Indusert ovulasjon
Indusert ovulasjon eller indusert eggløsning (på folkemunne også kalt kanineffekten) er et uttrykk som beskriver at eggløsning stimuleres som en følge av paring.[1] Flere dyrearter har indusert ovulasjon, som for eksempel katt, fritte, mink, vaskebjørn, kanin, mus og kameldyr.
Når en hunn parer seg stimuleres indusert ovulasjon. Det er imidlertid ikke selve paringsakten som gir eggløsning, men et protein i hannens sædveske.[1] Etter en seksuell handling blir proteinet tatt opp i blodbanen og ført til hypofysen i hjernen, hvor det stimulerer produksjon av flere kjønnshormoner. Proteinet er en variant av et stoff som sørger for å vedlikeholde nerveceller - såkalt nervevekstfaktor (NGF) (av Nerve Growth Factor).[1] Stoffet finnes i store mengder i sæd. Forsøk viser også at sæd fra en art kan gi eggløsning hos en annen art.[1] Proteinet er funnet i alle undersøkte arter, også hos mennesker. I praksis betyr det at også mennesket kan få eggløsning og være fruktbart utenom vanlig syklus.
Et kattekull kan på grunn av indusert ovulasjon ha ulike fedre. Hunnkatter som parer seg gjentatte ganger kan altså få flere eggløsninger og således få avkom, som altså er halvsøsken, med ulike fedre i samme kull. Hunnkameler i karavaner uten hanner har av samme årsak ingen menstruasjonessyklus.
Se også
[rediger | rediger kilde]Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b c d Sædvesken starter eggløsning. 2012-08-21. Forskning.no. Besøkt 2015-02-27