Haugesund sjukehus
 | |||
 Haugesund sjukehus sett fra nord. Hovedinngangen til høyre og G-Blokken til venstre | |||
| Tidligere navn | Haugesund kommunale sykehus Fylkessjukehuset i Haugesund | ||
|---|---|---|---|
| Bransje | Sykehus | ||
| Etablert | 1889 | ||
| Eier(e) | Helse Fonna HF | ||
| Nettsted | Offisielt nettsted (no) | ||
 Haugesund sykehus 59°24′32″N 5°16′46″Ø | |||
Haugesund sjukehus er et norsk sykehus som eies av staten igjennom helseforetaket Helse Fonna HF. Sykehuset leverer spesialhelsetjenestetjenester til om lag 180 000 innbyggere i Nord-Rogaland, Sunnhordland, Hardanger og Ryfylke.[1]
Siden 2001 er sykehuset administrativt underlagt Helse Fonna, Helse Vest og Helse- og omsorgsdepartementet. Sykehuset har 233 senger per 2012[2] og et brutto areal på 55 958 kvadratmeter[3]. Sykehuset har tilbud innen medisin og kirurgi, radiologi/røntgen, fødsel/barsel, gynekologi og fertilitet, habilitering og spesialisert behandling innen psykisk helsevern[4].
Historie
[rediger | rediger kilde]Haugesund kommunale sykehus
[rediger | rediger kilde]Haugesund kommunale sykehus ble etablert i 1889.[5] I starten holdt sykehuset til i to rom i den to-etasjes trebygningen til Vårsildavgiftsfondets sykehus. Arbeidet med å bygge det nye sykehuset startet i 1919[6]. 1924 sto det nye sykehuset ferdig med egen epidemibygning. Bygget er i mur har fire etasjer og full kjelleretasje. Sommeren 1928 ble det vedtatt av bystyret at epidemibygningen skulle ominnredes til anminlig og kirurgisk sykehus. Det ble da kapasitet til 54 pasienter, mer en nok til byens behov. Sykehuset var allerede på 1930-tallet et regionalt sykehus. Det kom pasienter fra Nord-Rogaland og deler av Sunnhordland. I 1933 var det 307 utenbys pasienter ved sykehuset.[7]
Kapasiteten var blitt for liten i 1935, og Haugesund fikk sine første korridorpasienter. «De roper etter bedre plass» skrev Haugesunds avis i 1938. Kommunen oppnevnte derfor en ny sykehuskomité som skulle se på hvordan hele hovedbygningen kunne tas i bruk som sykehus. Kommunens økonomiske situasjon gjorde valget enkelt; man måtte velge de billigste løsningene, og hadde derfor bare råd til å benytte tre av de fire etasjene. Fjerde etasje skulle være garderobe og lagerrom. De nye planene kostet da 540 000 kroner. I 1940 startet innflyttingen i de nyinnredete delene av sykehuset, omtalt som «Røverborgen».
Etter den tyske okkupasjonen krevde okkupasjonsmakten at hovedbygningen skulle ferdigstilles etter den originale planen fra 1919. I 1942 stod 30 sengeplasser ferdige, og loftet var innredet som bolig for personalet. Etter krigen ble Haugesund kommunale sykehus bygget om på nytt, og ved utgangen av 1947 hadde sykehuset 220 sengeplasser. Det var 14 leger, 67 sykepleiere med utdannelse og 23 sykepleierelever ved sykehuset i 1950.
