Jan Guillou
| Jan Guillou | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | Jan Oskar Sverre Lucien Henri Guillou 17. jan. 1944[1]  (80 år)Södertälje (Sverige)[2] | ||
| Beskjeftigelse | Skribent, journalist, selvbiograf, manusforfatter, forretningsdrivende | ||
| Embete |
| ||
| Ektefelle | Ann-Marie Skarp (2010–) (bryllupssted: Varnhems kloster) | ||
| Barn | Ann-Linn Guillou | ||
| Nasjonalitet | Sverige Frankrike | ||
| Språk | Svensk,[3][4] fransk, engelsk | ||
| Utmerkelser | 8 oppføringer
Jan Myrdals store pris – Leninprisen (2014)[5]
Årets forfatter (1998) Stora Journalistpriset (1984) Aftonbladets TV-pris (1984) Svenska Deckarakademin (1988) (for verk: I nasjonens interesse) Prix France Culture (1990) (for verk: Ondskapen) Årets bok-Månadens boks litterära pris (2000) Axel Liffner-prisen (2016) | ||
| Debuterte | 1971 | ||
| Aktive år | 1971– | ||
| IMDb | IMDb | ||
Jan Oscar Sverre Lucien Henri Guillou (født 1944) er en svensk journalist og forfatter.
Han er en av Sveriges mestselgende forfattere. Guillou regner seg selv som sosialist.[6]
Liv og virke
[rediger | rediger kilde]Bakgrunn
[rediger | rediger kilde]Jan Guillou har fransk far (Charles Guillou) og norsk mor[6] (Marianne, født Botolfsen[7]). På grunn av farens franske opphav fikk Jan Guillou fransk statsborgerskap ved fødselen. Siden 1975 har han vært svensk statsborger.
Han studerte juss i to år før han ble journalist.[6]
Forfatter
[rediger | rediger kilde]Utenfor hjemlandet er Guillou særlig kjent for bokserien om den svenske agenten Carl Hamilton, som er filmatisert og vist blant annet på norsk TV. I tillegg til den har den historiske romanserien om korsfararen Arn Magnusson og hans innvirkning på historien til det svenske kongeriket vært på bestselgerlistene i flere land.[8]
Guillou ble landskjent da han som journalist i 1973 sammen med kollegaen Peter Bratt i tidsskriftet Folket i Bild/Kulturfront avslørte at det Svenske Informationsbyrån (IB) eksisterte. De to offentliggjorde informasjon om IBs agent Gunnar Ekberg og deres omfattende overvåking av venstreradikale svensker gjennom etterkrigstiden, kjent som IB-affären. For sin rolle i avsløringen ble Guillou i 1974 dømt til fengsel i ti måneder for spionasje.[6]
Guillou har også vært programleder for Magazinet på Sveriges Television 1981–1984 samt Rekordmagazinet.
På slutten av 1990-årene stiftet Guillou det frittstående bokforlaget Piratförlaget sammen med Sigge Sigfridsson, Liza Marklund og kona Ann-Marie Skarp.[9] Forlaget har et norsk søsterforlag, som Guillou publiserer bøkene sine på; Piratforlaget.
Guillou skriver regelmessig for det svenske Aftonbladet, og regnes som en Sveriges viktigste offentlige debattanter.[6] Han har opp gjennom årene stått fram med mye krass kritikk av samfunns- og medieutviklingen i Sverige, og på den måten, hele Vesten.
Avisen Expressen slo i 2009 stort opp at Guillou på slutten av 1960-årene hadde vært betalt agent hos KGB: «När Expressen i går visade Jan Guillou dokumenten valde han att för första gången bekräfta att han verkligen utfört uppdrag åt KGB: - Jag fick också betalt och fick skriva på kvitton, säger Jan Guillou till Expressens Micke Ölander».[10] Guillou har imøtegått Expressens framstilling, og forklart at KGB-kontakten var et journalistisk arbeid, et mislykket forsøk på å «avsløre» KGBs virksomhet i Sverige.[11][12]
Bibliografi
[rediger | rediger kilde]Bøker på norsk
[rediger | rediger kilde]- Bøker om Arn Magnusson
- 1998: Veien til Jerusalem
- 1999: Tempelridderen
- 2000: Riket ved veiens ende
- 2001: Arven etter Arn
- 2002: I Arns fotspor
- Bøker om Carl Hamilton
- 1986: Coq Rouge - Rød Hane
- 1987: Den demokratiske terroristen
- 1988: I nasjonens interesse
- 1990: Fiendens fiende
- 1991: Den aktverdige morderen
- 1992: Vendetta
- 1993: Ingenmannsland
- 1994: Siste seier
- 1995: I Hennes Majestets tjeneste
- 1996: Hevet over enhver mistanke
- 1997: Hamlon: En skisse til en mulig fortsettelse
- 2006: Madame Terror
- 2008: Men ikke hvis det gjelder din datter (Bindes sammen med bøker om politioverbetjent Eva Johnsén-Tanguy.)
