Hopp til innhold

John F. Kennedy

Rediger lenker
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
«JFK» omdirigeres hit. For annen bruk, se JFK (andre betydninger).
John F. Kennedy
FødtJohn Fitzgerald Kennedy
29. mai 1917[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Brookline[5][6][7][8]
Død22. nov. 1963[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (46 år)
Parkland Hospital (Dallas)[9][10]
BeskjeftigelsePolitiker, journalist, statsmann, skribent, marineoffiser, antikommunist Rediger på Wikidata
Utdannet ved
10 oppføringer
London School of Economics (1935) (avslutningsårsak: gulsott, tidsavgrensning: sommer (nordlige halvkule))[10]
Harvard College (1936–1940) (akademisk grad: bachelorgrad, studieretning: internasjonal politikk)[11][12][13][14]
Choate Rosemary Hall (1931–1935) (Wallingford)[15][16][17]
Riverdale Country School (New York)
Stanford Graduate School of Business (1940–1941) (avslutningsårsak: conscription in the United States)[18][19][20][21]
Princeton University (1935–1936) (avslutningsårsak: gulsott, tidsavgrensning: høst (nordlige halvkule))[22][23][24]
Edward Devotion School (1922–)
Noble and Greenough School
Canterbury School (1930–1931)
Dexter School (–1927)
EktefelleJacqueline Kennedy Onassis (1953–1963) (avslutningsårsak: personens død, bryllupssted: St. Mary's Church)[25][26][27]
Partner(e)
14 oppføringer
Marilyn Monroe[10][28]
Inga Arvad
Gene Tierney
Gunilla von Post
Judith Exner[10]
Mary Pinchot Meyer
Marlene Dietrich
Mimi Alford (1962–1963)[10]
Pamela Turnure
Florence Pritchett
Kay Stammers
Angie Dickinson
Jeanne Carmen
Frances Ann Cannon
FarJoseph P. Kennedy[26][8]
MorRose Kennedy[26][8]
Søsken
8 oppføringer
Joseph P. Kennedy (familierelasjon: eldre bror)[26]
Rosemary Kennedy (familierelasjon: yngre søster)[26]
Kathleen Kennedy Cavendish (familierelasjon: yngre søster)[26]
Eunice Kennedy Shriver (familierelasjon: yngre søster)[26]
Patricia Kennedy Lawford (familierelasjon: yngre søster)[26]
Robert F. Kennedy (familierelasjon: yngre bror)[26]
Jean Ann Kennedy Smith (familierelasjon: yngre søster)[26]
Edward Kennedy (familierelasjon: yngre bror)[26]
BarnJohn Fitzgerald Kennedy jr.[26]
Patrick Bouvier Kennedy[26][29]
Arabella Kennedy[29]
Caroline Kennedy[26][29]
PartiDet demokratiske parti[30][10]
NasjonalitetUSA
GravlagtÆresgravlunden i Arlington (1963)[31]
Medlem avAmerican Academy of Arts and Sciences
American Legion
Veterans of Foreign Wars
Utmerkelser
15 oppføringer
Navy and Marine Corps Medal (1944) (Chelsea Naval Hospital, deles ut av: Frederick L. Conklin)[32][33][34]
Purple Heart (1943) (Chelsea Naval Hospital, deles ut av: William Halsey)[35]
American Defense Service Medal (1945)[36]
American Campaign Medal (1945)[36]
Asiatic-Pacific Campaign Medal (1945)[36]
World War II Victory Medal (1945)[36]
Pacem in Terris Award
Storoffiser av Republikken Italias fortjenstorden (1957)[37]
Presidentens frihetsmedalje (1963) (posthum, deles ut av: Lyndon B. Johnson)[38]
Pulitzer Prize for Biography or Autobiography (1957) (for verk: Profiles in Courage)[39][10]
Storoffiser av Ordenen den italienske solidaritets stjerne (1951)[37]
Laetare Medal (1961)[40]
Årets person i Time (1961)[10][41]
Jane Addams Children's Book Award (1964)
James Cardinal Gibbons Medal
Nettstedwww.whitehouse.gov/about-the-white-house/presidents/john-f-kennedy/ Rediger på Wikidata
USAs 35. president
20. januar 1961–22. november 1963
VisepresidentLyndon B. Johnson
ForgjengerDwight D. Eisenhower
EtterfølgerLyndon B. Johnson
Senator
3. januar 1953–22. desember 1960
ValgkretsMassachusetts
ForgjengerHenry Cabot Lodge jr.
EtterfølgerBenjamin A. Smith II
Kongressrepresentant
3. januar 1947–3. januar 1953
ValgkretsMassachusetts' 11. distrikt
ForgjengerJames Michael Curley
EtterfølgerTip O'Neill
Signatur
John F. Kennedys signatur
Våpenskjold
John F. Kennedys våpenskjold
John F. Kennedy på Commons
Kart som viser resultatet av presidentvalget i USA i 1960. Blå stater stemte for John F. Kennedy, hvite stater for demokraten Harry F. Byrd, og røde for Richard M. Nixon. Kennedy seiret med 303 valgmannsstemmer, mot 219 for Nixon og 15 for Byrd.

