Gesell

Se også: Berggesell

Gesellene var nestkommanderende i kjøpmannsstuene på Bryggen i Bergen. Finnegården inneholder nå Hanseatisk museum.

Gesellen hadde oppsyn med handel og varer, ikke minst tørrfisk.

Foto: Anders Beer Wilse (ca 1910-20)

Gesell var en yrkestittel brukt fra 1400-tallet i det hanseatiske handelssamfunnet på Bryggen i Bergen. En gesell var den øverste, regnskapskyndige arbeidsformannen hos en kjøpmann på Bryggen. Gesellen var forvalterens eller kjøpmannens (Hausbunds eller Nabers) stedfortreder og nestkommanderende. Eieren selv bodde vanligvis ikke i Bergen.

Gesellen hadde overoppsynet med handelsprosessen, og gjorde mye av skrivearbeidet. De såkalte gesellkladdene ble ført løpende med varekontrollen. Gesellen var formann for de øvrige arbeiderne i huset. Gesellene hadde som husbonden eget soverom, mens drengene (de jungens) måtte sove på fellesrom. Gesellen hadde høyere lønn, egen plass i kirken og hadde krav på mer øl. Bryggen var et mannssamfunn, og gesellene kunne ikke gifte seg mens de arbeidet på «kontoret», heller ikke ha omgang med byens kvinner.

Handelssamfunnet på Bryggen var strengt lagdelt, både i den hanseatiske perioden og senere. Lavest på rangstigen var drengene. Unge menn (typisk 14-15 år gamle) kom fra Nord-Tyskland (Mecklenburg, Bremen, Hannover, Westfalen) og kom inn i fellesskapet som stuedrenger (Stabenjungen) med oppgaver knyttet til dagliglivet i stuene. Etter 3-4 år avanserte de til skutedrenger (Schutenjungen) som hadde oppgaver blant annet knyttet til lossing og lasting av nordlandsjektene. Etter enda noen år kunne de avansere til gesell, etter å ha avlagt prøve i handelslære, varekunnskap og regning. Gesellen kunne selv rykke opp til forvalter når en forvalter for eksempel flyttet tilbake til Tyskland.

Gesellene organiserte seg i Gesellauget. Dette ble oppløst på slutten av 1800-tallet i likhet med andre laug, men ble reorganisert som Det nye Gesellauget, eller Fiskeribranchens Geselforening, som fungerte i perioden 1927 til 1962.

I 1991 intervjuet Bergens Tidende en pensjonert gesell og fiskevraker, Peter E. Jacobsen (f. 1899). Selv uttalte han ordet «jesell». Han startet som løpergutt i Bøhmergården på Bryggen og husket hvordan «sildekonene» mislikte madam Felle pga ølsalget hennes. I 1914 var han løpergutt i Bergens Tidende og siden dekkmatros. I 1921 ble han ansatt hos tørrfiskhandler Nordahl Anthonisen på Kristiansholm i Sandviken. God luktesans var avgjørende for å bli en god vraker. Etter fire år ble Jacobsen første gang sendt nordover på innkjøpsreise. Oppkjøperne var kjent for lureri under opptellingen («atten, nitten, titten, tyve»), og nordlendingene ble dårlig behandlet («men kunne no vere utkrøpne, de òg»). I 1954 begynte «jesell Jacobsen» som vraker hos Mowinckel, og var den best lønte gesellen i Sandviken med årslønn kr 18.000.

Kilder

• Geseller - oppslagsverket oVe, artikkel av Arne Skivenes, Bergen Byarkiv.

Autoritetsdata