Idrees Sulieman
| Idrees Sulieman | |||
|---|---|---|---|
.jpg?lang=no) | |||
| Født | 27. aug. 1923[1] St. Petersburg | ||
| Død | 23. juli 2002[1] (78 år) St. Petersburg | ||
| Beskjeftigelse | Jazzmusiker | ||
| Nasjonalitet | USA | ||
Idrees Sulieman (født Leonard Graham 27. august 1923 i St. Petersburg, Florida, død 25. juli 2002 samme sted) var en amerikansk jazzmusiker som spilte trompet og altsaksofon, kjent som tidlig bebop-utøver og fra lengre opphold i Skandinavia.
Etter å ha spilt med Fats Navarro i skoledagene, var han i «Carolina Cotton Pickers» (1939–43) og Earl Hines' orkester (1943–44) før han etablerte seg i New York som en del av det gryende bebop-miljø. Der samarbeidet han på innspillinger med Mary Lou Williams og Thelonious Monk (1947), samt spilte i orkestre ledet av Count Basie, Cab Calloway og Lionel Hampton. Han antok navnet Idrees Dawud ibn Sulieman etter å ha konvertert til islam. Han var bosatt i Stockholm (1961–64) og København (1964–82) og spilte bl.a. med Radiostorbandet under Thad Jones, såvel som andre amerikanere på Europaopphold, Don Byas, Bud Powell og Kenny Clarke.
Sulieman var gift med vokalist og perkusjonist Jamila Sulieman. Paret utga The camel (1964) der svenske musikere, samt norske Ole Jacob Hansen medvirket. Etter hans død skrev Ray Pitts omtalen Idrees Sulieman og omstændighederne. I anledning af trompetistens død, utgitt i Jazz Special (2002), bl.a. med refleksjoner rundt Suliemans opphold i Oslo.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 10. mai 2014[Hentet fra Wikidata]
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- jazzhouse.org har en kort nekrolog
- online.no/trfinne med bilde av J. Sulieman fra Randi Hultins jazzhjem