Innerkranie
| Innerkranie | |||
|---|---|---|---|
| MeSH | Endocranium | ||
Innerkraniet, kraniebasis eller skallebunnen er en del av undersiden av hodeskallen hos virveldyr, og representerer den indre, grunnleggende delen av kraniet. I komparativ anatomi brukes begrepet endocranium om denne strukturen, et begrep som brukes om dura mater i medisinsk anatomi.[1] I medisin brukes i stedet chondrocranium.
Strukur
[rediger | rediger kilde]Innerkraniet er formet som en eske og er åpent på toppen. Nederst mot ryggsiden av dyret er det en åpning for ryggnerven, foramen magnum. Gulvet i boksen har flere parrede åpninger langs midnlinjen for hjernenervene. I den fremre veggen sitter et svampaktig bein (silbeinet hos pattedyr) som gir åpning for luktenerven.[2] Alle knoklene i denne strukturen dannes av celler fra neuralkammen under fosterutviklingen.[3] Hos en del beinfisk og firbeinte virveldyr er innerkaniet dekket av et lokk (skalletaket) av hudbein, mens hos kjeveløs fisk og bruskfisk danner innerkraniet en serie utløpere som omslutter øyne og nese.
Elementene i innerkraniet hos menneske
[rediger | rediger kilde]Hos menneske og andre pattedyr dannes innerkraniet fra flere separate sentere under fosterutviklingen.[4] Flere av disse gror sammen under utviklingen, og hos voksne primater (inkludert menneske) er innerkraniet sammensatt av fem forbeinede elementer (forfra og bakover):[5]
- Silbeinet, ligger bak nesen.
- Kilebeinet, ligger under den fremre delen av hjernen.
- Parrede deler av tinningbeina med tinningbenspyramidene, som omslutter mellomøret og det indre ørets strukturer.
- Bakhodebeinet, som omslutter foramen magnum
Innerkraniet hos andre firbeinte virveldyr
[rediger | rediger kilde]Knoklenen i innerkraniet hos primater er sterkt redusert i antall og størrelse sammenliknet med de første landvirveldyrene, slik som panserpadder og urreptiler. Hos mange andre pattedyr er bakhodebeinet oppdelt i flere elementer som dannes fra mer eller mindre sammenvokste deler. Det samme er tilfelle for fugler og krypdyr, mens moderne amfibier har sterkt reduserte og forenklede kranier med forholdsvis får elementer i innerkraniet. Skallen hos tidlige panserpadder var mer komplekse, og hadde i tillegg til knoklene nevnt over:[2]
- Parrede os prootica og os opisthotica over hvert foramen ovale. Hos pattedyr er dette en del av tiningbeinet.
- Parrede os exoccipitalis på hver side av og en enkelt os basioccipitalis under foramen magnum. Hos pattedyr er dette en del av bakhodebeinet
Innerkraniet hos fisk
[rediger | rediger kilde]
Mens innerkraniet er en integrert del av hodeskallen til pattedyr, fugler og krypdyr, er sammenbindingen til skalletaket mindre fast hos lavere virveldyr. Hos kjeveløs fisk og beinfisk mangler skallen helt skalletaket, og hodeskallen består bare av selve innerkraniet, vanligvis omtalt som et chondrocranium («bruskskalle»). Hos de fleste beinfisk er hjernekassen og kjevene bare løslig knyttet sammen, og innerkraniet danner ingen fast struktur sammen med skalletaket.
Fossilisering
[rediger | rediger kilde]Et endocast eller endocranialt avtrykk er formen på hjernehulen slik den tegner seg når hjernekassen fylles med sedimenter under fossilisering. Et slikt avtrykk amgir fasongen og i noen tilfeller også størrelsen på de forskjellige delene av hjernens ytre overflate. Noen ganger kan slike avtrykk finnes som løse fossile elementer etter at hjernekassen selv har blitt ødelagt av vær og vind. I dag brukes i stadig større grad magnetresonanstomografi og andre tilsvarende metoder for å skape et digitalt endocast uten å ødelegge fossilet. Slike indreavtrykk brukes for å måle hjernevolum og se på kompleksiteten til hjernen.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ The American Heritage Medical Dictionary, 2004. Houghton Mifflin Company, USA
- ^ a b Romer, A.S. & T.S. Parsons. (1977): The Vertebrate Body. 5. utg. Saunders, Philadelphia. (6. utg. 1985)
- ^ Mørup Jørgensen, J. (2009). Virveldyr. København: Nordisk Forlag. s. 47. ISBN 978-87-02-07684-4.
- ^ Kent, G.C & Miller, L. (1997): Comparative Anatomy of the Vertebrates. Wm. C. Brown Publishers. ISBN 0-697-24378-8.
- ^ Colbert, E.H. & Morales, M. (2001): Colbert's Evolution of the Vertebrates: A History of the Backboned Animals Through Time. 4th edition. John Wiley & Sons, Inc, New York - ISBN 978-0-471-38461-8.