- Bøker i serien Det store århundret:
- 2011: Brobyggerne
- 2012: Dandy
- 2013: Mellom rødt og svart
- 2014: Ikke ville se
- 2015: Blå stjerne
- 2016: Ekte amerikanske jeans
- 2017: 1968
- 2018: De som dreper drømmer, sover aldri[13]
- 2019: Den andre dødssynd
- 2020: Slutten på historien
Bøker om politioverbetjent Eva Johnsén-Tanguy
- 2004: Tyvenes marked
- 2007: Den indre fiende
- 2008: Men ikke hvis det gjelder din datter (Bindes sammen med bøker om Carl Hamilton.)
- Andre romaner
- 1974: Den store avsløringen
- 1981: Ondskapen
- 1997: Om jakt og jegere (sammen med Leif G.W. Persson)
- Andre bøker
- 2002: I Arns fotspor – foto- og faktabok om steder og historier knyttet til Arn Magnusson-bøkene.
- 2002: Heksenes forsvarere
- 2009: Ordets makt og avmakt (om livet som journalist og forfatter).
På svensk
[rediger | rediger kilde]- 1971 Om kriget kommer
- 1977 Irak – det nya Arabien (sammen med Marina Stagh)
- 1979 Reporter
- 1982 Berättelser från det nya riket (sammen med Göran Skytte)
- 1983 Justitiemord
- 1984 Nya berättelser (sammen med Göran Skytte)
- 1989 Reporter (revidert nyutgave)
- 1990 Åsikter
- 1990 Gudernas berg
- 2005 Kolumnisten
Priser (utvalg)
[rediger | rediger kilde]Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ filmportal.de, Filmportal-ID 1862f4603a2244ada307bf95673843d1, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 13. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ Bibliothèque nationale de France (på fr), Autorités BnF, BNF-ID 12178690f, Wikidata Q19938912, https://data.bnf.fr/
- ^ CONOR.SI, CONOR.SI-ID 7386723, Wikidata Q16744133
- ^ «Jan Guillou {{!}} Leninpriset», besøkt 3. mars 2020[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d e Skarpskytteren. A-magasinet, 30. desember 2016
- ^ «Muskeljournalisten». VG. 8. desember 1984.
- ^ «Omveien til Damaskus». Dagens Næringsliv. 22. desember 2007.
- ^ «Svenske pirater reagerer på dyre norske bøker». Aftenposten. 14. september 2004.
- ^ Expressen 24. oktober 2009
- ^ Jan Guillou, Ordets makt och vanmakt. Mitt skrivande liv. Ny versjon med del 2 om KGB-affären. Pocketförlaget, Sverige (2010) ISBN 978-91-86369-47-7
- ^ Jan Guillou om KGB-historien på det svenske Piratförlagets nettsider (Besøkt 14. okt. 2010)
- ^ Halleraker, Tormod (5. desember 2018). «– Han kunne skaffe håndgranater, og ville ha oss til å aksjonere mot synagogen i Stockholm». Dagbladet.no (på norsk). Besøkt 8. mars 2019. «Guillou er ute med «De som dreper drømmer sover aldri». Den åttende i bokserien om forrige århundre tar for seg første halvdel av 1970-tallet. Hovedpersonen Eric Letang er en venstreradikaler som kommer i trøbbel med overvåkningspolitiet – ikke ulikt det Guillou selv opplevde da han som journalist i 1973 var med å avsløre den hemmelige svenske etterretningsorganisasjonen Informationsbyrån (IB).»
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (sv) Spalte i Aftonbladet
- (sv) Expressens oppslag om Guillou som KGB-agent
- (en) Jan Guillou på Internet Movie Database
- (no) Jan Guillou hos Sceneweb
- (sv) Jan Guillou i Svensk Filmdatabas
- (fr) Jan Guillou på Allociné
- (en) Jan Guillou på AllMovie
- (en) Jan Guillou hos The Movie Database