Hjelpeinntekter

Hjelpeinntekter (engelsk: ancillary revenue) er inntekter som kommer fra andre varer eller tjenester enn et selskaps primære produkttilbud. Eksempler inkluderer matservering på sportsbegivenheter, inntekter fra bagasjehåndtering eller setevalg hos flyselskaper, restaurantinntekter på hoteller og bilvask solgt på bensinstasjoner. Hjelpeinntekter kan overstige primærinntektene, noe som fører til endringer i forretningsmodeller.

Bruk i luftfart

Begrepet brukes blant annet innen luftfart, hvor det kan defineres som flyselskapers inntekter som ikke stammer direkte fra salg av flybilletter. Disse sekundærinntektene er i nyere tid blitt regnet som en viktigere del av inntektskilden til flyselskap, da spesielt innenfor såkalte lavprisflyselskap. Hjelpeinntekter er definert som «inntekter utenom billettsalg som er generert fra direktesalg til passasjerer, eller indirekte som en del av reiseopplevelsen». I praksis betyr dette inntekter fra salg av mat og tjenester ombord, bagasjegebyr og bonuskort-ordninger samt inntekter som stammer fra kommisjonsbaserte produkter for tredjepartsleverandører som hotell, leiebil og transport i forbindelse med passasjerens reise.

Eksempler

Hos flyselskapet Ryanair hadde hjelpeinntekter i 2011 en økning på 11%, og utgjorde på et senere tidspunkt totalt NOK 6,9 milliarder, som er 21% av flyselskapets totale inntekter. Mens hjelpeinntekter ikke ble oppfunnet av Ryanair, ble den ekstreme forretningsmodellen som Michael O'Leary (Ryanair Chief Executive) så for seg, foreslått å omfatte provisjoner fra pay-per-view underholdning, ombordshopping, internettbasert spilling, leiebil og hotellbestillinger, og ville til slutt erstatte inntektene fra salg av flyselskapets seter.

For det norske flyselskapet Norwegian Air Shuttle utgjorde hjelpeinntekter i 2011 totalt 11,6% av de totale inntektene.