Hopp til innhold

Jacob Grimm

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Jacob Grimm
FødtJacob Ludwig Karl Grimm
4. jan. 1785[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Hanau (Hessen-Kassel, Det tysk-romerske rike)[1][5][6]
Henau
Død20. sep. 1863[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (78 år)
Berlin (Kongeriket Preussen, Det tyske forbund)[1][5][7][8]
BeskjeftigelseJurist, leksikograf, antropolog, lingvist, filolog, mythologist, bibliotekar, oversetter, law librarian, barnebokforfatter, universitetslærer, litteraturviter, rettshistoriker, Legasjonssekretær, dikterjurist, mytograf, skribent, politiker, eventyrsamler, historiker Rediger på Wikidata
Embete
  • Medlem av Frankfurtparlamentet Rediger på Wikidata
Utdannet vedPhilipps-Universität Marburg
FarPhilipp Wilhelm Grimm[5]
MorDorothea Grimm
SøskenWilhelm Grimm[5]
Charlotte Grimm[5]
Ludwig Emil Grimm[5]
Carl Friedrich Grimm[5]
Ferdinand Philipp Grimm[5]
NasjonalitetKurfyrstedømmet Hessen[9][6]
Kongeriket Preussen
GravlagtGamle Sankt Matteus kirkegård i Berlin[10]
Medlem av
12 oppføringer
Frankfurtparlamentet
Det prøyssiske vitenskapsakademiet
Akademie gemeinnütziger Wissenschaften
Society of Serbian Letters
Göttingens vitenskapsakademi
Det ungarske vitenskapsakademiet
American Academy of Arts and Sciences
Det russiske vitenskapsakademi
Kungliga Vitterhets Historie och Antikvitets Akademien
Bayerische Akademie der Wissenschaften
Koninklijke Nederlandse Akademie van Wetenschappen
Académie des inscriptions et belles-lettres (18471863) (foreign member of Académie des Inscriptions et Belles-Lettres)[11]
UtmerkelserPour le Mérite for vitenskap og kunst
Bayerischer Maximiliansorden für Wissenschaft und Kunst (1853)
Medlem av American Academy of Arts and Sciences Fellow
Ridder av Æreslegionen (1841)[12]
Signatur
Jacob Grimms signatur

Jacob Ludwig Carl Grimm (født 4. januar 1785 i Hanau, død 20. september 1863 i Berlin) var tysk språk- og litteraturforsker og samler av eventyr. Han var også jurist og går for å være grunnleggeren av germansk oldtidsforskning og tysk filologi.

Jacob Grimms levnetsløp og gjerning er sterkt forbundet med den yngre broren, Wilhelm Grimm. De to er kjent som brødrene Grimm. Sammen med dem arbeidet også den yngste broren Ludwig Emil Grimm (1790 - 1863), professor ved Akademiet for bildende kunst i Kassel.

Liv og virke

[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn og utdannelse

[rediger | rediger kilde]

Sin ungdom tilbragte Jacob Grimm i Steinau, dit faren var blitt forflyttet som embedsmann i 1791.[13] Fra 1798 var han og broren Wilhelm elever ved Lyzeum i Kassel. I 1802 lot han seg skrive inn ved universitetet i Marburg hvor han studerte jus under Friedrich Karl von Savigny· Snart ble hans oppmerksomhet mer og mer rettet mot det tyske språk og de tyske litteraturskatter. Savignys rettshistoriske forskning hadde delvis ledet ham dithen. Da Savigny i 1804 fór til Paris i forskningsøyemed, lot han snart Jacob Grimm komme etter for at han skulle hjelpe til med litterært arbeid.

Da Jacob Grimm i september 1805 vendte tilbake til Kassel, morens fødested, oppnådde han med stor møye å få en post Krigskollegiets sekretariat. Før et år var gått, søkte han imidlertid avskjed.

Ved en anbefaling fra Johannes von Müller, kabinettssekretær hos kongen av Westfalen, ble han i juli 1808 ansatt som kongens bibliotekar, senere bibliotekar for Keiser Napoléon Bonaparte, og i 1809 ble han dessuten medlem av statsrådet. I disse stillingene hadde han ganske mye fritid som han benyttet til studier av gammeltysk poesi og språk. De første resultatene av denne fliden var skriftet Über den altdeutschen Meistersang (Göttingen 1811), og det første bindet av eventyrsamlingen «Kinder- und Hausmärchen» (Berlin 1812). Det sistnevnte verket fikk straks udelt bifall. Flere eventyr kom i annet bind i 1815, og i 1822 kom tredje bind med merknader til eventyrene.