Fylkessjukehuset i Haugesund
[rediger | rediger kilde]Rogaland fylkeskommune overtok driften av sykehuset den 1. januar 1964, først og fremst av økonomiske årsaker. Sykehusene i Norge hadde etter hvert blitt store instutisjoner som ble en alvorlig belastning på kommunenes økonomi, til tross for at det eksisterte ulike refusjonsordninger. Prosessen med å overføre sykehusene fra kommunalt til fylkeskommunalt eierskap ble svært omfattende. Fylkeskommunen overtok arbeidsgiveransvaret. Dette innebar at alle ansatte ved sykehuset ble oppsagt, og deretter fikk tilbud om å få fortsette i sine gamle jobber som fylkeskommunalt ansatte, med samme lønns- og arbeidsbetingelser som tidligere. Fylket overtok eierskapet til alle bygninger, instrumenter, inventar, løsøre og gjeld.[8]
Utbygging av sykehuset
[rediger | rediger kilde]Allerede i 1962 hadde formannskapet i Haugesund nedsatt en komité som hadde fått i oppgave å se på behovet for å bygge ut sykehuset. Komitéen konkluderte med at for å kunne drive medisinsk forsvarlig og ta imot alle pasienter som trengte behandling, var det påkrevet å starte utbygging så snart som mulig. Fylkeskommunen overtok driften i 1964, og i mai 1968 fremmet fylkeskommunens administrasjon forslag til fylkestinget om et romprogram for første byggetrinn. Helsedirektoratet ga deretter sin prinsipielle godkjennelse av programmet. Våren 1970 ble forprosjektet lagt frem for fylkestinget, og basert på det vedtatte forprosjektet søkte fylkeskommen om lån i Kommunalbanken. Kapitalbehovet ble da anslått til å være 60 millioner kroner. De endelige planene for første byggetrinn ble fremlagt for fylkestinget sommeren 1971. Fylkestinget godkjente en kostnadsramme på 71,5 millioner kroner pluss 12,5 millioner til inventar og utstyr i mai 1972. Det første byggetrinnet omfattet fire hovedbygg: Midtblokken (hovedbygning), Sydblokken, Østblokken og Teknisk blokk. Det var planer om to byggetrinn til, men fylkestinget tok ikke stilling til videre utbygging av sykehuset. På nyåret 1973 begynte byggearbeidet. Første byggetrinn ble tatt i bruk i 1977 etter fire år med hektisk byggeaktivitet.
Ifølge planene som ble behandlet av fylkestinget i 1972 skulle byggetrinn II bestå av en Vestblokk og en Nordblokk. Etter hvert ble det reist tvil om hvorvidt det var behov for en Nordblokk. Fylkeskommunen rådspurte fagfolk på de forskjellige felt, tillitsvalgte, legerådet m.v., og konkluderte med at G-blokken (det gamle sykehusbygget) burde bygges om før det man startet å bygge Vestblokken. Dette ble vedtatt i mai 1976, og fylkeskommunen lånte til sammen 12 millioner kroner til ombyggingen av G-blokken. Oppgraderingen av G-blokken ble imidlertid dyrere og mer krevende enn først antatt. Eksisterende vegger og bærekonstruksjoner var mye dårligere enn forutsatt. Ombyggingen ble kostnadsberegnet til 32,4 millioner kroner. Oppgraderingen ble ferdig i 1979.[8]
I april 1985 foreslo fylkesbyggesjef Thomas Spence å reise Vestblokken som råbygg samtidig som en ny psykiatrisk avdeling ble bygget. Han fremholdt blant annet at det ville bli billigere å reise råbygget samtidig som det foregikk annen byggevirksomhet på sykehusområdet. Råbygget skulle etter planen bli tre etasjer høyt. Fylkesstyret vedtok i 1986 å etablere en geriatrisk avdeling i Haugesund med 50 senger, gjennom å utvide Vestblokken med en fjerde etasje. Flertallet i fylkeshelsestyret gikk også inn for 50 senger og en vestblokk på fire etasjer. Da saken skulle behandles i bygge- og eiendomsutvalget sa et enstemmig utvalg at «kjente og sannsynlige arealbehov kun delvis dekkes ved påbygging av en etasje på vestblokken». Fylkesutvalget ga deretter tillatelse til å reise Vestblokken som råbygg i fem etasjer. Råbygget var ferdig i 1987.[8]
Nybygg og oppgradering «Bygg Haugesund 2020»
[rediger | rediger kilde]I statsbudsjettet for 2018 ble det bevilget 1,35 milliarder kroner til utbygging og oppgradering av Haugesund sjukehus.[9] Nybygget sto ferdig i 2023, med et areal på 18 000 kvadratmeter. Bygget rommer blant annet et nytt felles akuttmottak for fysisk og psykisk syke, operasjonsstuer og laboratorium.
