  19. ^ Jarmo Siim (3. januar 2013). «Semi-Final participants drawn on January 17». Eurovision.tv (på engelsk). Arkivert fra originalen 9. mai 2021. Besøkt 5. juni 2022. 
  20. ^ a b Jarmo Siim (7. november 2012). «Running order Malmö 2013 to be determined by producers». Eurovision.tv (på engelsk). Arkivert fra originalen 26. mai 2022. Besøkt 5. juni 2022. 
  21. ^ a b Jarmo Siim (16. januar 2013). «Tomorrow: Countries drawn into Semi-Finals in Malmö». Eurovision.tv (på engelsk). Arkivert fra originalen 14. april 2021. Besøkt 5. juni 2022. 
  22. ^ Jarmo Siim (17. januar 2013). «Draw results: Who's in which Semi-Final?». Eurovision.tv (på engelsk). Arkivert fra originalen 14. juni 2021. Besøkt 5. juni 2022. 
  23. ^ a b Jarmo Siim (18. mars 2013). «Malmö: Updates about the contest». Eurovision.tv (på engelsk). Arkivert fra originalen 23. juni 2021. Besøkt 5. juni 2022. 
  24. ^ Repo, Juha (8. november 2012). «Mixed feelings about Eurovision rule change». ESCToday.com. Arkivert fra originalen 13. august 2021. Besøkt 22. november 2012. 
  25. ^ Jiandani, Sanjay (19. november 2012). «Ireland reacts to running order rule». ESCToday.com. Arkivert fra originalen 28. mai 2014. Besøkt 22. november 2012. 
  26. ^ Sanjay, Jiandani (16. november 2012). «San Marino reacts to running order rule». ESCToday.com. Arkivert fra originalen 28. mai 2014. Besøkt 22. november 2012. 
  27. ^ Jiandani, Sanjay (14. november 2012). «Moldova reacts to running order rule». ESCToday.com. Arkivert fra originalen 1. juli 2013. Besøkt 22. november 2012. 
  28. ^ «Eurovision 2013: Semi-Final running order revealed». Eurovision.tv (på engelsk). 28. mars 2013. Arkivert fra originalen 26. mai 2022. Besøkt 5. juni 2022. 
  29. ^ «Rehearsal schedule of the Eurovision Song Contest 2013» (PDF). European Broadcasting Union. European Broadcasting Union. 25. april 2013. Arkivert fra originalen (PDF) 12. mai 2013. Besøkt 25. april 2013. 
  30. ^ Simon Storvik-Green (17. mai 2013). «Running order for the Grand Final revealed». Eurovision.tv (på engelsk). Arkivert fra originalen 9. mai 2021. Besøkt 5. juni 2022. 
  31. ^ «Reglement for Eurovision Song Contest 2013» (PDF). European Broadcasting Union. European Broadcasting Union. 10. mars 2013. Arkivert fra originalen (PDF) 19. mars 2013. Besøkt 10. mars 2013. 
  32. ^ Repo, Juha (10. mars 2013). «Eurovision rules change: Juries are ranking all the songs». ESCtoday.com. Arkivert fra originalen 23. mars 2021. Besøkt 10. mars 2013. 
  33. ^ Anthony Granger (25. april 2013). «Malmo'13: New Voting Method». Eurovoix (på engelsk). Arkivert fra originalen 23. september 2020. Besøkt 5. juni 2022. 
  34. ^ «SVT to 'present artists' in postcards». Eurovision.tv (på engelsk). Den europeiske kringkastingsunion. 19. februar 2013. Arkivert fra originalen 17. april 2021. Besøkt 5. juni 2022. 
  35. ^ «Swiss får vingarna att slå i Eurovision Song Contest» (på svensk). SVT. 19. februar 2013. Arkivert fra originalen 19. mai 2013. Besøkt 19. februar 2013. 
  36. ^ Vivas, Gabriel (22. mars 2013). «Eurovision 2013: Lynda Wooddruff to showcase Sweden to the world». ESCToday.com. Arkivert fra originalen 7. september 2020. Besøkt 22. mars 2013. 
  37. ^ Bokholm, Mirja (17. mai 2013). «Sarah Dawn Finer uppträder i finalen av Eurovision Song Contest 2013» (på svensk). Sveriges Television. Arkivert fra originalen . Besøkt 19. mai 2013. 
