Gassverk
Gassverk er et senter for produksjon og distribusjon av gass (kalt bygass eller kullgass) til bygninger for oppvarming, matlaging og belysning. Gassen ble distribuert gjennom et nettverk av rør til formålet. I moderne energiforsyning produseres kullgass noen steder som innsatsgass (brensel) i gasskraftverk.
Verdens første gassverk ble bygget i London i 1813 av Gas Light and Coke Company of London. I Norge var det første Christiania Gasværk som ble startet i 1848. De fleste større byer i Norge hadde gassverk på begynnelsen av 1900-tallet. Disse forsvant etter hvert som elektrisiteten overtok rundt midten av 1900-tallet. Det siste som ble nedlagt var gassverket i Bergen, så sent som i 1984.
Produksjon
[rediger | rediger kilde]Gass blir laget ved at kull tørrdestilleres ved 1100 °C i lukkete beholdere, gassen ledes over i et kjøletårn og renses før den blir sendt ut i et rørnettet til abonnentene. Restprodukter er koks og tjære, samt kjemikaljer. Disse produktene selges, og danner sammen med salg av gass, intekter for gassverket[1].
Gassverk i Norge
[rediger | rediger kilde]- Christiania Gasværk (Oslo), 1848 – 1978
- Bergen Gasværk, 1856 – 1984[2]
- Fredrikshald Gasværk (Halden), 1851 – 1941
- Fredrikstad Gasværk, 1873 – 1894
- Moss Gasværk, 1857 – 1963
- Drammen Gasverk, 1857 – 1959
- Tønsberg Gasværk, 1911 – 1957
- Sandefjord Gasværk, 1912 – 1949
- Larvik Gasværk, 1913 – 1953
- Skien Gasværk, 1865 – 1945
- Arendals Gasværk, 1867 – 1957
- Kristiansand Gasværk, 1857 – 1957
- Stavanger Gasværk, 1865 – 1963
- Ålesund Gasværk, 1905 – 1958
- Kristiansunds Gas- og Elektrisitetsværk, 1908 – 1969
- Trondhjem Gassverk, 1853 – 1956
- Tromsø Gasværk, 1912 – 1923
Se også
[rediger | rediger kilde]Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ [1] www.ssb.no - Det lyste dog som en stjerne
- ^ «Bergen Gasvær»[død lenke], Energilink