John Ericsson
| John Ericsson | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 31. juli 1803[1][2][3][4] Färnebo församling[5][6] | ||
| Død | 8. mars 1889[1][2][3][4] (85 år) New York[7][6] | ||
| Beskjeftigelse | Ingeniør, militært personell, oppfinner, maskiningeniør, jernbaneingeniør | ||
| Ektefelle | Amelia Jane Byam | ||
| Far | Olof Ericsson | ||
| Søsken | Nils Ericson[8] Anna Carolina Ericsson[8] | ||
| Barn | Hjalmar Elworth[9] | ||
| Nasjonalitet | Sverige[10] | ||
| Gravlagt | Filipstad[11][6] Östra kyrkogården[12] | ||
| Medlem av | Kungliga Vetenskapsakademien Kungliga Fysiografiska Sällskapet i Lund Kungliga Vetenskaps- och Vitterhetssamhället i Göteborg Kungliga Krigsvetenskapsakademien | ||
| Utmerkelser | Rumford-prisen (1862)[13] National Inventors Hall of Fame (1993)[14] | ||
| Signatur | |||
 | |||
John Ericsson (født 31. juli 1803, død 8. mars 1889) var en svensk-amerikansk oppfinner. Ericsson er mest kjent for å ha funnet opp propellen og konstruert krigsskipet USS «Monitor», som var det første pansrede krigsskip som ble tatt i bruk av den amerikanske marinen.[15] Han oppfant også en varmluftsmaskin. Han deltok i lokomotivveddeløpet på Rainhill i 1829 med Novelty. Panserskipet Monitor beseiret i 1862 Sørstatenes CSS Virginia (erindret som Merrimac).
Liv og virke
[rediger | rediger kilde]Bakgrunn
[rediger | rediger kilde]John Ericsson fikk privattimer i teknisk tegning og ble tatt opp som kadett i en militær ingeniøravdeling i en alder av elleve år..[16] I en alder av 17 begynte han i den svenske hæren, hvor han steg til rang som løytnant i 1822.
Til England
[rediger | rediger kilde]Han forlot hæren i 1829 og dro til England. Her bygde han sammen med engelskmannen John Braithwaite damplokomotivet The Novelty, som deltok i det legendariske Rainhillkonkurransen. I sitt videre arbeid tok han for seg propeller av skip (Ericsson-propellen ble oppkalt etter ham) og i 1833 utviklet han varmluftsmotorer som skipsfremdrift. I 1836 forbedret han skipets propell og skapte i 1837 det første propelldrevne handelsskipet, Novelty. Den første dampmaskinen utviklet av ham, som revolusjonerte brannslukking, er også dokumentert i 1828.[17]
Til USA
[rediger | rediger kilde]I 1839, foranlediget av kaptein Robert Field Stockton, dro Ericsson til USA og bygde flere skip der, blant dem krigsskipet USS «Princeton» og den første Ironclad i den amerikanske marine, USS «Monitor», som ble tatt i brukt i den amerikanske borgerkrig. Skipet er best kjent for deltakelsen i det første sjøslag i historien mellom to panserskip – Slaget ved Hampton Roads – som fant sted 9. mars 1862 under den amerikanske borgerkrigen. Under dette slaget kjempet USS «Monitor» mot det pansrede sørstatsskipet CSS «Virginia» (bygd på skroget av det tidligere Merrimack).
Med Princeton ble en propell for første gang brukt på et krigsskip under vann, noe som utløste en ny utviklingslinje innen skipsbygging. Ericsson bidro også til forbedring av torpedoer, kalt destroyere på den tiden.
Han bygde også et skip med varmluftsmotorsfremdrift, men dette bestod ikke prøven. Blant hans senere oppfinnelser må nevnes den såkalte solmaskinen, som ble designet for å samle sollys i et spesielt konkavt speil og bruke det direkte som varmekilde.
I sub leemåte var Ericsson ytterst enkel. Under sine siste tretti år drakk han kun vann. Han sa en gang at han ikke med en eneste dollar ville bidra til en så sedefordervende håndtering som salg av sterke drikker. Hver morgon viet han seg til gymnastikk.[18]
Noen rikdom samlet Ericsson seg ikke på sine oppfinnelser, selv om han kunnet ha blitt mangemillionær om han så hadde villet.[18] De penger han tjente benyttet han til nye eksperiment eller til støtte til trengende venner og nødlidende som søkte hans hjelp. Under slike forhold ble hans egen økonomiske stilling iblant temmelig bekymringsfull, noe som framgår av hans etterlatte brevveksling.[19]
Midt under fremgangene utenlands glemte han ikke Sverige. Han fulgte blant annet politikkens gang for å se om faretruet hans gamle hkemland, og han erklærte seg beredt til «i samma stund, som krig förklarades av eller mot Sverige, återvända hem för att med liv, förmögenhet och krafter bidraga till fosterlandets försvar».[19] «Jag känner blott ett hemland», skrev John Ericsson en gang på eldre dager, «och hellre må mitt stoft komma att vila under en grushög på svensk jord än under ett marmor-monument i detta land.»[19]
Død
[rediger | rediger kilde]John Ericsson døde i New York den 8. mars 1889. Hans legeme ble brakt til Sverige i 1890 og gravlagt i et spesialbygd mausoleum i Filipstad.