John Fitzgerald Kennedy (1917–1963), også omtalt med initialene JFK, var en amerikansk demokratisk politiker. Han var USAs 35. president 1961–1963 etter å ha representert delstaten Massachusetts i Senatet og Representantenes hus 1947–1960. John F. Kennedy ble drept i et attentat i 1963.

Han vant over Richard Nixon i det meget jevne presidentvalget i 1960. Som 43-åring var han den yngste som hadde blitt valgt til vervet, den nest yngste presidenten gjennom tidene, etter Theodore Roosevelt, og den eneste katolikken.[42][43] I Kennedys presidentperiode forsøkte USA å styrte Fidel Castros regime på Cuba gjennom den mislykkede invasjonen av Grisebukta i 1961. Året etter utplasserte Sovjetunionen raketter med kjernefysiske ladninger på Cuba, noe som utløste Cubakrisen og en blokade av Cuba. Romkappløpet begynte med Kennedys initiativ til Apollo-programmet. Andre utslag av den kalde krigen var byggingen av Berlinmuren og det amerikanske engasjementet i Vietnamkrigen. Innenrikspolitisk fikk borgerrettsbevegelsen, som fremmet afroamerikaneres likeverd og rettigheter, gjennomslag i større grad enn før.

Han var gift med Jacqueline Kennedy, og sammen hadde de to barn som vokste opp. Det rystet verden da president Kennedy ble drept i et attentat i Dallas i 1963. Lee Harvey Oswald ble anklaget for drapet, men ble selv skutt og drept to dager senere av Jack Ruby før han kunne bli stilt for retten. FBI og Warrenkommisjonen konkluderte med at Oswald var den eneste som hadde deltatt i attentatet.

Drapet på Kennedy har trolig bidratt til hans kultstatus i ettertid. Siden 1960-årene har detaljer fra hans privatliv og helsetilstand blitt allment kjent. Skjønt det ble forsøkt holdt hemmelig, har Kennedys utenomekteskapelige forhold blitt mye omtalt i mediene etter hans død. På rangeringer av USAs presidenter scorer Kennedy høyt i befolkningen, men lavere blant historikere.[44]

Presidentperioden

Kennedys innsettelsestale er regnet som en av de beste og er en av de mest berømte politiske taler gjennom tidene.[45][46] Det var i denne talen at Kennedy uttalte «And so, my fellow Americans: ask not what your country can do for you — ask what you can do for your country.» («Landsmenn: spør ikke hva landet ditt kan gjøre for deg — men hva du kan gjøre for landet ditt»).[47]

Så snart Kennedy var på plass i presidentstolen i Det hvite hus utnevnte han en regjering som var utvalgt blant dem han kalte «de smarteste og de beste». Det var den yngste regjeringen i det 20. århundre, med en gjennomsnittsalder på 47 år. Til tross for at Kennedy nøt stor popularitet, oppfattet mange i USA ham som svært liberal.

I løpet av den korte tiden Kennedy var president, tilsammen to år og ti måneder, satte han i verk en rekke tiltak som han selv aldri fikk se virkningene av. Et av hovedmålene var å avskaffe fattigdommen. I 1961 ble det vedtatt en lov om økt minstelønn, men forslag om gratis legehjelp for eldre ble nedstemt i Kongressen.[trenger referanse] Etter at USA hadde tapt kappløpet om å bli det første landet til å sende et menneske ut i verdensrommet, tok Kennedy i 1961 initiativet til det amerikanske romfartsprogrammet og erklærte målsettingen om at USA skulle sende et menneske til månen innen tiåret var over. Dette målet klarte USA å nå 20. juli 1969.

