Grado

Grado
Land	Italia
Region	Friuli-Venezia Giulia
Provins	ente di decentramento regionale di Gorizia
Status	Kommune
Innbyggernavn	Gradesi
Postnummer	34073
Retningsnummer	0431
Areal	111,33 kvadratkilometer
Befolkning	7 658 (2023)
Bef.tetthet	68,79 innb./kvadratkilometer
Høyde o.h.	2 meter
ISTAT-nummer	031009
	; Grado; 45°41′00″N 13°24′00″Ø
	Grado på Commons

Grado (lokal venetiansk dialekt: Gravo, friulisk: Grau, slovensk: Gradež) er en by i det nordøstlige Italia i regionen Friuli-Venezia Giulia. Byen ligger på en halvøy i Adriaterhavet mellom Venezia og Trieste. Grado har et areal på 114 km² og en befolkning på 8.691.

Byen var opprinnelig en fiskerby, men er nå vesentlig et feriested.

Historie

I Romertiden var byen kjent som ad Aquae Gradatae og var den første havnen for båter som skulle reise opp over Natissa-elven (Natisone) på vei opp mot Aquileia.

På grunn av nærheten til Aquileia, flyktet mange hit i de siste årene av Vestromerriket, da dette var et mer beskyttet område for invasjoner fra øst. I 452 oppholdt biskopen av Aquileia, Nicetas, seg her en kort periode, og på denne tiden ble den første katedralen i byen påbegynt. Grado var da hovedhavnen for patriarkatets flåte.

I 568, etter Langobardernes invasjon, ble patriarkatet i Aquileia flyttet hit av patriarken Paulinus. Senere ble det valgt to patriarker, hvor patriarken i Grado utøvet sin jurisdiksjon langs kysten og lagunen rundt Venezia, mens den i Aquileia, senere flyttet til Cividale del Friuli, hadde sin jurisdiksjon på fastlandet. En lang disputt mellom disse fulgte og i 993 erobret patriarken i Aquileia, Popo, Grado, men han var ikke i stand til å holde på denne. Saken ble løst i 1027 da paven erklærte at patriarken i Aquileia hadde overhøyhet over hele området.

I 1451 ble patriarkatet overført til Venezia av pave Nikolas V, og Grado ble etter hvert redusert til en landsby. Byen ble plyndret av engelskmenn i 1810 og av franskmennene i 1812. Etter Napoleonskrigene ble området en del av Østerrike-Ungarn og ble ikke en del av Italia før ved fredsslutningen etter første verdenskrig.