Idiofon

En idiofon er ethvert musikkinstrument som skaper lyd først og fremst ved at det er instrumentet selv som vibrerer, uten å gjøre bruk av strenger eller membraner. Det er en av fire hoveinndelinger i det originale Hornbostel-Sachs-systemet for klassifisering av musikkinstrumenter.^[1] Idiofoner er trolig den eldste typen av musikkinstrumenter (den menneskelige stemme ikke medregnet).

I den tidlige klassifikasjonen av Victor Mahillon ble denne instrumentgruppen kalt autofoner.

De fleste slagverksinstrumenter som ikke er trommer, er idiofoner. Hornbostel-Sachs deler idiofoner inn i fire hoved-underkategorier. Den første undergruppen er slagidiofoner (enkelte ganger kalt konkusjons-idiofoner). Dette inkluderer de fleste slagverksinstrumenter kjent i vesten som ikke er trommer. De inkluderer alle idiofoner som er laget slik at de vibrerer når de blir slått på, enten direkte med en stikke eller hånd (slik som triangelen eller marimba) eller indirekte, gjennom en skrapende eller ristende bevegelse (slik som marakas eller fleksaton). Forskjellige typer klokker havner i begge disse kategoriene.^[1]

De tre andre underklassifiseringene er mer sjeldne. De er klimpreidiofoner, slik som munnharpe, spilledåse eller mbira (tommelpiano); blåseidiofoner, som det fins svært få eksempler på, ett av dem er aeolsklaveret; og friksjonsidiofoner, slik som glassharmonika, daksofon, styrofon, musikksag eller spikerfiolin (en rekke stykker av metall eller tre som gnis med en bue).^[1] Mange av idiofonene som vanligvis blir slått, slik som vibrafon-blokker eller cymbaler, kan også strykes.

Klassifisering

Hornbostel-Sachs system for klassifisering av musikkinstrumenter deler inn idiofoner i følgende klasser, avhengig av hvordan lyd blir produsert:^[1]

11: ved å slå eller skrape på instrumentet med hånden eller direkte eller indirekte med en gjenstand (som xylofon, kastanjetter eller vaskebrett)
12: ved å klimpre på lameller (som kalimba eller i spilledåser)
13: ved å utsette instrumentet for friksjon (som glassharmonika eller sag)
14: ved å blåse på instrumentet (som aeolsklaver)
15: metallplater (som sag)
16: ved å bøye overflater (tomme plastbeholdere kan for eksempel gi klukkende lyder fra seg)