Kennedy har fått mye av æren for opprettelsen av Fredskorpset (The Peace Corps), som er en organisasjon med frivillige. Initiativtageren til Fredskorpset var imidlertid senatoren Hubert Humphrey fra Minnesota, som hadde arbeidet for dette siden 1957 og møtt mye politisk motstand. Men etter at Kennedy ga programmet sin politiske støtte ble det realisert i 1961 med Sargent Shriver, svoger og nær medarbeider av Kennedy, som første direktør.[48] I regi av Fredskorpset ble 5 000 unge amerikanere opplært og sendt til utviklingsland i Asia og Afrika. I begynnelsen omtalte kritikerne det nedlatende som «Kennedys barnekorps».

Negativ PR ble lansert av Kennedy i valgkampen mot visepresident Richard M. Nixon i 1960. Her ble Nixons manglende initiativrikdom illustrert ved å vise et TV-intervju med president Eisenhower, som i filmklippet avkreftet at Nixon tok egne initiativ i Det hvite hus.[49]

Drapet på Kennedy

Utdypende artikkel: Attentatet mot John F. Kennedy

Kennedy ble myrdet i Dallas i Texas, hvorpå hans visepresident Lyndon B. Johnson overtok som president. Warren-kommisjonen ble opprettet for å etterforske drapet og kom frem til at Lee Harvey Oswald stod alene for planlegning og gjennomføring av attentatet. En teori går ut på at mafia-bossen Santo Trafficante jr. kan ha vært involvert, men det har ikke kunnet bevises at det finnes noen forbindelse mellom mafiaen og Lee Harvey Oswald.[50]

I Washington ble John F. Kennedy hedret med militære æresbevisninger. Kennedy ble bisatt på æresgravlunden Arlington i Virginia.

Den 25. november 1963 ble det holdt tre begravelser knyttet til hendelsen i Dallas. 700 politimenn var til stede da deres kollega J.D. Tippit, som også var blitt skutt av Lee Harvey Oswald, ble begravd. Samme dag ble Oswald selv begravd. Bare hans mor, bror, hans kone og deres barn var til stede under seremonien.

Utenrikspolitikk

De fleste utenrikspolitiske krisene Kennedy opplevde skyldtes det stadig dårligere forholdet mellom USA og Sovjetunionen. Konflikten mellom de to supermaktene er blitt kalt den kalde krigen.

Kennedy var en konsekvent motstander av kommunismen og kommunistiske regimer, som siden annen verdenskrig hadde spredd seg både i Europa og Asia. Presidenten svarte på utfordringen gjennom å bygge flere atomvåpen og bygge opp landets militære styrke.

Kennedy er blant annet kjent for utsagnet «Ich bin ein Berliner» i en tale han holdt i Vest-Berlin i 1963 ved muren Walter Ulbrichts regime hadde reist tvers gjennom byen.

Konspirasjonsteorier

Attentatet mot president Kennedy 22. november 1963 er påstått å være resultatet av en konspirasjon i mange forskjellige teorier. Disse teoriene avviser Warren-kommisjonens konklusjon om én morder og hevder det var umulig at én mann kunne ha skutt tre skudd på 4,5–7 sekunder med en rifle fra 2. verdenskrig, hvor ei kule bommet og to kuler traff president Kennedy og Texas' guvernør John Connally. Forskjellige teorier involverer blant annet at CIA og FBI, mafiaen, frimurere, kommunister og amerikanske ledere planla og utførte attentatet på presidenten. Enkelte av teoriene hevder at flere enn tre skudd ble fyrt av, og at det var flere enn én skytter. Det hevdes at én kule umulig kan ha klart å gjøre den skaden offisielle rapporter stadfester. Mest kjente er teoriene presentert i filmen JFK av Oliver Stone fra 1991. Filmen handler om Jim Garrison som var den første som tok saken til retten og beskyldte forretningsmannen Clay Shaw for å være involvert og at amerikanske myndigheter sto bak attentatet. Som følge av filmen ble hundrevis av dokumenter offentliggjort, og attentatet kom igjen i søkelyset.

Sosialt liv og familie

Kennedy-familien i Hyannis Port i Massachusetts i 1963

John Kennedy møtte sin framtidige hustru Jacqueline Bouvier da han var kongressmedlem. Charles L. Bartlett, en journalist, introduserte de to i et middagsselskap.[51] De giftet seg ett år senere etter at han var blitt innvalgt som senator den 12. september 1953.

