Herse

Herse (av norrønt hersir, kanskje avledet av herr i betydningen «flokk») var en gammel norsk høvdingtittel som ble brukt fram til rundt år 1050. Det ser ut til at «herse» var et gammelt rangsbegrep fra ættesamfunnets tid som gikk av bruk etter hvert som kongemakten styrket sin stilling.

Snorre Sturlason skriver i Harald Hårfagres saga i Heimskringla at kong Harald satte inn en jarl i hvert fylke og at hver «[…] skulle ha under seg fire herser eller flere, og hver av dem skulle ha tjue marks veitsle; hver jarl skulle stille seksti hærmenn i kongens hær, og hver herse tjue mann.»^[1] Bugge nevner at de jarler og herser som Harald Hårfagre satte inn, var kongens stedfortredere og skatteinnkrevere.^[2]

På Olav den helliges tid synes hersetittelen å ha gått ut av bruk,^[3] og hersene erstattet av lendmenn som i større grad fikk sin makt fra kongen og ikke fra det gamle ættesamfunnet.

I islandssagaene nevnes en rekke vestlandske stormenn med hersetittel, for eksempel Erling Skjalgsson.

Referanser

^ Heimskringla, Harald Hårfagres saga, kapittel 6
^ Alexander Bugge, Norges historie (1910), 1. bind, annen del, s. 122
^ fotnote til Halvdan Svartes saga i «Norges kongesagaer» (Heimskringla), 1979, red. Finn Hødnebø og Hallvard Magerøy

Eksterne lenker

(no) «Herse» i Store norske leksikon
Herse, Den store Danske, geografi og historie
Herse, Den store Danske, nordisk mytologi

Autoritetsdata

[1] Heimskringla, Harald Hårfagres saga, kapittel 6

[2] Alexander Bugge, Norges historie (1910), 1. bind, annen del, s. 122

[3] tnote til Halvdan Svartes saga i «Norges kongesagaer» (Heimskringla), 1979, red. Finn Hødnebø og Hallvard Magerøy

[1]

[2]

[3]