Frans Christian Faye
| Frans Christian Faye | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 20. des. 1806[1] Tønsberg | ||
| Død | 5. mai 1890[1] (83 år) | ||
| Beskjeftigelse | Professor, gynekolog | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Medlem av | Kungliga Vetenskapsakademien | ||
| Arbeidssted | Universitetet i Oslo | ||
Frans Christian Faye (også skrevet Frants Christian Faye; født 20. desember 1806 i Tønsberg, død 5. mai 1890 i Kristiania) var en norsk lege. Han var professor ved Det Kongelige Frederiks Universitet (Universitetet i Oslo) og kongelig livlege (første livmedicus) for Oscar I. Det ble sagt om ham at det knapt fantes noe medisinsk fagfelt der han ikke ytet bidrag.[2]
Utdannelse og virke
[rediger | rediger kilde]Han ble student i 1824, cand. med. i 1831, deretter militærlege i Finnmark fra 1831 til 1832.[3] I Finnmark fikk han i oppdrag å forebygge at den alvorlige koleraepidemien som raste i Arkhangelsk i det nordlige Russland, skulle spre seg over grensen til Norge.[3] Fra 1833 til 1846 var han militærlege i Skien, med et studieavbrudd på ni måneder da han i 1838 reiste til Paris og blant annet studerte fødselshjelp.[3] Etter å ha kommet hjem tok han lisensiatgraden i 1841 og doktorgraden i 1842. Han var den fjerde personen som tok den medisinske doktorgrad ved Det Kongelige Frederiks Universitet.
Han studerte en stund hudsykdommer, men kastet seg så over gynekologi og obstetrikk. I disse fagene ble han i 1846 utnevnt til lektor og i 1850 til professor i «Fødselsvidenskab, Fruentimmer- og Børnesygdomme».[2] Samtidig fikk han ledelsen for Christiania Fødselsstiftelse og Jordmorskolen. Fra disse stillingene trakk han seg tilbake i 1876.
Hans virksomhet ble preget av rikt initiativ, som blant annet ga seg utslag i hans kamp mot barselfeberepidemiene. Han godtok imidlertid ikke Semmelweiss' teori om at barselfebersmitte kunne overføres av fødselshjelpere som ikke vasket seg før de startet behandling av en ny pasient.[3]
På hans foranledning opprettet man Børnehospitalet i Christiania (1855) samt Fødselsstiftelsen i Bergen med tilhørende jordmorskole.[3] Allerede i 1844 utga han en «Lærebog i Fødselsvidenskaben for Jordemødre», som kom til å brukes i årtier. Han var dessuten en betydelig administrativ kraft, som ble mye benyttet i offentlige verv, kommisjoner og lignende. Han foranlediget at Videnskabsselskabet i Kristiania ble stiftet ved at han i 1856 anonymt tilstilte 4000 kroner som grunnfond for et slikt selskap. Faye utfoldet en rik litterær virksomhet, som strakte seg over alle medisinens felter, men interesserte seg særlig for hygieniske spørsmål. Han studerte militær hygiene på Krim 1854, etter at han som feltlege på Als hadde deltatt i den dansk-tyske krig i 1848.
Ordener
[rediger | rediger kilde]Han var kommandør av St. Olavs Orden, av den svenske Vasaordenen og av den danske Dannebrogordenen.[3]
Familie
[rediger | rediger kilde]Faye giftet seg i 1842 med Sofie Lovise Kaltenborn (1821–1867), datter av generalmajor og kammerherre Carl Fredrik Ferdinand Wilhelm Albrecht von Kaltenborn og grevinne Karen Knuth f. Rosenkrantz.[3] De ble foreldre til Anton Ludvig Faye.
Se også
[rediger | rediger kilde]Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b Norsk biografisk leksikon, Norsk biografisk leksikon ID Frans_Faye, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Johansen, Otto (1978). Øyelegekunstens historie i Norge : festskrift i anledning av Norsk Oftalmologisk Forenings 50-års jubileum. Oslo: Foreningen. s. 84. ISBN 8200052206.
- ^ a b c d e f g «FAYE, Frans Christian». Norsk biografisk leksikon. 3 : Escholt-Halvdan. Oslo: Kunnskapsforlaget. 2001. ISBN 8257307343.
Kilder
[rediger | rediger kilde]- Salmonsens konversationsleksikon. Anden udgave.