Jacqueline Kennedy i Fort Worth, Texas, fredag morgen, 22. november 1963

Selv om Eisenhower hadde tillatt at presidentens pressekonferanser ble filmet for visning på fjernsyn, var Kennedy den første president som holdt sine pressekonferanser i direktesendinger på TV, og han gjorde god bruk av mediet.[52] Jacqueline førte med seg ny kunst og møbler til Det hvite hus og ledet selv dets restaurering. De inviterte en rekke kunstnere, forfattere og intellektuelle til middager i Det hvite hus og fremmet således kunstartenes profil i USA. Kennedy-familien er en av de meste etablerte politiske familier i USA etter å ha framskaffet en president, tre senatorer og tallrike andre politiske representanter, både på føderalt som statlig nivå. John Kennedys far, Joseph P. Kennedy, som var en framtredende amerikansk forretningsmann og politisk figur, hadde et mangfold av posisjoner, blant annet som ambassadør i Storbritannia fra 1938 til 1940.

På gressplenen utenfor Det hvite hus etablerte Kennedyene et svømmebasseng og et trehus, mens datteren Caroline gikk på en førskole sammen med ti andre barn i hjemmet.

Presidenten var nært knyttet til populærkulturen, framhevet av sanger som «Twisting at the White House». Den 19. mai 1962 sang Marilyn Monroe sangen «Happy Birthday, Mr. President» i et stort selskap i Madison Square Garden som feiret Kennedys kommende 44-årsdag. Samtidig opplevde familien flere personlige tragedier. Jacqueline hadde en spontanabort i 1955 og et dødfødt barn i 1956. Deres nyfødte sønn, Patrick Bouvier Kennedy, døde i august 1963. De hadde to barn som overlevde barndommen.

Se også

Referanser

  1. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Frankfurter Personenlexikon, frankfurter-personenlexikon.de, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000007415, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b Kunstarkivet, abART person-ID 133177, besøkt 1. april 2021[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ www.jfklibrary.org, besøkt 13. juni 2022[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ www.jfklibrary.org, besøkt 13. juni 2022[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), avsnitt, vers eller paragraf Кеннеди Джон Фицджералд, besøkt 25. februar 2017[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ a b c referansebilde
    John F. Kennedy's Certificate of Birth - NARA - 192705.tif

    , type referanse fødselsattest[Hentet fra Wikidata]

