Hopp til innhold

John Tiltnes

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
John Tiltnes
Født19. nov. 1863Rediger på Wikidata
Stod
Død31. des. 1939[1]Rediger på Wikidata (76 år)
Stod
BeskjeftigelseBonde, politiker, forstmann Rediger på Wikidata
Embete
  • Ordfører i Stod Rediger på Wikidata
Utdannet vedStatens Skogskole Steinkjer
PartiSenterpartiet
NasjonalitetNorge

John Andreassen Tiltnes (født 19. november 1863 i Stod i Nord-Trøndelag, død 31. desember 1939 samme sted) var en norsk gårdbruker og politiker. Han var ordfører i Stod 1920–1922, valgt for Bondepartiet.[2][3][4]

Han gikk Statens skogskole i Steinkjer. Han giftet seg i 1887 med Birgitte Nilsdatter Skrove (Ålneset), enke etter Peter Johansen Muus (sønnesønn av Peter Muus) på Kleiv i Snåsa.[5][6] De bodde på Kleiv før de overtok hans slektsgård Tiltnes i Stod på sørsiden av Snåsavatnet i 1895/1896. Til gården hørte også 3 000 dekar skog. Han anla Stods første vannkraftverk i Tiltneselva i 1910, som han brukte til å elektrifisere belysning, landbruksmaskiner, mølle og sagbruk på gården.[2][3][4]

John Tiltnes påtok seg en rekke verv. Han ble medlem av herredsstyret i 1908, varaordfører i 1910 og ordfører i 1920.[3] Fra 1926 til sin død var han medlem av forstanderskapet i Stod og Steinkjer sparebank.[7]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Nord-Trøndelag og Nordenfjeldske Tidende, side(r) 2, utgitt 4. januar 1940[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b «Tiltnes, John». Steinkjerleksikonet. Besøkt 14. oktober 2020. 
  3. ^ a b c Nordgård, Ole (1920). Stod i fortid og nutid. Med supplerende oplysninger om Steinkjer. 2. Trondheim: Aktietrykkeriet. s. 288–289. 
  4. ^ a b Skappel, Simen (red.) (1918). Eiendomsbesiddere i Norges landdistrikter. Kristiania: Abels Kunstforlag. s. 105. 
  5. ^ Årstadvold, Magne (2008). Verdalsboka. Heimer og folk. Inndalen og Sul 1800–1940, bind A. Verdal kommune. s. 137–138. 
  6. ^ Skavlan, Gunnar (1962). Snåsaboka. Bind IV: Brukarhistoria. Snåsa kommune. s. 390. 
  7. ^ Fjærli, Ludvig (1952). Stod og Steinkjer sparebank 1852–1952. Steinkjer. s. 186. 
Autoritetsdata