Johann Baptist Cramer
Johann Baptist Cramer | |||
---|---|---|---|
Født | 24. feb. 1771[1][2][3][4] Mannheim[5][3] | ||
Død | 16. apr. 1858[1][2][3][6] (87 år) London[7] Kensington[3] | ||
Beskjeftigelse | Komponist, pianist, forretningsdrivende, forlegger | ||
Nasjonalitet | Det forente kongerike Storbritannia og Irland | ||
Musikalsk karriere | |||
Sjanger | Klassisk musikk | ||
Instrument | Piano | ||
Johann Baptist Cramer (1771–1858) var en tysk pianist og komponist og klaverpedagog. Cramer var en av de mest berømte pianister i sin tid.
Liv og virke
[rediger | rediger kilde]Bakgrunn
[rediger | rediger kilde]Cramer kom som treåring med sine foreldre til London. Han begynte sine opptredender i ung alder. Den britiske dronning Victoria var begeistet over hans prestasjoner. Hans lærere var Hélène de Montgeroult ved Conservatoire de Paris[8] og Muzio Clementi. Hans far, Wilhelm, var en berømt fiolinist ved Mannheim-hoffets orkester, likeså hans bestefar.
Karriere
[rediger | rediger kilde]På hans lange konsertreiser (1788–1790 og 1799–1800) gjennom Europa ble han også kjent med Ludwig van Beethoven, som han musiserte og konkurrerte med. Begge ble betraktet som enere som pianister; Beethoven for sin interpretive ekspressivitet, og Cramer i ren teknisk perfeksjon. Cramer var den engelske forlegger av Beethovens 5. pianokonsert, som var den som gav den tilnavnet «The Emperor».[9].
Cramers 84 etyder fra Große praktische Pianoforte-Schule (1815) op. 50 er fortsatt av betydning og uunnværlig i klaverpedagogikken. Hans von Bülow omarbeidet dem; hans versjon fikk navnet Cramer-Bülow-Etüden.
En del av Cramers klaververk er ganske teknisk enkle og beregnet på amatører som ønsket å spille «ekte Cramer». Fullskala-verkene skrev han hovedsakelig for seg selv. Stilistisk står disse teknisk krevende verkene mellom Johann Nepomuk Hummel og Beethoven.
Cramer var i London også fremgangsrik som forretningsmann; han bedrev klaverbygging og var musikkforlegger. Pianomerket består fortsatt og er etterspurt i Det fjerne østen.[trenger referanse] Musikkforlaget, som han åpnet med John Addison og Beagle som kompanjonger, består under navnet J. B. Cramer & Co.Ltd. Cramer var en av grunnleggerne av Royal Philharmonic Society.
Verk i utvalg
[rediger | rediger kilde]Klaver
[rediger | rediger kilde]Klaversonater
- La Parodie op.43 (1810)
- L`Ultima op.53 (1815)
- 3 Sonater "Les Suivantes" op.57 – op.59 (1817–1818)
- Le Retour à Londres op.62 (1818)
- L`Amicitia op.64 (1825)
Klaver og orkester
[rediger | rediger kilde]- 1. Klaverkonsert Ess-dur op.10 (1795)
- 2. Klaverkonsert d-moll op.16 (1797)
- 3. Klaverkonsert d-moll op.26 (1802)
- 4. Klaverkonsert C-dur op.38 (1807)
- 5. Klaverkonsert c-moll op.48 (1813)
- 6. Klaverkonsert Ess-dur op.51 (1815)
- 7. Klaverkonsert E-dur op.56 (1817)
- 8. Klaverkonsert d-moll op.70 (1825)
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Johann-Baptist-Cramer, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 29. april 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d Archivio Storico Ricordi, Archivio Storico Ricordi person-ID 1361, besøkt 3. desember 2020[Hentet fra Wikidata]
- ^ Proleksis Encyclopedia, Proleksis enciklopedija-ID 16088[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 15. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ Musicalics, oppført som Johann Baptiste Cramer, Musicalics komponist-ID 88551[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, GND-ID 119175606, besøkt 13. august 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ Claudia Schweitzer: Montgeroult, Montgeron, Hélène (-Antoinette-Maria) de, geb. de Nervo, Sophie Drinker Institut
- ^ Answers.com