Ingrid Semmingsen
Utseende
Ingrid Semmingsen | |||
---|---|---|---|
Født | 29. mars 1910[1][2] Hamar | ||
Død | 31. mai 1995[1][2] (85 år) Oslo | ||
Beskjeftigelse | Historiker, professor | ||
Utdannet ved | Universitetet i Oslo | ||
Ektefelle | Rolf Ingvar Semmingsen (1939–)[3] | ||
Nasjonalitet | Norge | ||
Gravlagt | Ullern kirkegård[4] | ||
Medlem av | Det Norske Videnskaps-Akademi | ||
Utmerkelser | Fridtjof Nansens belønning for fremragende forskning, historisk-filosofisk klasse (1984) |
Ingrid Elisabeth Semmingsen (født Gaustad 29. mars 1910 i Hamar, død 30. mai 1995) var en norsk historiker og grunnleggeren av forskning på emigrasjonsbølgen til Amerika.
Hun ble dr.philos. i 1951. I 1963 ble hun utnevnt til professor i amerikansk historie ved Universitetet i Oslo. I perioden 1968 til 1978 arbeidet hun samme sted som professor i historie. Hun var Norges første kvinnelige professor i historie, og den første som hadde tatt doktorgraden.[trenger referanse]
Hun var tredje varamedlem av Den Norske Nobelkomite fra 1. januar 1952 til 31. desember 1972.
Ingrid Semmingsen arbeidet med innsamling av husmannsminner på Norsk Folkemuseum i årene 1954-1961.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b Norsk biografisk leksikon, oppført som Ingrid Elisabeth Semmingsen, Norsk biografisk leksikon ID Ingrid_Semmingsen, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w64n230m, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Norsk biografisk leksikon, Norsk biografisk leksikon ID Ingrid_Semmingsen[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.begravdeioslo.no, besøkt 21. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Sogner, Sølvi: Ingrid Semmingsen på Norsk Folkemuseum. I: Forskning og fornyelse (By og bygd nr. 45). Oslo 2013.
Bibliografi
[rediger | rediger kilde]- 1941 og 1950 Veien mot vest (2 bd. dr.avh.)
- 1946 En verdensmakt blir til. De forente staters historie. I ny revidert utgave 1972.
- 1954 Standssamfunnets oppløsning i Norge Tittelen var ikke valgt av henne selv, siden en i juridisk forstand ikke hadde et klassisk standssamfunn i Norge. Standssamfunn ble forklart som et rent sosiologisk begrep. Perpektivet med overgang fra stands- til klassesamfunn har senere blitt videreutviklet av bla. Tore Pryser.
- 1958 Amerikabrev
- 1960 Husmannsminner
- 1975 Drøm og dåd. Utvandringen til Amerika
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]Denne artikkelen er en spire. Du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.