  9. ^ www.jfklibrary.org, besøkt 13. juni 2022, «Pronounced dead at Parkland Hospital 1:00 p.m., CST»[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ a b c d e f g h Notable Names Database, NNDB 113/000024041, besøkt 13. juni 2022[Hentet fra Wikidata]
  11. ^ John F. Kennedy Presidential Library and Museum, «Fast Facts: John F. Kennedy», gjelder del June 20, 1940, Bachelor of Science, besøkt 13. juni 2022[Hentet fra Wikidata]
  12. ^ Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w6387zpq, gjelder del Harvard College, 1936, 1940, besøkt 13. juni 2022[Hentet fra Wikidata]
  13. ^ Amerikas forente staters kongress' biografiske kartotek, BDUSC-ID K000107, gjelder del 1940, besøkt 13. juni 2022[Hentet fra Wikidata]
  14. ^ Notable Names Database, NNDB 113/000024041, gjelder del bachelorgrad, 1940, besøkt 13. juni 2022[Hentet fra Wikidata]
  15. ^ Notable Names Database, NNDB 113/000024041, gjelder del 1935, besøkt 13. juni 2022[Hentet fra Wikidata]
  16. ^ Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w6387zpq, gjelder del 1932, 1935, besøkt 13. juni 2022[Hentet fra Wikidata]
  17. ^ Amerikas forente staters kongress' biografiske kartotek, BDUSC-ID K000107, gjelder del Choate Rosemary Hall, Wallingford, besøkt 13. juni 2022[Hentet fra Wikidata]
  18. ^ John F. Kennedy Presidential Library and Museum, «Fast Facts About John F. Kennedy», gjelder del July 1941, besøkt 13. juni 2022[Hentet fra Wikidata]
  19. ^ National Park Service, «John F. Kennedy: World War II Naval Hero to President», gjelder del sluttårsak, besøkt 13. juni 2022[Hentet fra Wikidata]
  20. ^ Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w6387zpq, gjelder del 1941, besøkt 13. juni 2022[Hentet fra Wikidata]
  21. ^ Notable Names Database, NNDB 113/000024041, gjelder del varighet, besøkt 13. juni 2022[Hentet fra Wikidata]
  22. ^ Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w6387zpq, gjelder del 1935, sluttidspunkt, besøkt 13. juni 2022[Hentet fra Wikidata]
  23. ^ Notable Names Database, NNDB 113/000024041, gjelder del starttidspunkt, sluttårsak, besøkt 13. juni 2022[Hentet fra Wikidata]
  24. ^ Amerikas forente staters kongress' biografiske kartotek, BDUSC-ID K000107, besøkt 13. juni 2022[Hentet fra Wikidata]
  25. ^ www.jfklibrary.org, besøkt 13. juni 2022[Hentet fra Wikidata]
  26. ^ a b c d e f g h i j k l m n Kindred Britain[Hentet fra Wikidata]
  27. ^ The Peerage person ID p6520.htm#i65197, besøkt 7. august 2020[Hentet fra Wikidata]
  28. ^ An Unfinished Life: John F. Kennedy, 1917–1963[Hentet fra Wikidata]
  29. ^ a b c The Peerage[Hentet fra Wikidata]
  30. ^ millercenter.org, besøkt 13. juni 2022[Hentet fra Wikidata]
  31. ^ ancexplorer.army.mil[Hentet fra Wikidata]
  32. ^ Naval History & Heritage Command, «John F. Kennedy medal citation», utgitt 24. november 2014, besøkt 13. juni 2022[Hentet fra Wikidata]
  33. ^ John F. Kennedy Presidential Library and Museum, «Citation for Navy and Marine Corps Medal», besøkt 13. juni 2022[Hentet fra Wikidata]
  34. ^ John F. Kennedy Presidential Library and Museum, «Navy and Marine Corps Medal», besøkt 13. juni 2022, «Additional Details Custodial History Note: ... by Captain Fredrick L. Conklin, Commandant of Chelsea Naval Hospital at the Hospital in Chelsea, Massachusettes on June 6, 1944»[Hentet fra Wikidata]
  35. ^ John F. Kennedy Presidential Library and Museum, «The Purple Heart Medal», besøkt 13. juni 2022, «Historical Note ... for his service in WWII by US Navy Admiral W.F. Halsey at the Chelsea Naval Hospital, in Chelsea, Massachusetts in 1943»[Hentet fra Wikidata]
  36. ^ a b c d John F. Kennedy Presidential Library and Museum, «FAST FACTS ABOUT JOHN F. KENNEDY», besøkt 13. juni 2022[Hentet fra Wikidata]
  37. ^ a b Italias presidentembete, «Dettaglio decorato», verkets språk italiensk, besøkt 20. juni 2018[Hentet fra Wikidata]
  38. ^ John F. Kennedy Presidential Library and Museum, «PRESIDENT KENNEDY'S EXECUTIVE ORDER 11085: PRESIDENTIAL MEDAL OF FREEDOM», besøkt 13. juni 2022[Hentet fra Wikidata]
  39. ^ millercenter.org, besøkt 13. juni 2022[Hentet fra Wikidata]
  40. ^ laetare.nd.edu[Hentet fra Wikidata]
  41. ^ content.time.com, besøkt 17. november 2021[Hentet fra Wikidata]
  42. ^ Dallek, Robert (2003): An Unfinished Life: John F. Kennedy, 1917–1963. Boston, s. 109.
  43. ^ Carroll, Wallace (21. januar 1961): «A Time of Change Facing Kennedy; Themes of Inaugural Note Future of Nation Under Challenge of New Era» i: The New York Times: s. 9.
  44. ^ Dallek (2003), s. 700.
  45. ^ Erlandsen, Anitta (19. januar 2011). «Kennedys tale ga håp». NRK. Besøkt 31. januar 2020. 
  46. ^ «Top 100 Speeches of the 20th Century by Rank - American Rhetoric». www.americanrhetoric.com. Besøkt 31. januar 2020. 
  47. ^ «John F. Kennedy -- Inaugural Address». www.americanrhetoric.com. Besøkt 31. januar 2020. 
  48. ^ «The Founding Moment». www.peacecorps.gov (på engelsk). Besøkt 31. januar 2020. 
  49. ^ Tv-reklame for John F. Kennedy - 1960
  50. ^ «Konspirasjonsteori: Hvem drepte John F. Kennedy?». historienet.no. Besøkt 31. januar 2020. 
  51. ^ Omslagshistorie, Time magazine, 20. januar 1961
  52. ^ Rouse, Robert (15. mars 2006): «Happy Anniversary to the first scheduled presidential press conference — 93 years young!». American Chronicle.

Eksterne lenker

Forgjenger  Amerikas forente staters president
1961–1963 		Etterfølger
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=John_F._Kennedy&oldid=24383840»