I 1830 ble Jacob Grimm beskikket til et professorat ved universitetet i Göttingen. Her ble han medforfatter av et protestskriv utgitt av de såkalte Göttinger Sieben, og det førte til at han måtte forlate både embedet og landet. I 1841 bad den prøyssiske kong Friedrich Wilhelm IV ham komme til Berlin. Her ble han medlem av det prøyssiske vitenskapsakademiet. I over 20 år, inntil sin død, underviste han ved Humboldt-universitetet i Berlin og arbeidet der sammen med broren Wilhelm på den store tyske ordboken. Han hadde en æresplass som representant ved nasjonalforsamlingen i Frankfurt am Main i 1848.

Jacob Grimm er gravlagt på Gamle Sankt Matteus kirkegård i Berlin.

Arven etter Jacob Grimm

[rediger | rediger kilde]

Sammen med broren Wilhelm regnes Jacob Grimm som grunnleggeren av germansk oldtidgranskning, germansk språkvitenskap og tysk filologi. Bidrag som «Über den deutschen Meistergesang» teller ved siden av forskningen til Karl Lachmann som de første solide anføringer om gammel tysk litteratur.

Berømte ble Jacob og Wilhelm Grimm på grunn av eventyrsamlingen «Kinder- und Hausmärchen der Brüder Grimm» («Brødrene Grimms eventyr»), og ved arbeidet med den tyske ordboken.

Jacob Grimm formulerte den første lydlov, Grimms lov, som beskriver den første lydforskyvning. I angelsaksiske land er den første lydforskyvning siden kjent som Grimm's law. Deler av Jacob Grimms etterlatenskaper ligger i statsbiblioteket i Berlin.

Jacob Grimm (foran) og broren Wilhelm malt av Elisabeth Maria Anna Jerichau-Baumann i 1855.

Hovedverker

[rediger | rediger kilde]
  • Deutsche Grammatik, 1819
  • Deutsche Rechtsaltertümer, 1828
  • Deutsche Mythologie, 1835
  • Geschichte der deutschen Sprache, 1848

Andre verker

[rediger | rediger kilde]
  • Über den altdeutschen Meistergesang; Göttingen 1811
  • Ad auspicia professionis philosophiae ordinariae in Academia Georgia Augusta rite capienda invitat Jacobus Grimm, phil. et jur. utr. doctor academiae bibliothecarius etc etc, Inest hymnorum veteris ecclesiae XXVI. interpretatio theotisca nunc primum edita, Gottingae sumtibus Dieterichianis MDCCCXXX

Andre utgivelser

[rediger | rediger kilde]
  • Briefwechsel der Brüder Jacob und Wilhelm Grimm. Kritische Ausgabe in Einzelbänden:
    • Bd.1,1: Briefwechsel zwischen Jacob und Wilhelm Grimm, hg. von Heinz Rölleke, Stuttgart 2001
    • Bd.2: Briefwechsel der Brüder Jacob und Wilhelm Grimm mit Karl Bartsch, Franz Pfeiffer und Gabriel Riedel, hg. von G. Breuer, J. Jaehrling und U. Schröter, Stuttgart 2002
  • Brüder Grimm. Werke und Briefwechsel. Kasseler Ausgabe:
    • Bd.1: Briefwechsel mit Herman Grimm, hg. von H.Ehrhardt, Kassel/Berlin 1998
    • Bd.2: Brüder Grimm. Briefwechsel mit Ludwig Hassenpflug, hg. von Ewald Grothe, Kassel/Berlin 2000

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b c d Gemeinsame Normdatei, besøkt 20. juli 2018[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Frankfurter Personenlexikon, frankfurter-personenlexikon.de, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Archive of Fine Arts, cs.isabart.org, abART person-ID 61327, besøkt 1. april 2021[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b Babelio, Babelio forfatter-ID 4053[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ a b c d e f g h Det tyske nasjonalbibliotekets katalog, GND-ID 118542257, besøkt 8. mars 2024[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ a b jeugdliteratuur.org, arkiv-URL web.archive.org[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ www.american-buddha.com[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ musicandhistory.com[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ «Playing Ball With the O.S.S.», publisert i The New York Times, utgitt 24. juli 1994[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ www.stadtentwicklung.berlin.de[Hentet fra Wikidata]
  11. ^ aibl.fr, besøkt 3. april 2023[Hentet fra Wikidata]
  12. ^ Léonore database, Léonore LH//1202/82, besøkt 29. april 2022[Hentet fra Wikidata]
  13. ^ Biographie, Deutsche. «Grimm, Jakob - Deutsche Biographie». www.deutsche-biographie.de (på tysk). Besøkt 27. november 2016. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]