Hopp til innhold

Jerrykanne

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Tre stykk 20-liters jerrykanner
Kübelwagen med Wehrmacht-Einheitskanister, Russland 1943
Wehrmacht-Einheitskanister 1941, Nirona

Jerrykanne (fra engelsk jerrycan, hvor jerry er slang for «tysk soldat, tysker»)[1] er en beholder som hovedsakelig brukes som en bærbar drivstoffbeholder framstilt av presset stål.[2] Konstruksjonen er allsidig i sin utforming og kjent for å være robust, slitesterk, lett å håndtere og brukervennlig.[2] Den ble utformet i Nazi-Tyskland1930-tallet til militært bruk. Den allsidighet bidro til at designet raskt ble kopiert og spredt over hele verden. Den opprinnelig modellen holdt 20 liter brennstoff, og det har vært det typiske volumet for boksene.[2]

Utviklingen av jerrykannen var en betydelig forbedring i forhold til tidligere design, som krevde verktøy og trakter for å bruke, og den inneholdt mange innovative funksjoner for brukervennlighet og robusthet. I dag brukes lignende design over hele verden for drivstoff- og vannbeholdere, både i militære og sivile sammenhenger. Designene etterligner vanligvis den originale stålutformingen, selv om noen også er produsert i plast.

Jerrykannen er en videreutvikling av firmaet Schwelmer Eisenwerk Müller & Co AG og produksjonen begynte i 1937 i samarbeid med AMBI-BUDD Presswerk i Berlin og tatt i bruk av den tyske hæren i samme år 1937. Tyskerne kalte den Wehrmacht-Einheitskanister. Den var betydelig bedre enn tilsvarende bensinkanner som ble brukt av de allertes militære styrker.[3] Den britiske motparten ved begynnelsen av krigen lignet en stor rektangulær kjeksboks; den var uhåndterlig, med et enkelt slankt metallhåndtak, og krevde medbringende skiftenøkkel, trakt og tut, som alle lett kunne mistes i feltet, for å brukes. I tillegg var den konstruert av sveisede seksjoner av bløt stålplate og hadde en tendens til å lekke i sømmene.[4]

Britiske og amerikanske kopier

[rediger | rediger kilde]

Ved begynnelsen av annen verdenskrig var den britiske hæren utstyrt med enkle, rektangulære bensinkanner: en beholder på 9 liter (to britiske gallon) av presset stål og en beholder på 18 liter (fire britiske gallon) av jernblikk. Den mindre beholderen var relativt solid, men dyr å produsere. Den større varianten, som hovedsakelig ble produsert i den tredje verden, var billig og tallrik, men ikke særlig robust.

De britiske kannene var anvendelige for veitransport i Europa, men viste seg å være ekstremt upålitelige under felttoget i Nord-Afrika og vanskeliggjorde operasjonene til åttende armé. Befordring av drivstoff over ulendt terreng resulterte ofte i store tap av drivstoff fordi tankene lett punkterte. Lekkasjene gjorde dessuten kjøretøyene sårbare for drivstoffbranner.

Da den britiske hæren fikk observert de tyske bensinkannene direkte, så de straks fordelene ved den overlegne konstruksjonen. Beholderne hadde tre håndtak for å gjøre dem håndterlige for én eller to personer, eller for å kunne flyttes med spannkjede. Sidene var merket med krysslignende fordypninger som gjorde at innholdet kunne ekspandere; og når de ble fylt, beholdt de en luftlomme slik at de kunne flyte i vann. Britene benyttet kanner tatt fra tyskerne fremfor sine egne, og begynte snart å produsere egne kopier av de tyske kannene.

Britene sendte eksemplarer til USA, der utformingen ble endret til en viss grad, men til sist var det originalkonstruksjonen som viste seg som det beste. Disse bensinkannene ble etterhvert tatt i bruk i alle krigsskueplasser.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ «jerrykanne», NAOB
  2. ^ a b c ”Jerry Cans: The True Secret Weapon of WWII”, Calum. Youtube.com. 28. februar 2022.
  3. ^ Gerould, Bryan (12. november 2020): «The astonishing story of the jerrycan», Hagerty
  4. ^ «All About Jerry Cans», Tooled-up

Litteratur

[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Autoritetsdata