Giuseppe Torelli
Giuseppe Torelli | |||
---|---|---|---|
Født | 22. apr. 1658[1][2][3][4] Verona[2][5] | ||
Død | 8. feb. 1709[1][2][3][4] (50 år) Bologna[2] | ||
Beskjeftigelse | Komponist, fiolinist, bratsjist, musikklærer | ||
Nasjonalitet | Republikken Venezia | ||
Periode | Barokkmusikk | ||
Musikalsk karriere | |||
Sjanger | Sardana | ||
Instrument | Fiolin | ||
Giuseppe Torelli (født 22. april 1658 i Verona, død 8. februar 1709 i Bologna) var en italiensk fiolinist, pedagog og barokk-komponist.
Sammen med Arcangelo Corelli regnes Torelli som skaper av musikkformene solokonsert og concerto grosso.
Liv
[rediger | rediger kilde]Giuseppe Torelli ble født inn i en kunstnerfamilie; broren Felice – en maler med moderat ry – var en av Accademia Clementinas grunnleggere.
Torelli studerte musikk i Bologna, sannsynligvis i miljøet rundt San Petronio-katedralens orkester, og han studerte komposisjon hos Giacomo Antonio Perti. 26 år gammel ble han etter en grundig opptaksprøve medlem av det vel ansette Accademia Filarmonica di Bologna. Fra 1686 var han bratsjist i San Petronios orkester, og i 1698 ble han kapellmester (maestro di concerto) ved hoffet til markgreven av Ansbach, George Frederick II. I 1699 og 1700 virket Torelli i Wien, og fra 1701 og fram til sin død bodde han igjen i Bologna, nå som fiolinist i det gjenoppståtte cappella musicale ved San Petronio som ble ledet av Torellis tidligere lærer, Perti.
Giuseppe Torelli døde i Bologna i 1709.
Virke
[rediger | rediger kilde]Torelli fikk stor betydning for utviklingen av musikkformen concerto grosso, og han innførte solokonsertens mønstergyldige tresatsige form (hurtig – langsom – hurtig). Han publiserte syv opusnummer med tilsammen i alt 84 kjente verk.
Med operaarien som forbilde føyde han rundt år 1700 en fiolinsolist til orkesteret. I samtiden ble dette regnet som en banebrytende nyskapning sammenlignet med concertinoen, dvs. concerto grossoens solistgruppe. Torelli skrev framfor alt sonater, concerti grossi og solokonserter. Manuskriptene hans oppbevares i San Petronios arkiver.
Den mest framstående av Torellis elever var Francesco Manfredini.
Verk i utvalg
[rediger | rediger kilde]- 10 sonate a tre, op. 1 (1686, Bologna)
- Concerti da camera a due violini e basso, op. 2 (1686, Bologna)
- Sinfonie a due, tre e quattro strumenti, op. 3 (1687, Bologna)
- 12 sonate per violino e basso continuo, op. 4 (1688, Bologna)
- Concerto e sinfonia a quattro, op. 5 (1692, Bologna)
- Concerti musicali a quattro, op. 6 (1698, Augusta) (Concerti grossi)
- Capricci musicali per violino e viola, op. 7
- Concerti grossi, op. 8 (1-6 per 2 violini, 7-12 per 1 violino; con pastorale per il santissimo Natale; 1709)
- Ytterligere 30 konserter for 1 til 4 trompeter og orkester (trompetsinfonia), trompetene symboliserte fyrstemakten.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 27. april 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d Archivio Storico Ricordi, Archivio Storico Ricordi person-ID 9161, besøkt 3. desember 2020[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w6dv25km, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Autorités BnF, BNF-ID 13900506k, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ MSR / Torelli[Hentet fra Wikidata]
Kilder
[rediger | rediger kilde]- Francesco Vatielli: «Giuseppe Torelli», treccani.it. Enciclopedia Italiana (1937).
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Willi Apel, Die italienische Violinmusik im 17. Jahrhundert, Wiesbaden 1983
- Manfred F. Bukofzer, Music in the Baroque Era: From Monteverdi to Bach, New York: W. W. Norton, 1947
- Eugene J. Enrico, Giuseppe Torelli's Music for Instrumental Ensembles with Trumpet, Ann Arbor 1971
- Franz Giegling, Giuseppe Torelli. Ein Beitrag zur Entwicklungsgeschichte des italienischen Konzerts, Kassel 1949
- Richard E. Norton, The Chamber Music of Giuseppe Torelli, Ann Arbor 1969
- Francesco Passadore, Catalogo tematico delle composizioni di Giuseppe Torelli (1658-1709, Padova 2007, ISBN 978-88-901412-6-3
- Ann Schnoebelen og Marc Vanscheeuwijk, "Torelli, Giuseppe." The New Grove Dictionary of Music and Musicians, red. S. Sadie og J. Tyrrell. London: Macmillan, 2001.
- William S. Newman, The Sonata in the Baroque Era. New York: W. W. Norton, 1972.