Jens Bjelke
| Jens Bjelke | |||
|---|---|---|---|
| Født | 2. feb. 1580[1] Austråttborgen[1] | ||
| Død | 7. nov. 1659[2][3][1] (79 år) Tune kommune[1] | ||
| Beskjeftigelse | Politiker | ||
| Embete |
| ||
| Far | Åge Bjelke[1] | ||
| Mor | Margrethe Clausdotter [Thott][4] | ||
| Barn | 6 oppføringer
| ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Gravlagt | Onsøy kirke | ||
| Våpenskjold | |||
 | |||
Jens Ågessøn Bjelke (født 2. februar 1580 på Austrått, død 7. november 1659 på Sande i Østfold) var Norges rikes kansler fra 1614 til sin død i 1659.
Studier og tidlig karriere
[rediger | rediger kilde]Han var sønn av Åge Bjelke og Margrethe Thott. I en alder av 20 år ble han for sine studiers skyld sendt utenlands, hvor han studerte i Rostock,[5] Leipzig, Leiden og andre steder. Han studerte blant annet medisin, og skrev et «Compendium 4 monarchiarum» og noen «Compendia gratulatoria». Ved sin tilbakekomst fikk han 20. februar 1605 ansettelse i Danske Kancelli og ble der som sekretær til 20. januar 1609. I denne tiden ble han overdratt aktoratet i saken mot Jørgen Dybvad 1607. Han fortsatte sin beskjeftigelse med dikteriske arbeider og skrev en «Relation om Grønland» på rim i anledning ekspedisjoner for å gjenoppdage landet.
Da han gikk ut av kanselliet for å bosette seg i Norge, ledsaget han først Christian Friis til det danske riksrådsmøtet i Horsens, som skulle holdes i slutten av januar 1609, hovedsakelig for å forhandle om hva man skulle gjøre for å møte svenskenes stadige forsøk på å trenge seg inn i Nordland og Finnmark. Fra Horsens bragte han med seg brev til befalingsmennene over de nordligste norske lenene.
Norges største godseier
[rediger | rediger kilde]
Ved hjemkomsten overtok han Austrått etter faren, som var død i 1603.
I 1610 giftet han seg med Sophie Brockenhuus (død 1656). Med henne fikk han setegårdene Elingård og Sande i Smaalenene, Hovinsholm på Hedemarken og Kanestrøm på Nordmøre, samt odelsrett til Evje i Smaalenene. Han var alt nå en av Norges rikeste adelsmenn. Senere kjøpte han setegårdene Storfosna og Tøndel i nærheten av Austrått, Holden på Nordmøre, Hatteberg og Mel (nå Rosendal) i Sunnhordland, Skredshol på Hedemarken, Tøyen Hovedgård ved Christiania samt Kjølberg, Veden og Herrebrøden i Smaalenene. Han var ved sin død Norges største godseier. I 1611 mottok han sin første forlening, Reinskloster i Rissa, ved Trondheimsfjordens nordlige bredder.
Kalmarkrigen
[rediger | rediger kilde]Da Kalmarkrigen brøt ut 1611, fikk Bjelke sammen med befalingsmannen over Trondhjems len, Steen Bille, ledelsen for krigsforanstaltningene i det nordenfjeldske Norge. Om sommeren ledet han en norsk bondehær til Jemtland for å forsvare grensen mot et ventet svensk angrep. Jemtland var på denne tiden en del av Norge. Da han møtte uvilje hos befolkningen, og da bondeskaren viste seg aldeles kampudyktig, måtte han få hæren bragt hjem til Trøndelag, mens Jemtland måtte overlates til svenskene, som gjorde store ødeleggelser. Etter dette utfallet var Bjelkes stilling langt fra god, men ved et personlig besøk i København og ved brevveksling med Christian Friis lyktes det ham å rense seg for alt ansvar og unngå anklage.
Norges kansler
[rediger | rediger kilde]7. desember 1614 ble han Norges kansler og fikk et kanonikat i Oslo samt Onsøy len i Smålenene og Nonneseter klostergods.[6] I denne stillingen var han den øverste sjef for rikets rettsvesen og ble jevnlig anvendt som medlem av undersøkende og dømmende kommisjoner. 1623–24 undersøkte han sammen med Jens Juel skogenes tilstand i Norge og utførte et lignende verv i 1631, sammen med stattholderen. Fra april til august 1632 reiste han rundt omkring i Norge for å pådømme aktuelle saker mellom almuen og fogdene. Bjelke fikk utarbeidet en lovsamling med forklaring til de gamle norske lovene. Denne lovsamlingen ble brukt fram til da Kristian 5.s norske lov ble utgitt.
I juni 1633 ble han forlenet med Bergenhus len, som han ombyttet med Stavanger len 1. mai 1641. Ved fratredelsen fra dette i 1646 mottok han Mariekirkens prosti. Under krigen 1643–45 var han krigskommissarius.
Norsk ordbok
[rediger | rediger kilde]I 1634 gav han ut den første ordboka for norske ord. Boken fungerte i praksis som en hjelpeordbok for dansker som arbeidet i Norge. Boken var primært for hjelp i juridiske saker da jussspråket i Norge på denne tiden var gammel norsk.
Familie
[rediger | rediger kilde]Han hadde i alt 14 barn, hvorav 8 vokste opp og overlevde ham. Hans tre sønner Ove (1611–1674), Henrik (1615–1683) og Jørgen (1621–1696) hadde alle tre fremtredende stillinger.[7] Forøvrig døtrene Dorothea (1612–74) (hvis ætling er den svenske politikeren Carl Bildt), Elisabeth (1616-58?), Birgitte, Maren (1624–52) og Sophie. Også den norske politikeren Anniken Huitfeldt er en av ætlingene til Jens Bjelke.
Se også
[rediger | rediger kilde]- For en oversikt over Jens Bjelkes jordegods, se Austråttborgens underliggende jordegods
- Jens Bjelkes gate
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b c d e Norsk biografisk leksikon, Norsk biografisk leksikon ID Jens_Bjelke[Hentet fra Wikidata]
- ^ Store norske leksikon, Store norske leksikon-ID Jens_Bjelke[Hentet fra Wikidata]
- ^ Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w6s46xn9, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Genealogics[Hentet fra Wikidata]
- ^ Se immatrikulering av Jens Bjelke i Rostocker Matrikelportal
- ^ Norske Rigs-Registranter : tildeels i Uddrag. B. 4 : 1603-1618. s. 550.
- ^ «Jens Bjelke». Norsk biografisk leksikon. Besøkt 17. november 2015.
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Hans P. Hosar. «Herre og tenarar på Jens Bjelkes gods i Fosen på 1600-talet» I: Årbok for Fosen, 1980
- Hans P. Hosar. Herre og bønder på Jens Bjelkes adelsgods kring midten av 1600-talet, ein studie i føydal utbytting i Norge. Oslo, 1981. Hovudoppgåve i historie, Univ. i Oslo
- O. J. Johansen. Norge i det 17de århundre og slekten Bjelke til Østråt. 1928 (pdf)
- Yngvar Nielsen. Jens Bjelke til Østråt, Norges riges kantsler. Kristiania, 1872
- «(no) Jens Bjelke» i Norsk biografisk leksikon.