Habakkuks bok

Habakkuk (hebraisk: חֲבַקּוּק – Ḥăḇaqqûq; i bibeloversettelsen fra 1930 Habakuk; gresk: Αμβακουμ – Ambakoum) er en bok i Den hebraiske Bibelen og Det gamle testamentet, og er den åttende boken blant de tolv mindre profeter.^[1] Boken beskriver synene til den jødiske profeten Habakkuk, som også blir ansett som forfatteren. Den ble antakelig skrevet på slutten av 600-tallet f.Kr. Det blir ikke oppgitt noen direkte tidsangivelse, men ut fra det som beskrives av den politiske situasjonen boken skrives inn i, kan man anta at boken er skrevet rundt 610 f.Kr., noe som gjør Habakkuk til samtidig med Jeremia. Spådommen om den kommende babylonske invasjonen (1:6)^[2] indikerer at Habakkuk levde i kongedømmet Judea på slutten av styret til Josjia (640–609 f.Kr.) eller ved begynnelsen av styret til Jojakim (609–598 f.Kr.).^[3]

Av de tre kapitlene i boken er de første to en dialog mellom Jahve og profeten. Budskapet er at «den rettferdige skal leve ved sin troskap» (2:4),^[4] noe spiller en viktig rolle i kristen tanke. Det er benyttet i Brev til romerne, Brev til galaterne og Brevet til hebreerne.^[1] En kopi av disse kapitlene er inkludert i Habakkuk-kommentarene (1QpHab) som ble funnet blant Dødehavsrullene i 1947 og publisert i 1951.^[5] Kapittel 3 kan være et uavhengig tillegg, nå anerkjent som et liturgisk stykke, men antagelig skrevet av samme forfatter som de to foregående kapitlene.^[1]

Innholdet i boken beskrives som såkalt kultprofeti, det vil si profetier som bruker litterære former som var i bruk i de kultiske handlingene i blant annet tempelet i Jerusalem. Det har også blitt foreslått at Habakkuk hadde en funksjon ved tempelet. Et viktig trekk ved boken er også at det ikke blir talt i Guds navn eller på vegne av Gud i boken.

Forfatteren

Det fins ingen biografisk informasjon om profeten Habakkuk. Faktisk vet en mindre om ham enn noen annen skribent i Bibelen. Den eneste man vet om ham er at det eksisterer en bok med hans navn.^[6] Hans navn kan komme fra det hebraiske ordet חבק, khavak, i betydningen «omfavnelse, favntak», eller fra det akkadiske ordet hambakuku som henviser til en plantevekst.^[7]^[8]

Habakkuk identifiserer seg selv som en profet i åpningsverset. Grunnet bokens liturgiske vesen har en del forskere fremsatt en hypotese om at han kan ha vært en tempelprofet. Tempelprofeter er beskrevet i Første krønikebok 25:1^[9] der de spiller lyre, harpe og symbal. Det er mulig at dette gjenspeiles i Habakkuk 3:19b,^[10] og at Habakkuk kan ha vært en levitt og sanger i tempelet i Jerusalem.^[11]

Referanser

^ ^a ^b ^c Cross, F.L. & Livingston, E.A., red. (2005): The Oxford Dictionary of the Christian Church, 3. utg., New York: Oxford University Press. ISBN 0-19-280290-9.
^ Nettbibelen: Habakkuk 1:6
^ «Habakkuk», Biblica.com
^ Nettbibelen: Habakkuk 2:4
^ Bernstein, Moshe J. (2000): «Pesher Habakkuk», Encyclopedia of the Dead Sea Scrolls, Oxford; New York: Oxford University Press, s. 647
^ Brownlow, Leroy (1961): «Habakkuk», The Old Testament Books and their Messages in the Christian Age. Second Annual Fort Worth Christian College Lectureship. Fort Worth: The Manney Company, s. 440.
^ Lehrman, S.M., rabbiner (1948): «Habakkuk», i: Cohen, A.: The Twelve Prophets. London: The Soncino Press, s. 211.
^ Leslie, E.A. (1962): «Habakkuk», i: Buttrick, George Arthur; et al.: The Interpreter's Dictionary of the Bible: An Illustrated Encyclopedia. 2. Nashville, TN: Abingdon Press, ISBN 0-687-19271-4, s. 503.
^ Nettbibelen: Første krønikebok 25:1
^ Nettbibelen: Habakkuk 3:19b: «Til korlederen. Med strengespill.»
^ Barber, Cyril J. (1985): Habakkuk and Zephaniah. Everyman's Bible Commentary. Chicago: Moody Press. ISBN 0-8024-2069-9, s. 15.

Litteratur

Hvalvik, Reidar; Stordalen, Terje (1999): Den store fortellingen. Om Bibelens tilblivelse, innhold, bruk og betydning, Oslo: Det Norske Bibelselskap, ISBN 82-541-0545-6
Rendtorff, Rolf (1991): The Old Testament: An Introduction, Philadelphia: Fortress Press, ISBN 0-8006-2544-7

Eksterne lenker

The Commentary on Habakkuk Scroll, The Digital Dead Sea Scrolls, oppbevart hos Israel Museum, Jerusalem.

[Cross-1] Cross, F.L. & Livingston, E.A., red. (2005): The Oxford Dictionary of the Christian Church, 3. utg., New York: Oxford University Press. ISBN 0-19-280290-9.

[2] Nettbibelen: Habakkuk 1:6

[Biblica-3] «Habakkuk», Biblica.com

[4] Nettbibelen: Habakkuk 2:4

[5] Bernstein, Moshe J. (2000): «Pesher Habakkuk», Encyclopedia of the Dead Sea Scrolls, Oxford; New York: Oxford University Press, s. 647

[6] Brownlow, Leroy (1961): «Habakkuk», The Old Testament Books and their Messages in the Christian Age. Second Annual Fort Worth Christian College Lectureship. Fort Worth: The Manney Company, s. 440.

[mack-7] Lehrman, S.M., rabbiner (1948): «Habakkuk», i: Cohen, A.: The Twelve Prophets. London: The Soncino Press, s. 211.

[8] Leslie, E.A. (1962): «Habakkuk», i: Buttrick, George Arthur; et al.: The Interpreter's Dictionary of the Bible: An Illustrated Encyclopedia. 2. Nashville, TN: Abingdon Press, ISBN 0-687-19271-4, s. 503.

[9] Nettbibelen: Første krønikebok 25:1

[10] Nettbibelen: Habakkuk 3:19b: «Til korlederen. Med strengespill.»

[11] Barber, Cyril J. (1985): Habakkuk and Zephaniah. Everyman's Bible Commentary. Chicago: Moody Press. ISBN 0-8024-2069-9, s. 15.

[1]

[2]

[3]

[4]

[5]

[6]

[7]

[8]

[9]

[10]

[11]