Iva Ikoku Toguri D’Aquino
 | Referanseløs: Denne artikkelen inneholder en liste over kilder, litteratur eller eksterne lenker, men enkeltopplysninger lar seg ikke verifisere fordi det mangler konkrete kildehenvisninger i form av fotnotebaserte referanser. Du kan hjelpe til med å sjekke opplysningene mot kildemateriale og legge inn referanser. Opplysninger uten kildehenvisning i form av referanser kan bli fjernet. |
| Iva Ikoku Toguri D’Aquino | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 4. juli 1916[1][2] Los Angeles | ||
| Død | 26. sep. 2006[1][2][3] (90 år) Chicago | ||
| Beskjeftigelse | Radioprogramleder | ||
| Utdannet ved | University of California, LA Compton High School Compton College | ||
| Parti | Det republikanske parti | ||
| Nasjonalitet | Japan USA | ||
| Gravlagt | Montrose Cemetery[4] | ||
Iva Ikuko Toguri D'Aquino (født 4. juli 1916 i Los Angeles i USA, død 26. september 2006 i Chicago) var den japansk-amerikanske kvinnen som var Radio Tokyos stemme Orphan Ann under Stillehavskrigen under annen verdenskrig. Hun ledet sendingen The Zero Hour, som var en viktig bestanddel av Japans propagandakrig beregnet på de amerikanske styrker.
Liv og virke
[rediger | rediger kilde]Bakgrunn
[rediger | rediger kilde]Iva ble født i Los Angeles som datter av japanske immigranter. Faren kom til USA i 1899 og moren i 1913. Iva Tugori var pikespeider og ble oppfostret som metodist. Hun studerte zoologi ved universitetet UCLA.[trenger referanse] Deretter arbeidet hun i foreldrenes forretning.
Til Japan
[rediger | rediger kilde]Den 5. juli 1941 reiste hun til Japan for å besøke en slektning og for å studere medisin.[trenger referanse] I Japan søkte Iva om å få et pass, i stedet for det identitetsbevis hun hadde fått, for lettere å kunne vende tilbake til USA, men saken tok sin tid. Da hun ville reise hjem i november, ble hun holdt tilbake, og etter krigsutbruddet i desember samme år ble hun truet med internering.[trenger referanse]
Den japanske regjering krevde at Iva Tugori skulle frasi seg sitt amerikanske statsborgerskap, men hun nektet.[trenger referanse] Hun ble erklært som utenlandsk fiende og fikk ingen rasjoneringskort. Så ble hun satt til oversettelsesarbeid.
Japansk radio
[rediger | rediger kilde]Etter en stund gikk hun med på å arbeide for Radio Tokyo, etter at andre amerikanskvennlige hadde bedt henne om å gå inn på et samarbeide med det japanske hemmelige politi for å fremme amerikanske interesser.[trenger referanse] Det var i 1943. Det begynte med korte innslag i radioprogrammet Zero Hour. En australsk major og krigsfange, Charles Cousens, hadde under tortur blitt tvunget til å bli sjef for propagandasendingene mot de allierte. Han og hans assistent, kaptein Wallace Ince (US Army), var blitt kjent med Iva da hun smuglet mat til allierte krigsfanger i en fangeleir. Hun nektet å lese manuskript som talte ille om USA, og derfor lovet Cousens å ikke skrive noe slikt for henne. I de 370 sendinger som Iva Toguri medvirket i holdt Cousens sitt løfte.[trenger referanse]
Hun gikk inn for å fremføre den japanske propagandaen på en så overdrevet måte at den skulle virke mot sin hensikt, og heller anspore lytterne til økt kampvilje.[trenger referanse] Det klarte hun, men en av konstnadene var at hun selv ble en nokså forhatt skikkelse i USA.
Hun ble identifisert som Tokyo Rose (som hun både var, og ikke var – Tokyo Rose var et tilnavn som ble gitt til enhver kvinnelig engelsktalende propagandastemme fra Radio Tokyo.)
Iva tjente bare cirka 150 yen per måned, men hun fortsatte likevel å ta litt av det og fortsette å smugle mat til krigsfanger.[trenger referanse]
Den 19. april 1945 giftet Iva Toguri seg med den japansk-portugisiske Felipe D'Aquino og konverterte til katolisismen. De giftet seg på den portugisiske ambassaden i Tokyo, men Iva nektet å gi opp sitt amerikanske statsborgerskap til fordel for ektemakens portugisiske.
Etterkrigstiden
[rediger | rediger kilde]Iva Toguri D'Aquino ble arrestert 5. september 1945, men verken FBI eller general Douglas MacArthurs stab kunne finne at Iva hadde hjulpet aksemaktene mot de alliert.[trenger referanse] Dessuten skrev australske og amerikanske krigsfanger brev til de alliertes hovedkvarter der de gav Iva sin støtte.[trenger referanse]
Hun ba om å få vende tilbake til USA for å få føde sitt barn der, men ble motarbeidet.[trenger referanse] Sønnen ble født i Japan, men døde. Kort etter sønnens død ble hun arrestert igjen av amerikansk militærpoliti og sendt til San Francisco. Hennes dårlige rykte i USA førte henne i fengsel for landsforræderi. Det at hun hadde vitner på at hun hadde arbeidet for amerikansk side, gjorde ikke tilstrekkelig inntrykk.[trenger referanse] Hun ble dømt til ti års fengsel og 10 000 USD i bøter. Hun ble løslatt 28. januar 1956 etter seks år og to måneder, og flyttet til Chicago.
I Chicago begynte Iva å arbeide i sin fars butikk som han åpnet i 1943 da familien flyttet dit. Hennes mann kom til USA som forsvarets vitne i rettergangen, men etter rettergangen ble han tvunget til å flytte tilbake til Japan. Han ble erklært som persona non grata, og på grunn av frykt for ikke å få vende tilbake til USA, kunne ikke Iva følge etter selv om hun hadde muligheten da hun var blitt løslatt.[trenger referanse]
Iva Ikoku Toguri D'Aquino ble ikke rehabilitert før i 1977 da hun ble benådet av president Gerald Ford.
I 1980 skilte hun seg motvillig fra Felipe, som et resultat av at han gjentatte ganger ble nektet opptak i USA. Da Felipe D'Aquino døde i 1996 hadde de ikke sett hverandre igjen. Iva arbeidet videre i farens forretning helt til sin død i 2006. Hun ligger begravd på Montrose Cemetery i Chicago.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b Encyclopædia Britannica Online, oppført som Iva Toguri D'Aquino, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Iva-Toguri-DAquino, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Find a Grave, oppført som Iva D'Aquino, Find a Grave-ID 15906036, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.nytimes.com[Hentet fra Wikidata]
- ^ Find a Grave[Hentet fra Wikidata]
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Russell Warren Howe: The Hunt For “Tokyo Rose”. Madison Books, Lanham 1990. ISBN 0-8191-7456-4
- Masayo Umezawa Duus: Tokyo Rose: Orphan Of The Pacific. Kodansha International, New York 1979. ISBN 0-87011-354-2
- Rex B. Gunn: They Called Her “Tokyo Rose”. Gunn, Santa Monica CA 1977.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Iva Ikuko Toguri D'Aquino – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Iva Ikuko Toguri D'Aquino – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Iva Ikoku Toguri D'Aquino på Internet Movie Database