Hopp til innhold

Giulio Angioni

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Giulio Angioni
Født28. okt. 1939Rediger på Wikidata
Guasila
Død12. jan. 2017[1]Rediger på Wikidata (77 år)
Cagliari
BeskjeftigelseAntropolog, skribent, romanforfatter, universitetslærer, journalist, lyriker Rediger på Wikidata
Utdannet vedUniversità degli Studi di Cagliari
NasjonalitetItalia (19462017)
Kongedømmet Italia (19391946)
UtmerkelserPremio Viareggio
Dessì Prize (2005)

Giulio Angioni (født 28. oktober 1939 i GuasilaSardinia, død 12. januar 2017 i Cagliari[2]) var en italiensk forfatter og antropolog.

Angioni var en av de mest berømte[trenger referanse] forfattere i det nye litteraturen fra Sardinia, etter den forrige generasjonen av forfattere som Grazia Deledda, Emilio Lussu, Salvatore Satta.

Blant de mange romaner av Giulio Angioni, regnes disse som best[trenger referanse]: Le Fiame di Toledo (Toledo flammer), Assandira, Il sale sulla ferita (Salt i såret) og Doppio cielo (Double himmelen).

Bibliografi

[rediger | rediger kilde]
  • L'oro di Fraus, Editori Riuniti 1988, roman
  • Il sale sulla ferita, Marsilio 1990 Il Maestrale 2010, roman, Premio Viareggio finalist 1990
  • Una ignota compagnia, Feltrinelli 1992, (Il Maestrale 2007), Premio Viareggio finalist 1992
  • La casa della palma, Avagliano 2000, roman
  • Millant'anni, Il Maestrale 2002, noveller
  • Il mare intorno, Sellerio 2003, noveller
  • Assandira, Sellerio 2004, romanen
  • Alba dei giorni bui, Il Maestrale 2005, 2009), roman, Premio Dessi 2005
  • Le fiamme di Toledo, Sellerio 2006, roman, Premio Mondello 2006
  • La pelle intera, Il Maestrale 2007, roman
  • Afa, Sellerio 2008, roman
  • Tempus, CUEC 2008, dikt
  • Gabbiani sul Carso, Sellerio 2010, roman
  • Doppio cielo, Il Maestrale 2010, roman
  • Il dito alzato, Sellerio 2012, varia
  • Sulla faccia della terra, 2015

Litteratur

[rediger | rediger kilde]
  • E. Hall, Greek tragedy and the politics of subjectivity in recent fiction, "Classical Receptions Journal", 1 (1), 23-42, Oxford University Press, 2009.
  • C. Lavinio, Narrare un'isola. Lingua e stile di scrittori sardi, Roma, Bulzoni, 1991, 151-171.
  • F. Manai, Cosa succede a Fraus? Sardegna e mondo nel racconto di Giulio Angioni, Cagliari, CUEC, 2006.
  • M. Marras, Ecrivains insulaires et auto-représentation, "Europaea", VI, 1-2 (2000), 17-77.
  • Antoine Ottavi, Les romanciers italiens contemporains, Paris, Hachette, 1992, 142-145.
  • L. Schröder, Sardinienbilder. Kontinuitäten und Innovationen in der sardischen Literatur und Publizistik der Nachkriegszeit, Bern, Peter Lang, 2000.
  • Birgit Wagner, Sardinien, Insel im Dialog. Texte, Diskurse, Filme, Tübingen, Francke Verlag, 2008.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ «Addio all'antropologo e scrittore Giulio Angioni», utgitt 12. januar 2017, besøkt 12. januar 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ «Morto antropologo sardo Giulio Angioni» (på italiensk). ansa.it. 12. januar 2017. Arkivert fra originalen 12. januar 2017. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]