  38. ^ Therese Färsjö og Malin Roos (28. april 2013). «SVT:s skräll: Zlatan öppnar Eurovision». www.expressen.se (på svensk). Expressen. Arkivert fra originalen 25. januar 2021. Besøkt 5. juni 2022. 
  39. ^ Bokholm, Mirja (8. mai 2013). «Eric Saade blir greenroomvärd under Eurovisionfinalen» (på svensk). Sveriges Television. Arkivert fra originalen 2. november 2013. Besøkt 8. mai 2013. 
  40. ^ (www.dw.com), Deutsche Welle. «Speculation mounts on who will win Eurovision | Music | DW | 17.05.2013». DW.COM (på engelsk). Arkivert fra originalen 27. november 2021. Besøkt 24. september 2017. 
  41. ^ «Eurovision Northern Europe sends the Balkans packing in first semi-final». Eurovision News, Polls and Information by esctoday (på engelsk). 15. mai 2013. Arkivert fra originalen 2. desember 2020. Besøkt 24. september 2017. 
  42. ^ a b «Eurovision Eurovision 2013: Denmark hot favourite to win according to bookmakers». Eurovision News, Polls and Information by esctoday (på engelsk). 28. mars 2013. Arkivert fra originalen 2. januar 2022. Besøkt 23. september 2017. 
  43. ^ a b Gripper, Ann (15. mai 2013). «How wonderful, wonderful for Copenhagen: Bookies make Denmark's Emmelie De Forest the first ever odds-on Eurovision contestant». mirror. Arkivert fra originalen 24. september 2017. Besøkt 23. september 2017. 
  44. ^ Hagen, Eirik (20. mai 2013). «Den norske juryen offentliggjort». ESC Norge. Arkivert fra originalen 5. juni 2022. Besøkt 24. september 2017. 
  45. ^ «Topplista – Adelén / Bombo». Topplista. Arkivert fra originalen 24. september 2017. Besøkt 5. juni 2022. 
  46. ^ Riise, Hege Bakken; Arnstein, Dybvik (18. mai 2013). «Olav viser frem kommentatorboksen». NRK. Arkivert fra originalen 20. september 2020. Besøkt 5. juni 2022. 
  47. ^ a b Gorkum, Steef Van (11. mai 2013). «Eurovision Song Contest 2013 spokespersons announced». ESCDaily (på engelsk). Arkivert fra originalen 17. juli 2017. Besøkt 5. juni 2022. 
  48. ^ «Over 100 million saw Eurovision 2012». eurovision.tv. 19. juni 2012. Besøkt 24. september 2017. 
  49. ^ a b c «Eurovision 2013 reaches 170 million worldwide». eurovision.tv. 28. mai 2013. Arkivert fra originalen 8. april 2022. Besøkt 24. september 2017. 
  50. ^ Sæby, Inger-Marit Knap (21. mai 2013). «Eurovision-finalen mest sett i år». NRK (på norsk). Arkivert fra originalen 16. april 2021. Besøkt 24. september 2017. 
  51. ^ «Eurovision Song Contest Malmö 2013 – semifinale 1». eurovision.tv. 2013. Arkivert fra originalen 22. mai 2022. Besøkt 23. september 2017. 
  52. ^ «Eurovision Song Contest Malmö 2013 – semifinale 2». eurovision.tv. 2013. Arkivert fra originalen 9. august 2020. Besøkt 23. september 2017. 
  53. ^ «Eurovision Song Contest Malmö 2013 – finale». eurovision.tv. 2013. Arkivert fra originalen 22. mai 2022. Besøkt 23. september 2017. 
  54. ^ a b «Eurovision Song Contest 2013 – Grand Final Scoreboard». European Broadcasting Union. 18. mai 2013. Arkivert fra originalen 3. mai 2019. Besøkt 24. september 2017. 
  55. ^ a b c d «Eurovision organisers respond to media reports on voting». eurovision.tv. 21. mai 2013. Arkivert fra originalen 16. april 2021. Besøkt 22. mai 2013. 
  56. ^ Želnienė, Liepa; Chadasevičius, Saulius (19. mai 2013). «Победитель "Евровидения-2013" куплен? Журналисты 15min.lt разоблачили в Литве банду, которая скупала голоса» [Er vinneren av Eurovision 2013 kjøpt? Journalister i 15min.lt avslørte en gjeng som kjøpte stemmer i Litauen] (på russisk). 15min.lt. Arkivert fra originalen 6. februar 2022. Besøkt 19. mai 2013. 
