Hopp til innhold

Love Nest

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Love Nest
Generell informasjon
SjangerRomantisk komedie
Utgivelsesår
  • 10. oktober 1951 (1951-10-10) (USA)
Prod.landUSA
Lengde83 min[1]
SpråkEngelsk
Bak kamera
RegiJoseph Newman
ProdusentJules Buck
ManusforfatterI.A.L. Diamond
Basert påThe Reluctant Landlord 
av Scott Corbett
MusikkCyril Mockridge
SjeffotografLloyd Ahern sr.
KlippJ. Watson Webb jr.
Foran kamera
Medvirkende
Annen informasjon
Budsjett765 000 dollar[2]
Prod.selskap20th Century Fox
Eksterne lenker

Love Nest er en amerikansk romantisk komedie fra 1951, regissert av Joseph Newman og produsert av 20th Century Fox. I hovedrollene spiller June Haver, William Lundigan, Frank Fay og Marilyn Monroe. Filmen handler om en mann som vender hjem etter andre verdenskrig og finner ut at hans kone har brukt alle sparepengene deres på å kjøpe en nedslitt leiegård. Manus er skrevet av I.A.L. Diamond, basert på romanen The Reluctant Landlord (1950), skrevet av Scott Corbett.

Jim Scott (William Lundigan) kommer hjem til New York etter å ha tjenestegjort i Paris under andre verdenskrig. Der finner han ut at konen Connie (June Haver) har brukt alle sparepengene deres på å kjøpe en nedslitt leiegård. Connie har innredet kjelleren om til en leilighet til dem selv og håper at ektemannen endelig skal få tid til å jobbe som forfatter. Jim innser raskt at han blir altfor opptatt med reparasjoner i leiegården til at han får tid til å skrive. En dag dukker den mystiske Charlie Patterson (Frank Fay) opp for å leie en leilighet. Han sjarmerer raskt en av de andre leieboerne, den eldre enken Eadie Gaynor (Leatrice Joy).

Jim og Connie har problemer med å få endene til å møtes, så Jim må begynne å skrive noveller for ukeblader slik at de skal tjene nok penger. En dag forteller Jim sin kone at Bobbie Stevens (Marilyn Monroe), som han tjenestegjorde med under krigen, skal flytte inn i leiegården deres. Connie har ingen problemer med dette før Bobbie kommer for å flytte inn, og viser seg å være en ung og vakker kvinne ved navn Roberta. Connie blir svært sjalu, selv om ektemannen forsikrer henne om at han og Bobbie bare er venner. Ikke lenge etter kommer FBI-agenten herr Gray (Ray Montgomery) innom for å spørre hva de vet om den mystiske Charlie. Ved en senere anledning er Jim og Connie ute på restaurant da de får øye på Charlie sammen med en annen kvinne – samtidig som han hadde fortalt Eadie at han skulle på forretningsreise.

En dag får Jim og Connie opplyst fra en bygningsinspektør at ledningene i huset ikke er godkjent, og må skiftes ut umiddelbart. De får 15 dager på seg, og hvis problemet ikke blir løst innen den tid blir leiegården revet. Samme kvelden annonserer Charlie og Edie forlovelsen sin og reiser allerede neste dag for å gifte seg. Jim og Connie innser at de ikke har råd til å skifte ut ledningene og bestemmer seg for å selge huset, noe som skal vise seg å bli vanskelig. De har fortsatt ikke fått noen bud når Charlie og Edie kommer tilbake, så Charlie låner dem pengene de trenger til reparasjonen. Jim ønsker likevel å selge og etter en krangel med Connie ender han opp med å sove i Bobbies tomme leilighet.

Da Bobbie kommer hjem tidlig neste morgen tror Connie at de to har tilbragt natten sammen. Hun får raskt annet å tenke på når hun ser en avisartikkel med fru Frazier (Faire Binney), kvinnen som hadde vært med Charlie på restauranten. I artikkelen forteller fru Frazier at hun har blitt svindlet av en eldre mann ved navn Charlie Price. Artikkelen oppsummerer også opp Prices karriere, og slår fast at han har svindlet en rekke andre kvinner. Da Jim og Connie konfronterer han med dette innrømmer han alt, men forsikrer dem også om at han virkelig elsker Edie og at han har sluttet med svindlingen. Plutselig kommer FBI for å arrestere Charlie. For å ta ansvar for sine forbrytelser sier han seg skyldig i tiltalen mot ham. Charlie ønsker at Jim skal skrive en bok om ham, noe Jim går med på. Boken blir en bestselger, og etter 18 måneder slipper Charlie ut fra fengselet. I mellomtiden har Jim og Connie brukt pengene som de tjente på boken til å pusse opp leiegården. Edie har ventet på ektemannen sin mens han satt i fengsel, og gleden er derfor stor da de noen måneder senere får tvillinger.

Medvirkende

[rediger | rediger kilde]
Ukrediterte roller
  • Ray Montgomery som herr Gray
  • Harry Hines som bygningsinspektør
  • Faire Binney som fru Frazier

Produksjon

[rediger | rediger kilde]

I.A.L. Diamond skrev manuset basert på romanen The Reluctant Landlord (1950), skrevet av Scott Corbett.[3] De første versjonene av manus hadde samme tittel som romanen, men produksjonssjefen i 20th Century Fox, Darryl F. Zanuck, ønsket at Marilyn Monroes rollefigur, Roberta «Bobbie» Stevens, skulle være mer synlig. Diamond skrev en ekstra scene med henne og filmen ble ømdøpt til A WAC in His Life. Ettersom rollefiguren likevel har en mindre rolle, ble filmtittelen til slutt Love Nest.[4]

Anne Baxter og Jeanne Crain ble vurdert i rollen som Connie Scott, før den til slutt gikk til June Haver.[3] William Holden ble vurdert i rollen som Jim Scott, som gikk til William Lundigan, mens Lucille Ball, Jean Peters, Helene Stanley og Lauren Bacall ble vurdert i Monroes rolle.[5] Filmen ble et comeback både for Frank Fay og Faire Binney. Fay hadde ikke spilt i en film siden Spotlight Scandals (1943). Binney, som hadde en ukreditert rolle i filmen, hadde ikke spilt i en film siden False Pride (1925).

Mottakelse

[rediger | rediger kilde]

The Film Daily var positiv til filmen, først og fremst takket være skuespillerprestasjonene til Fay. Han ble rost for å spille «mykt, fritt og ultrasofistikert». Joy ble også nevnt i positive ordelag, for å gi filmen et preg av «moden varme».[6]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ «LOVE NEST (U)» (på engelsk). British Board of Film Classification. 17. august 1951. Arkivert fra originalen 13. februar 2017. 
  2. ^ Buskin, Richard (2001). Blonde Heat: The Sizzling Screen Career of Marilyn Monroe (på engelsk). Billboard Books. s. 83. ISBN 978-0823084142. 
  3. ^ a b «Love Nest» (på engelsk). Det amerikanske filminstituttet. Arkivert fra originalen 5. mars 2016. 
  4. ^ Buskin, Richard (2001). Blonde Heat: The Sizzling Screen Career of Marilyn Monroe (på engelsk). Billboard Books. s. 80–81. ISBN 978-0823084142. 
  5. ^ De La Hoz, Cindy (2007). Marilyn Monroe: Platinum Fox (på engelsk). Running Press. s. 37. ISBN 978-0762431335. 
  6. ^ Victor, Adam (1999). The Marilyn Encyclopedia (på engelsk). The Overlook Press. s. 174. ISBN 978-0879517182. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Autoritetsdata