Isøks
 | Kildeløs: Denne artikkelen mangler kildehenvisninger, og opplysningene i den kan dermed være vanskelige å verifisere. Kildeløst materiale kan bli fjernet. Helt uten kilder. (10. okt. 2015) |
Isøks har gjennom de siste 200 årene utviklet seg fra å være en del av tidligere tiders turutstyr i høyfjellet til bli teknisk avanserte og svært lette. De første øksene var laget av et treskaft med et hode av jern på toppen. Tradisjonelt var lengden ofte 2⁄3 av klatreren (for eksempel 120 cm for en 180 cm person).
Dagens økser blir som regel laget av aluminium, noen til og med av karbonkompositt. Lengden har krympet til mellom 50–80 cm og bruksområdene har blitt betraktelig utvidet.
Vanlige isøkser kan deles i to hovedkategorier:
- Alpinøkser som brukes til brevandring og lettere bestigninger av fjell og topper.
- Rene klatreøkser som brukes til isklatring og blandet klatring. Disse er ofte kortere og med mer vinklet blad.
Stropp
[rediger | rediger kilde]Før var det vanlig å være festet til klatreøksene med en slynge fra klatreselen til hver øks. Dette for å avlaste armene når man skulle sette inn isskruer eller var sliten. Dette ble populært kalt «pysestroppen». De siste årene har man gått bort fra stroppen og bruker stort sett remmer som er festet rundt håndleddet og går til et feste i toppen av øksen.
Det er også idag vanlig blant de beste å klatre «leashless», hvilket vil si å ikke ha stropper festet til hverken selen eller håndleddet. Denne type klatring anbefales ikke.