Hopp til innhold

I.A.L. Diamond

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra «I. A. L. Diamond»)
I.A.L. Diamond
FødtItek Dommnici
27. juni 1920[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Ungheni, Iași, Bessarabia, Romania, (nå Moldova)
Død21. apr. 1988[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (67 år)
Beverly Hills, California, USA
BeskjeftigelseManusforfatter
Utdannet vedColumbia University
Boys High School
EktefelleBarbara Ann Bentley (1945–1988)
NasjonalitetUSA
Romania[5]
UtmerkelserKomplett liste

Itek Dommnici (født 27. juni 1920, død 21. april 1988), bedre kjent som I.A.L. Diamond, var en manusforfatter i Hollywood fra 1940- til 1980-tallet.

Han samarbeidet med regissøren og manusforfatteren Billy Wilder i totalt tolv filmer, inkludert Noen har det hett (1959), Ungkarsleiligheten (1960), Irma la Douce (1963), Kyss meg, tosken (1964) og Hold ryggen stiv! (1966).

Tidlig liv

[rediger | rediger kilde]

Diamond ble født Itek Dommnici i Ungheni i Iași i regionen Bessarabia i daværende Romania. I dag tilhører denne regionen Moldova. Da han var ni år gammel emigrerte familien hans til USA og byttet etternavn til Diamond.[6] De slo seg ned i Crown Heights i Brooklyn.[7] Diamond studerte ved Boys High School, der han brukte fornavnet Isadore.[6] Han fikk også kallenavnet «Iz».[8] Diamond var spesielt dyktig i matematikk, og deltok i delstatsmesterskapet i Mathematics Olympiads i 1936-37, der han vant flere priser.

Diamond studerte ved Columbia University, og ble uteksamert i 1941.[6] I denne perioden skrev han for Columbia Daily Spectator, under pseudonymet I.A.L. Diamond, var redaktør for humormagasinet Jester of Columbia og var medlem i Philolexian Society. Initialene I.A.L. stod for «Interscholastic Algebra League».[8] Diamond ble også den første studenten som egenhendig skrev fire påfølgende oppsetninger av den årlige revyen, Varsity Show.[7] Som følge av dette endret han planen om å studere til en mastergrad ved Columbia, og aksepterte i stedet tilbudet om en korttidskontrakt i Hollywood.

Karriere og senere liv

[rediger | rediger kilde]

De neste årene hadde Diamond flere korttidskontrakter, blant annet med Paramount Pictures. Der jobbet han med flere prosjekter, men fikk ikke kreditering. I 1944, mens han jobbet for Universal Pictures, fikk han sin første kreditering for et filmmanus, for Murder in the Blue Room. Året etter jobbet han for Warner Bros., og fikk han sin første suksess med Never Say Goodbye i 1946. Diamond jobbet for 20th Century Fox fra 1951 til 1955, før han bestemte seg for å jobbe som uavhengig manusforfatter.

I 1957 startet han sitt lange samarbeid med regissøren og manusforfatteren Billy Wilder, med filmen Kjærlighet om ettermiddagen. Deretter fulgte de suksessfulle filmene Noen har det hett (1959), Ungkarsleiligheten (1960), som han vant Oscar for beste originalmanus for, En, to, tre (1961), Irma la Douce (1963), Kyss meg, tosken (1964), den Oscar-nominerte Hold ryggen stiv! (1966) og Sherlock Holmes privat (1970). Diamond hadde også suksess alene med Kaktusblomsten (1969), der manuset var basert på teaterstykket med samme navn.

Diamond og Wilder skrev totalt tolv filmer sammen over en periode på 25 år. Noen av disse filmene inneholder rollefigurer som, selv om de er venner, stadig krangler litt med hverandre, slik som Joe og Jerry i Noen har det hett og Holmes og Watson i Sherlock Holmes privat. Diamonds enke hevdet at dette var basert på ektemannens forhold til Wilder.

I 1980 ble Diamond og Wilder belønnet med Writers Guild of Americas Laurel Award for deres karrierer som manusforfattere. Wilder hadde vunnet en WGA Laurel Award i 1957 for sitt samarbeid med Charles Brackett.

