Göbekli Tepe
Göbekli Tepe | |||
---|---|---|---|
UNESCOs verdensarv | |||
Land | Tyrkia | ||
Sted | Şanlıurfa | ||
Innskrevet | 2018 | ||
Kriterium | I, II, IV | ||
Se også | Verdensarvsteder i Europa | ||
Referanse | UNESCO nr. 1572 | ||
Göbekli Tepe er et arkeologisk funnsted i sørøstlige Anatolia i Tyrkia, omtrentlig 12 km nordøst for byen Şanlıurfa (Urfa). Høyden, tell, er 15 meter høy og er omtrentlig 300 meter i diameter.[1] Den ligger omtrentlig 760 moh. Her er det funnet levninger av monumentale rituelle bygninger, men ingen bolighus. Stedet ble utgravd av tyske arkeologer fra 1994, anført av Klaus Schmidt ved Det tyske arkeologiske institutt i Istanbul.
Høyden omfatter to faser hvor den ble benyttet for antatt sosial eller rituell anvendelse, datert tilbake til 9000-7000-tallet f.Kr.[2] I løpet av den første fasen, tilhørende førkeramisk neolittisk tid A (PPNA), ble det reist sirkler med enorme T-formete steinblokker eller søyler, som er verdens eldste kjente megalittiske monumenter.[3] Mer enn 200 i rundt 20 sirkler er kjent via geofysiske undersøkelser. Hver steinblokk har en høyde på opptil 6 meter og veier opptil 10 tonn. De hadde innskårne relieffer av ville dyr. De er plassert i utsparinger som har blitt hogd ut av grunnfjellet.[4] I den andre fasen, som tilhører perioden førkeramisk neolittisk B (PPNB), det vil si omtrentlig 7000–6000 f.Kr., var de stående søylene mindre og sto i rektangulære rom med gulv av polert kalkstein. Stedet ble forlatt etter denne tiden.
Hva som var hensikten med disse strukturene, er uklart. De ble utgravd av et tysk arkeologisk gruppe under ledelse av Klaus Schmidt fra 1996 og fram til hans død i 2014. Schmidt mente at stedet ikke var en bosetning, men en helligdom hvor folk fra en bred og utstrakt region kom periodisk sammen. Det er ikke funnet spor etter domestiserte plante- eller dyrearter (domestisering), alt konsum synes å basere seg på ville arter, eller kanskje på korn- og matvarer importert fra landsbyer i de nærliggende Karacadag-fjellene 30 km unna.
I 2018 ble stedet listet av UNESCO som en del av verdensarven.[5]
Beskrivelse
[rediger | rediger kilde]Göbekli Tepe er lokalisert på et flatt og goldt platå med bygninger som strekker seg ut i alle retninger. I nord er platået forbundet til en fjellkjede ved en smal odde. I alle andre retninger synker høyden ned i bratte skråninger og klipper.[6] På toppen av åsryggen er det betydelige bevis på menneskelig innvirkning i tillegg til den faktiske tell,[7] men arkeologiske funn kommer fra hele platået. Det er også funnet mange levninger fra redskaper.
Göbekli Tepe inneholder flere rituelle bygninger med T-formede steinmonolitter av samme type som er funnet i blant annet Nevali Cori. Strukturene er opptil 3 meter høye og veier inntil 10 tonn. På monolittene er det avbildninger av løver, okser, fugler, slanger, traner, storker, svaner og skorpioner. Relieffene er stjernebilder.
Arkeologen Brian Hayden har tolket funnene på en måte som bygger opp om den såkalte gildeteorien for fremveksten av jordbruk i den såkalte fruktbare halvmåne. Han mener at hierarki og samfunnsmakt kom forut for jordbruk, og at økende sosial konkurranse mellom tettere befolkede jegergrupper, og større fokus på gaver og etegilder kan ha utviklet hierarkiske samfunn som siden akselererte denne utviklingen ved overskuddsproduksjon gjennom landbruk.
Bilder
[rediger | rediger kilde]-
Ruinene av Göbekli Tepe
-
Lave relieff av okse, rev, og trane
-
Skulptur av rovdyr
-
Skulptur av en rev
-
Relieff av tre ender
-
De omliggende omgivelsene
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Schmidt, Klaus (2009): «Göbekli Tepe - Eine Beschreibung der wichtigsten Befunde erstellt nach den Arbeiten der Grabungsteams der Jahre 1995-2007» i: Erste Tempel - Frühe Siedlungen. 12000 Jahre Kunst und Kultur. Oldenburg, s. 188.
- ^ Dateringen strekker seg fra rundt 10 000 f.Kr og et par tusen år framover i tid, en tysk kilde oppgir 9000 f.Kr med henvisning til Schmidt. Der Spiegel 3.juni 2006, artikkelen refererer til studier foretatt ved Max Planck Institute for Plant Breeding Research i Köln og intervjuer Klaus Schmidt.
- ^ Sagona, Claudia (2015): The Archaeology of Malta, Cambridge University Press, ISBN 9781107006690, s. 47.
- ^ Curry, Andrew (November 2008): «Gobekli Tepe: The World's First Temple?», Smithsonian.com
- ^ «Göbekli Tepe», UNESCO
- ^ Schmidt, Klaus (2006): Sie bauten die ersten Tempel. Das rätselhafte Heiligtum der Steinzeitjäger. Die archäologische Entdeckung am Göbekli Tepe. München, s. 102.
- ^ Schmidt, Klaus (2009): «Göbekli Tepe. Eine Beschreibung der wichtigsten Befunde erstellt nach den Arbeiten der Grabungsteams der Jahre 1995-2007» i: Erste Tempel - Frühe Siedlungen. 12000 Jahre Kunst und Kultur. Ausgrabungen und Forschungen zwischen Donau und Euphrat. Oldenburg, s. 188.
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Hayden, Brian (1995): «A new overview of domestication», i Price, T.D.; Gebauer, A.B., red.: Last Hunters – First Farmers, School of American Research Press, Santa Fe, side 273-299.
- Matthews, Roger (2003): Archaeology in Mesopotamia, Routledge, side 90-92.
- Scarre, Chris, red (2005) The Human Past, Hudson&Thames, London.
- Schmidt, Klaus (2000b): «Göbekli Tepe, Southeastern Turkey. A preliminary Report on the 1995–1999 Excavations», i: Palèorient CNRS Ed., Paris. 26 (1), ISSN 0153-9345, s. 45–54.
- Schmidt, Klaus (2006): Sie bauten die ersten Tempel. Das rätselhafte Heiligtum der Steinzeitjäger. München: Verlag C.H. Beck, ISBN 3-406-53500-3.
- Schmidt, Klaus (2009): «Göbekli Tepe. Eine Beschreibung der wichtigsten Befunde erstellt nach den Arbeiten der Grabungsteams der Jahre 1995–2007», i: Schmidt, Klaus, red.: Erste Tempel—Frühe Siedlungen. 12000 Jahre Kunst und Kultur, Ausgrabungen und Forschungen zwischen Donau und Euphrat, Oldenburg, s. 187–233.
- Schmidt, Klaus (2010): «Göbekli Tepe—the Stone Age Sanctuaries: New results of ongoing excavations with a special focus on sculptures and high reliefs» (PDF), Documenta Praehistorica XXXVII, 239–256
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- Offisielt nettsted
- (en) Göbekli Tepe – kategori av bilder, video eller lyd på Commons