Hertugdømmet Lothringen
 | Kildeløs: Denne artikkelen mangler kildehenvisninger, og opplysningene i den kan dermed være vanskelige å verifisere. Kildeløst materiale kan bli fjernet. Helt uten kilder. (10. okt. 2015) |
| Herzogtum (Ober-)Lothringen (tysk) Duché de (Haute-)Lorraine (fransk) Hertugdømmet Lothringen | ||||
| Hertugdømme innenfor det tysk-romerske rike | ||||
| ||||
|---|---|---|---|---|
|
Våpen | ||||
 | ||||
| Hovedstad | Nanzig | |||
| Styreform | Hertugdømme | |||
| Historie | ||||
| - Grunnlagt | 959 | |||
| - Opphørte | 1766 | |||
| I dag en del av |  Lorraine (Frankrike)
| |||
Hertugdømmet Lothringen (tysk: Herzogtum Lothringen, fransk: Duché de Lorraine), egentlig hertugdømmet øvre Lothringen (tysk: Herzogtum Ober-Lothringen, fransk: Duché de Haute-Lorraine), var et hertugdømme som ble etablert i 959 som en stat innenfor det hellige romerske rike av den tyske nasjon. Hertugdømmet befant seg hovedsakelig i området Lorraine i det nordøstlige Frankrike, men omfattet også deler av dagens Tyskland og Luxembourg. Det kalles derfor også hertugdømmet Lorraine og – mer korrekt, hertugdømmet øvre Lorraine. De sentrale byene var Metz, Verdun, Epinal og den historiske hovedstaden Nancy (eldre tysk: Nanzig).
Hertugdømmet hadde sin historiske opprinnelse i kongedømmet Lotharingia, som ble grunnlagt av Lothar I av Det tysk-romerske rike i året 843. I året 959 ble Lotharingia delt i øvre og nedre Lothringen av Bruno av Sachsen, og den første hertugen var Friedrich I av Bar. Øvre Lothringen ble først opprettet under navnet hertugdømmet Mosell, og hertugen hadde tittelen dux Mosellanorum. Bruken av navneformene Lotharingia Superioris og Lorraine i offisielle dokumenter begynner langt senere, omkring 1400-tallet. Som navn på en historisk region er Mosell siden 1790 blitt adoptert og tatt i bruk av det franske departementet Mosell.
Nedre Lothringen ble snart splittet opp i mange mindre territorier. De ble stort sett styrt av hertugene av Brabant, med den mer eller mindre den tomme tittelen hertug av Lothier. Omkring ruinene av et gammelt fort, med det gammelhøytyske navnet Lucilinburhuc, oppstod i 963 grevskapet og deretter i 1354 hertugdømmet Luxembourg.
På 1600-tallet begynte franske konger å gjøre krav på hertugdømmet Lothringen. Etter tredveårskrigen, som hadde svekket den tyske keisermakten, tok kardinal kardinal Richelieu i 1641 til orde for å okkupere det. I 1648 gjorde Frankrike igjen krav på området under freden i Westfalen, men vant i stedet flere viktige posisjoner i Alsace. I 1670 ble det okkupert av Frankrike på nytt, men landet måtte oppgi det under freden i Rijswijk, som endte med niårskrigen i 1697. Under den spanske arvefølgekrigen ble deler av Lothringen okkupert av Frankrike, men hertug Leopold Joseph fortsatte likevel å styre ved Château de Lunéville.
Etter den polske tronfølgekrig i 1733 ble Lothringen gitt til den tidligere kongen av Polen, Stanisław I Leszczyński. Ved hans død den 23. februar 1766 ble området annektert av Frankrike og omdannet til en fransk provins.