Til hans ære ble John Ericsson-minnesmerket innviet i 1926 i Washington D.C.
Ericssons eldre bror Nils var også ingeniør.
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- John Ericsson: biografiska teckningar (på swe). Stockholm: Norstedt. 1894.
- Nils & John Ericsson i Forsvik (på swe). Forsvik: Forsviks industriminnen. 1997. ISBN 91-972622-2-6.
- John Ericssons Monitor (på swe). Stockholm: Tekniska museet. 1976.
- Ur uppfinnaren John Ericssons liv (på swe). [Östersund: Bengt Brügge]. 2002.
- Monitor: the story of the legendary Civil War Ironclad and the man whose intervention changed the course of history (på eng). London: Pimlico. 1999. ISBN 0-7126-6539-0.
- Captain John Ericsson in New York (på eng). New York: John Ericsson Society. 1988.
- John Ericsson: mannen och uppfinnaren (på swe). Stockholm: Bonnier. 1961.
- John Ericsson and America (på eng). Filipstad: John Ericsson-fören. 1959.
- Propellerns pionjär och Monitors mästare: glimtar av John Ericssons liv och verk (på swe). Stockholm: Ideella fören. John Ericssons-jubileet år 2003. 2003. ISBN 91-7616-027-0.
- John Ericssons Monitor och drabbningen på Hampton Roads. (på swe). Stockholm: Geber. 1937.
- En stor stark svensk: en etnologisk studie om en uppfinnare, tekniker och entreprenör som verkade i bl a Jämtland på 1800-talet (på swe). Umeå: Etnologiska institutionen, Umeå universitet. 2004.
- Ingeniören vid Beach Street: John Ericssons liv i ny belysning (på swe). Stockholm: Åhlen. 1937.
- Historien om Östra kanalen och dess anknytning till uppfinnaren John Ericssons son Hjalmar och hans hustru Sophie från Härnösand (på swe). [Härnösand]. 2004.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/John-Ericsson, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Svenskt biografiskt lexikon, «John Ericsson», Svensk biografisk leksikon-ID 15375[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Proleksis Encyclopedia, Proleksis enciklopedija-ID 19924[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b GeneaStar, GeneaStar person-ID ericsson[Hentet fra Wikidata]
- ^ People active in the building of ships and boats, kulturnav.org, utgitt 17. desember 2015, besøkt 2. november 2016[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c Bengt Hildebrand, Svensk biografisk leksikon-ID 15375, del av Issue 14 (1953), side(r) 94, besøkt 22. desember 2016[Hentet fra Wikidata]
- ^ People active in the building of ships and boats, kulturnav.org, utgitt 17. desember 2015, besøkt 1. november 2016[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b «Odhner, släkt», Svensk biografisk leksikon-ID 7645, besøkt 17. oktober 2021[Hentet fra Wikidata]
- ^ «Hjalmar Elworth», Svensk biografisk leksikon-ID 16050, besøkt 1. september 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ LIBRIS, libris.kb.se, utgitt 26. mars 2018, besøkt 24. august 2018[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.visitfilipstad.se[Hentet fra Wikidata]
- ^ Find a Grave, Find a Grave-ID 20123, besøkt 12. desember 2023[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.amacad.org[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.invent.org[Hentet fra Wikidata]
- ^ Hofberg, Herman; Heurlin, Frithiof; Millqvist, Viktor; Rubenson, Olof (1906). «I:307 (Svenskt biografiskt handlexikon) : Ericsson, John». runeberg.org (på svensk). Besøkt 20. mars 2022.
- ^ William Conant Church: The Life of John Ericsson C. Scribner's Sons, 1890, S. 16 ff.
- ^ „Watt is a Dampfmaschin? . . .“ auf Feuerwehrhistorie-Artikel abgerufen am 15. August 2019
- ^ a b Grimberg, Carl. «372 (Svenska folkets underbara öden / IX. Den sociala och kulturella utvecklingen från Oskar I:s tid till våra dagar samt De politiska förhållandena under Karl XV:s, Oscar II:s och Gustaf V:s regering 1859-1923)». runeberg.org (på svensk). Besøkt 26. juni 2023.
- ^ a b c Grimberg, Carl. «373 (Svenska folkets underbara öden / IX. Den sociala och kulturella utvecklingen från Oskar I:s tid till våra dagar samt De politiska förhållandena under Karl XV:s, Oscar II:s och Gustaf V:s regering 1859-1923)». runeberg.org (på svensk). Besøkt 26. juni 2023.