Jettegryte
Jettegryte er et glatt og ofte sylindrisk hull (en grop, fordypning) i fast fjell. Jettegryter har oppstått ved at en breelv har satt stein og grus i turbulent bevegelse under isen. Bredde og dybde på jettegryter varierer fra noen få desimeter til mange meter. Nord-Europas dypeste og bredeste jettegryte finner en i Helvete i Innlandet.
En sjeldnere brukt forklaring er at gryten dannes ved kavitasjon under isbreen, der vanntrykket gir en temperatur som eroderer frem gryten.
Navnet kommer av jette (troll eller kjempe).
Jettegryter kan være attraktive badeplasser, fordi vannet varmes opp på fjellet og samles i jettegrytene. Jettegryten i Kvinesdal kalt Heksegryten er en veldig populær badeplass lokalt. I 2003 og 2006 skjedde det dødsulykker under bading i jettegryter i Farå og Otra i Setesdal.
På 1700-tallet var folk åpne for at jettegryter kunne skyldes geologiske fenomener, men da sogneprest Johan Nicolai Wilse[1] omtalte dem i sin beskrivelse av Spydeberg i 1779, hellet han mer til den tanken at de var menneskeskapte når de fantes på steder der det ikke var vann. I Sverige forbandt man dem med Olav den hellige og kalte dem ofte «St. Oles gryter», og de gikk for å kunne helbrede sykdom om man kastet penger nedi, forteller han. Han nevner en spiralformet jettegryte ved Vestby prestegård. Wilse mente den var laget av munker, «som havde Tiid nok til saa langsomt Arbeide; her blev da en forunderlig følgelig snart en hellig Kilde, ey større end man deraf kunde optage det nedkastede Offer.» Wilse forbinder munker med griskhet og falske mirakler.[2]
I sin beskrivelse av Halden med Fredriksten festning forteller ingeniøroffiser E.H. Hoff at distriktet er rikt på jettegryter. Særlig den ved gården Nærsrød forbauser ham, for den befinner seg ca. 340 fot over havoverflaten. Da ser heller ikke han annen mulig forklaring enn at den må være menneskeskapt: «De ellers dovne og ørkesløse Munke vare dog visstnok flittige, og flittige med Vittighed, saasnart samme kunde forøge deres Fordele, hvorpaa haves altfor mange Exempler.»[3]
Foslie beskrev i 1920 Brofosshølen i Tunhøvd som da ble antatt å være Norges største jettegryte. Etter oppsetting av Tunhøvd-dammen ble vannet ledet bort og en avlang jettegryte på 35 meters lengde kom til syne. Den er 10 meter bred og omkring 12-15 meter dyp.[4]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Skulberg, Per Kristian: Tre store opplysningstidspersoner med skjæringspunkt Spydeberg prestegård[død lenke] (PDF)
- ^ Eriksen, Anne (2007): Topografenes verden. Fornminner og fortidsforståelse, forlaget Pax, Oslo, ISBN 978-82-530-2982-5. s. 59
- ^ Eriksen, Anne (2007): Topografenes verden, s. 55
- ^ Holtedahl, Olaf (1885-1975) (1953). Norges geologi. Oslo: Aschehoug.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Giants kettles – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- Naturfenomener: jettegryter Arkivert 5. juni 2008 hos Wayback Machine.