  57. ^ a b Sæby, Inger-Marit Knap; Aune, Oddvin (21. mai 2013). «Undersøker påstander om ESC-juks». NRK (på norsk). Arkivert fra originalen 23. mai 2015. Besøkt 24. september 2017. 
  58. ^ Department / Unit TV (6. februar 2014). «Eurovision Song Contest organisers tighten measures to ensure voting integrity». Den europeiske kringkastingsunion. Arkivert fra originalen 17. januar 2021. Besøkt 24. september 2017. 
  59. ^ «Eurovision Song Contest to ban cheats from show». BBC News (på engelsk). 7. februar 2014. Arkivert fra originalen 4. juli 2021. Besøkt 5. juni 2022. 
  60. ^ Plunkett, John (6. februar 2014). «Eurovision Song Contest: vote rigging countries face three-year ban». The Guardian (på engelsk). ISSN 0261-3077. Arkivert fra originalen 16. mai 2022. Besøkt 24. september 2017. 
  61. ^ Eisenträger, Stian (20. mai 2013). «Aserbajdsjan starter Grand Prix-granskning». VG (på norsk). Arkivert fra originalen 5. juni 2022. Besøkt 24. september 2017. 
  62. ^ Tjønn, Halvor (23. mai 2013). «Russisk UD jakter på forsvunnede Grand prix-stemmer». Aftenposten. Arkivert fra originalen 25. januar 2021. Besøkt 24. september 2017. 
  63. ^ Weir, Fred (22. mai 2013). «Kremlin 'outraged' by electoral fraud... in Eurovision song contest». Christian Science Monitor. ISSN 0882-7729. Arkivert fra originalen 18. november 2020. Besøkt 24. september 2017. 
  64. ^ Eisenträger, Stian (21. mai 2013). «Russland varsler oppvask etter poeng-krøll i MGP». VG (på norsk). Arkivert fra originalen 5. juni 2022. Besøkt 24. september 2017. 
  65. ^ Glennie, Alasdair (13. september 2013). «Has Eurovision been fixed for years? TV bosses probe claims that Azerb». Mail Online. Arkivert fra originalen 25. oktober 2020. Besøkt 5. juni 2022. 
  66. ^ «Russia: Azerbaijan's Eurovision snub 'outrageous'». BBC News (på engelsk). 21. mai 2013. Arkivert fra originalen 19. mars 2022. Besøkt 5. juni 2022. 
  67. ^ «Lukashenko advises against taking Eurovision results too close to heart». belarus.by. 21. mai 2013. Arkivert fra originalen 25. september 2017. Besøkt 14. desember 2016. 
  68. ^ Daisy Wyatt (18. mai 2013). «Eurovision 2013 to feature first lesbian kiss in protest against lack». The Independent (på engelsk). Arkivert fra originalen 23. mars 2022. Besøkt 5. juni 2022. 
  69. ^ Hanna Othman (8. mai 2013). «Ingen har försökt stoppa Kristas ESC-kyss». yle.fi. Besøkt 24. september 2017. 
  70. ^ Morgan, Joe (16. mai 2013). «Turkey cancels Eurovision Song Contest over lesbian kiss». Gay Star News (på engelsk). Arkivert fra originalen 28. mai 2022. Besøkt 5. juni 2022. 
  71. ^ Gripper, Ann (20. mai 2013). «Double denim, a lesbian kiss and Loreen's return: Eurovision 2013's best pictures». Daily Mirror (på engelsk). Arkivert fra originalen 14. mai 2021. Besøkt 5. juni 2022. 
  72. ^ «Eurovision winner announced». NineMSN. 19. mai 2013. Arkivert fra originalen 7. juni 2013. Besøkt 22. mai 2013.  «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 7. juni 2013. Besøkt 24. september 2017. 
  73. ^ «Eurovision in China: Krista Siegfrids Lesbian Kiss Censored by CCTV». wiwibloggs (på engelsk). 7. oktober 2013. Arkivert fra originalen 26. mai 2021. Besøkt 24. september 2017. 
  74. ^ «Eurovision Song Contest 2013 – full cast». imdb.com. Arkivert fra originalen 5. juni 2022. Besøkt 24. september 2017. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Autoritetsdata


Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Eurovision_Song_Contest_2013&oldid=24503555»