Giskeætten
Giskeætten var en norsk stormannsætt i middelalderen. Den har navn etter gården Giske på øya med samme navn på Sunnmøre. Giske kirke ble trolig oppført som familiekapell for Giskeætten.[1]
Personer
[rediger | rediger kilde]Ættens stamfar var Torberg Arneson av armødlingenes ætt, sønn av Arne Arnmodsson. Han var gift med en datter til Olav den helliges fiende Erling Skjalgsson på Sola, men var likevel kongen hengiven og fulgte ham i landflyktighet. Hans datter Tora ble 1047 gift med Harald Hardråde og dermed stammor for den følgende kongeslekten.
Av Torbergs sønner falt Øystein Orre 1066 i slaget ved Stamford Bridge, mens den andre sønnen, Ogmund, ble far til den første norske korsfareren, Skofte Ogmundsson, som døde på korsferd i 1103. Dennes sønn Pål Skofteson spilte ingen fremtredende rolle, men Påls sønn, Nikolas Kuvung (død 1217) var meget betydningsfull under borgerkrigene. Han utmerket seg ved sin trofasthet mot Magnus Erlingsson, men etter dennes død i 1184 dro han seg tilbake fra det politiske livet. I hans sted fremtrådte sønnen Pål Flida, som var tilhenger av Skule jarl. Påls sønn, Peter, sto på Håkon Håkonssons side, selv om han ble mistenkt for å sympatisere med hertug Skule.
Giskeætten døde ut 1265 med Peters sønn Nikolas Petersson. Med hans datter Margareta, som var gift med Bjarne Erlingsson, gikk Giske gård over til den yngre Bjarkøyætten.[2]
Giskegodset
[rediger | rediger kilde]Gjennom kjøp og ekteskap ble Giskeætten opphav til en samling einedommer kalt Giskegodset. På 1500-tallet var det en del uklarheter om eierforholden, blant annet forsøkte Inger til Austrått å få hånd om Giskegodset. Siste eier av ætten var Knut Alfssøns datterdatter Gyrvild (eller Gyrild, Gyrvhild) Fadersdatter som døde i 1605. Hun var uten arvinger og ga i 1582 godset til den danske krone ved Fredrik 2. Da omfattet godset 192 gårder, 122 på Sunnmøre, 57 i Romsdal og 13 i Nordland. Godset ble bestyrt av ulike personer som fikk godset «i len» av kongen. I 1648 ble godset solgt til Hannibal Sehested, kongen inndro godset i 1651 da Sehested fall unåde. I løpet av det neste hundreåret ble godset delt solgt i mindre deler, ofte til gårdbrukeren som da ble selveier.[3]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Giske Kyrkjelege Fellesråd: Giske kyrkje lest på nett 2. mars 2013.
- ^ Giskeætten. (2009, 14. februar). I Store norske leksikon. Hentet 23. september 2016 fra https://snl.no/Giske%C3%A6tten.
- ^ Norsk Haandlexikon på Runeberg lese 2. mars 2013.
Kilder
[rediger | rediger kilde]- Nordisk familjebok. Uggleupplagan [1]