Hopp til innhold

Glattblåhegg

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Glattblåhegg
Blomst med rødlige, glatte blad
Nomenklatur
Amelanchier laevis
Wiegand
Populærnavn
glattblåhegg[1]
(glattsøtmispel)
Klassifikasjon
Rikeplanter
Divisjonkarplanter
Klasseblomsterplanter
OrdenRosales
Familierosefamilien
Slektblåheggslekta
Miljøvern
Fremmedartslista:[2]
Svært høy risikoHøy risikoPotensielt høy risikoLav risikoIngen kjent risikoIkke vurdert

LO — Lav risiko 2023

Økologi
Habitat: skog
Utbredelse: østlige Nord-Amerika

Glattblåhegg eller glattsøtmispel (Amelanchier laevis) er et lite, løvfellende tre eller stor busk i rosefamilien som vokser i østlige Nord-Amerika.

Den blir mellom 2 og 25 m høy og kan ha fra 1 til 20 stammer. Barken er glatt og grå med mørke striper på unge trær, mens eldre trær har grunne furer i barken. Kvistene er rødbrune og glatte, men unge skudd kan være dekket av ullhår. Bladene sitter spredt; de er ovale, fintannede, 48–75 mm lange og 29–42 mm brede. Bladene er alltid glatte, selv når de er unge. Dette skiller glattblåhegg fra de andre artene i blåheggslekta og gjenspeiler seg i både det norske og det vitenskapelige navnet.

Blomstene sitter 7–11 sammen i en 43–65 mm lang klase. De har fem hvite, linjeformete kronblad som er 13–17 mm lange. Det er 19–21 pollenbærere og som regel 5 grifler. Blomstringen skjer i april–juni. Frukten er en kjernefrukt, som er 8–15 mm i diameter; den er først grønn, så mørkerød og til slutt svart purpurfarget. Den er moden i juni–juli.

Glattblåhegg er ganske lyskrevende og vokser i åpen skog, skogkanter, kratt, åkerkanter og langs veger. Den er utbredt fra Newfoundland, Labrador og Saint-Pierre og Miquelon vestover til Ontario, Minnesota og Iowa og sørover til Georgia og Alabama. Glattblåhegg blir av og til plantet i hager. Den kan dyrkes i Sør-Norge til herdighetssone 4.

Systematikken til blåheggslekta er vanskelig ettersom de morfologiske karakterene er variable, og hybrider er vanlige. Amelanchier laevis og tresøtmispel (Amelanchier arborea) ble fram til 1941 ofte regnet til Amelanchier canadensis, men det ble da fastslått at de er gyldige arter. De to artene er nært beslektet, og noen botanikere har regnet A. laevis som en underart av A. arborea. De kan skilles på at glattsøtmispel under blomstringen har rødaktige, glatte blad, mens tresøtmispel har grønne eller hvitgrønne, ullhårete blad.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ «Artsdatabankens artsopplysninger»Åpent tilgjengelig. Artsdatabanken. 26. september 2023. Besøkt 26. september 2023. 
  2. ^ Hegre H, Solstad H, Alm T, Fløistad IS, Pedersen O, Schei FH, Vandvik V, Vollering J, Westergaard KB og Skarpaas O (11. august 2023). «Karplanter. Vurdering av økologisk risiko for glattblåhegg Amelanchier laevis som LO (ikke vurdert i 2018) for Fastlands-Norge med havområder»Åpent tilgjengelig. Fremmedartslista 2023. Artsdatabanken. Besøkt 26. september 2023. 

Litteratur

[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Autoritetsdata