Diamond døde av kreft 21. april 1988 i sitt hjem i Beverly Hills i California.[7]

Filmografi

[rediger | rediger kilde]
År Tittel Engasjement
1944 Murder in the Blue Room Manus
1946 Two Guys from Milwaukee Manus
Never Say Goodbye Manus
1947 Love and Learn Manus
1948 Always Together Manus
Romance on the High Seas Bidrag til dialog
Two Guys from Texas Manus
1949 Frøken badedrakt Manus
Stjerneskudd i Hollywood Historie
1951 Love Nest Manus
Let's Make It Legal Manus
1952 Apestreker Manus
Something for the Birds Manus
1956 That Certain Feeling Manus
1957 Kjærlighet om ettermiddagen Manus
1958 Kryss i taket Manus
1959 Noen har det hett Manus, medprodusent
1960 Ungkarsleiligheten Manus, medprodusent
1961 En, to, tre Manus, medprodusent
1963 Irma la Douce Manus, medprodusent
1964 Kyss meg, tosken Manus, medprodusent
1966 Hold ryggen stiv! Manus, medprodusent
1969 Kaktusblomsten Manus
1970 Sherlock Holmes privat Manus, medprodusent
1972 Avanti! Manus
1974 Stopp pressen! Manus
1978 Fedora Manus, medprodusent
1981 Kompis, kompis Manus

Priser og nominasjoner

[rediger | rediger kilde]
År Pristittel Kategori Film Resultat
1958 Writers Guild of America Award Beste manus til en amerikansk komedie (delt med Billy Wilder) Kjærlighet om ettermiddagen Vant
1960 Oscar Beste filmatisering (delt med Billy Wilder) Noen har det hett Nominert
Writers Guild of America Award Beste manus til en amerikansk komedie (delt med Billy Wilder) Noen har det hett Vant
New York Film Critics Circle Beste manus (delt med Billy Wilder) Ungkarsleiligheten Vant
1961 Oscar Beste originalmanus (delt med Billy Wilder) Ungkarsleiligheten Vant
Writers Guild of America Award Beste manus til en amerikansk komedie (delt med Billy Wilder) Ungkarsleiligheten Vant
New York Film Critics Circle Beste manus (delt med Billy Wilder) En, to, tre 2.-plass
1962 Writers Guild of America Award Beste manus til en amerikansk komedie (delt med Billy Wilder) En, to tre Nominert
1964 Writers Guild of America Award Beste manus til en amerikansk komedie (delt med Billy Wilder) Irma la Douce Nominert
1967 Oscar Beste originalmanus (delt med Billy Wilder) Hold ryggen stiv! Nominert
Writers Guild of America Award Beste manus til en amerikansk komedie (delt med Billy Wilder) Hold ryggen stiv! Nominert
1970 Writers Guild of America Award Beste filmatisering av en komedie Kaktusblomsten Nominert
1971 Edgar Beste film Sherlock Holmes privat Nominert
Writers Guild of America Award Beste originalmanus til en komedie (delt med Billy Wilder) Sherlock Holmes privat Nominert
1973 Golden Globe Beste manus (delt med Billy Wilder) Avanti! Nominert
Writers Guild of America Award Beste filmatisering av en komedie (delt med Billy Wilder) Avanti! Nominert
1975 Writers Guild of America Award Beste filmatisering av en komedie (delt med Billy Wilder) Stopp pressen! Nominert
1980 Writers Guild of America Award Laurel Award for sin innsats som manusforfatter Vant

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/I-A-L-Diamond, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 10. mai 2014[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b filmportal.de, Filmportal-ID 474ca62017ef4c9cbb5110284e1ce7b5, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b Find a Grave, Find a Grave-ID 6844758, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ ro.wikipedia.org[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ a b c Bennetts, Leslie (22. april 1988). «I. A. L. Diamond Is Dead at 67; Won Oscar for 'The Apartment'». The New York Times (på engelsk). Arkivert fra originalen 8. mars 2016. 
  7. ^ a b c Folkart, Burt A. (22. april 1988). «Longtime Collaborator of Billy Wilder: I. A. L. Diamond; Oscar-Winning Writer». Los Angeles Times (på engelsk). Arkivert fra originalen 10. mars 2016. 
  8. ^ a b Maslon, Laurence (2009). Some Like It Hot: The Official 50th Anniversary Companion (på engelsk). Collins Design. s. 24. ISBN 978-0061761232. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]