Byggeplanene for sykehuset omfattet også å oppgradere og rehabilitere 6 000 kvadratmeter av sykehusets eldre bygningsmasse, noe som ble ansett som nødvendig fordi store deler av byggene fra 1970-tallet er i dårlig stand, spesielt Ø- og M-blokken.[3] Prosjektet har fått navnet «Bygg Haugesund 2020».[10]
Etter fullføringen av første byggetrinn, som i 2021 la til 20 000 kvadratmeter med moderne behandlings- og akuttfasiliteter, startet Byggetrinn 2 i 2023. Dette prosjektet hadde per 2023 et budsjett på rundt én milliard kroner og bestod av et syv etasjer høyt nybygg i tillegg til et tre etasjer høyt påbygg på en av de eksisterende blokkene ved sykehuset.[11]
Den nye blokken, som (per 2023) forventes ferdigstilt i 2026, vil inkludere avanserte fasiliteter for nevrologi, slagbehandling, og en infeksjonsavdeling med isolater. Denne utvidelsen har blitt særlig viktig for å kunne håndtere smittsomme sykdommer på en trygg og effektiv måte. Dette er et skritt mot bedre tilpasning til moderne helsetjenesters behov, der også pandemier og smittevern er høyt prioritert.[12]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ «Haugesund sjukehus». Helse Fonna (på norsk). Besøkt 25. januar 2020.
- ^ «04434: Sykehus og øvrige somatiske institusjoner. Senger, utskrivninger, liggedager, polikliniske konsultasjoner og dagbehandlinger, etter helseforetak 1990–2018». PX-Web SSB. Besøkt 26. januar 2020.[død lenke]
- ^ a b «KONSEPTRAPPORT» (PDF). Helse Fonna. 4. april 2016. Besøkt 26. januar 2020.
- ^ «Haugesund sjukehus». Helse Fonna (på norsk). Besøkt 26. januar 2020.
- ^ «Opphavet til dagens helseinstitusjonar i Rogaland». Arkivverket (på norsk). 7. juni 2017. Besøkt 27. mars 2019.
- ^ Vormedal, Tor Inge (2017). Før og nå Historiske overblikk over haugesund. Haugesund: Vormedal Forlag. s. 12, 13. ISBN 978-82-92879-75-7.
- ^ Bjørnson, Øystein (2004). Haugesund 1914–1950. Bergen: Vigmostad og Bjørke. s. 448, 449, 450. ISBN 9788241903243.
- ^ a b c Carlsson, Ronny S. (1989). Sykehuset i Sildabyen. Haugesund. s. 52, 53,. ISBN 82-991879-0-7.
- ^ «Milliardbeløp til Haugesund sjukehus - første spadestikk på nyåret». www.h-avis.no (på norsk). 26. august 2017. Besøkt 25. januar 2020.
- ^ «Bygg Haugesund 2020». Helse Fonna (på norsk). Besøkt 25. januar 2020.
- ^ Strand, Sindre Sverdrup (27. oktober 2023). «Lokal entreprenør vant nytt byggetrinn på Haugesund sjukehus». www.bygg.no. Besøkt 3. november 2024.
- ^ Strand, Sindre Sverdrup (27. oktober 2023). «Lokal entreprenør vant nytt byggetrinn på Haugesund sjukehus». www.bygg.no. Besøkt 3. november 2024.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (no) Offisielt nettsted
