Hopp til innhold

Jono El Grande

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Jono El Grande
FødtJon Andreas Håtun
29. juli 1973Rediger på Wikidata (51 år)
Bærum
BeskjeftigelseMusiker, sanger, komponist, gitarist, dirigent Rediger på Wikidata
EktefelleAnbjørg Sætre Håtun (2000–2014)
Ingunn Birkeland (2017–)
NasjonalitetNorge
Musikalsk karriere
SjangerProgressiv rock
InstrumentGitar, vokal
Aktive år1994–
PlateselskapRune Grammofon
Nettstedhttp://www.jonoelgrande.no/
Jono El Grande på Commons

Jon Andreas Håtun (født 1973), kjent under artistnavnet Jono El Grande, er en norsk komponist og kunstner fra Bærum. Han leder Norway Symphony Orchestra fra 2017. Han er en selvlært komponist, bandleder, gitarist og dirigent.[1]

Håtun er Førsteamanuensis ved Westerdals Institutt for kreativitet, fortelling og design/Kristiania, der han underviser i kunstnerisk utviklingsarbeid på tvers av fagområdene visuell kommunikasjon, dramaturgi og spekulasjonsdesign. [2]

I 2024 var han festivalkunstner for Røa Rhythm ’n Blues. Han har illustrert boken «Blind tarm og en smultring til besvær» (Hertervig, 2022) av lege Morten Munkvik[3]. I 2016 ga han ut sin egen bok "Enkemannsstøt" (Kagge, 2016)[4].

Jono El Grande har utgitt 12 album, og har opparbeidet seg et navn utenlands.[5][6] I Norge er han best kjent for performance/dada-inspirerte live-opptredener,[7] og som sentralt medlem av kunstnerfraksjonen Den Nye Vinen[8] på nittitallet. I 2000 dannet han The Jono El Grande Orchestra, som hadde sin debutopptreden live i studio på den Oslobaserte TV-kanalen Metropol. Bandet skiftet navn i 2005 til Jono El Grande & The Luxury Band, og ble oppløst i 2016.

Jono El Grande har vært festivalkomponist for Happy Days 2007,[9] presentert av Ny Musikk, den norske seksjonen for ISCM (International Society For Contemporary Music), samt jubileumskomponist for 5-årsmarkeringen av Bærum Kulturhus i 2009.[10]

Jono El Grande bor i Oslo. Han var gift med forfatteren og helsejournalisten Anbjørg Sætre Håtun fram til hennes bortgang i 2014. Han giftet seg med designer Ingunn Birkeland i 2017.[11]

Diskografi

[rediger | rediger kilde]

Soloalbum

  • Utopiske danser/Utopian Dances (LP – Krusedull prod. – des 1999)
  • Fevergreens (CD/Download – Rune Grammofon – sep 2003)
  • Neo Dada (LP/CD/Download – Rune Grammofon – mar 2009)
  • Phantom Stimulance (LP/CD/Download – Rune Grammofon – 2010)
  • The Choko King (LP/CD/Download – Rune Arkiv – 2011)
  • Melody Of A Muddled Mason (LP/CD/Digital – Rune Grammofon – 2015)
  • Artificial Stupidity (LP/Digital – Håtun Records/Cosmic Anthill – 2018)
  • Live 2010 (Digital LP – Cosmic Anthill – 2022)
  • All That Yoga And I Still Feel Like Shit (Digital LP – Cosmic Anthill – 2024)
  • Danceable Anxiety (Digital LP – Cosmic Anthill – 2024)
  • The Avant-gardist's Dilemma (Digital LP – Cosmic Anthill – 2024)
  • Everyone Is Kitschy (Digital LP – Cosmic Anthill – 2024)

EP-er

  • Der Tod der Gegenwartsmusik (EP Kassett/Digital – Kassettkultur – 2016)
  • Botox Brain (EP – Cosmic Anthill – 2020) (oppført som Gale Cedar Pelletier)
  • Dung Scarab (EP – Cosmic Anthill – 2020) (oppført som Gale Cedar Pelletier)
  • Dung Scarab (remaster, shorter edit) (EP – Cosmic Anthill – 2023)

Singler

  • Reborn Dodo (digital singel – Cosmic Anthill – 2018)
  • Frisbee Heart (digital singel – Cosmic Anthill – 2020)
  • Cheerful In Hell (digital singel – Cosmic Anthill – 2021)
  • Music From Schjetman Reef I (digital singel – Cosmic Anthill – 2021)
  • Music From Schjetman Reef II (digital singel – Cosmic Anthill – 2021)
  • Music From Schjetman Reef III (digital singel – Cosmic Anthill – 2021)
  • Sorry (digital singel – Cosmic Anthill – 2021)
  • Merciless Mediocrity (digital singel – Cosmic Anthill – 2023)
  • Anniversary (digital singel – Cosmic Anthill – 2023)

Bidragsyter

  • Money Will Ruin Everything (Rune Grammofon – nov 2003) (bidragsyter med verket «Tango On The Crest Of Reality»)
  • Money Will Ruin Everything 2 (Rune Grammofon – nov 2008) (bidragsyter med verket «Evas Horse Dance»)
  • The Wire Tapper #21 (The Wire Magazine – mar 2009) (bidragsyter med verket «Neo Dada»)
  • Blårollinger 2009 (dBut Records – jun 2009) (bidragsyter med verket «Ode til Arne Nordheim»)
  • Classic Rock Presents Prog CD – Dec 2011 (bidragsyter med verket «Neo Dada»)

Band

[rediger | rediger kilde]
  • Menu Bizarra (januar – februar 1995) (performanceband)[12]
  • Menu Tizarra (vår 1995) (performanceduo)
  • Menü Tizz Aura (1995–96) (performanceteater)
  • The Gringo Quartet (1996)
  • Grande Corpse (1996)
  • Vidunderlige Vidda (The Wonderful Mountain Plateau) (1996–98)
  • The Jono El Grande Orchestra (2000)
  • Jono El Grande & The Luxury Band (2005)
  • Norway Symphony Orchestra (2017)

Biografi

[rediger | rediger kilde]

Jono El Grande ble født på Bærum sykehus i 1973. Han vokste opp med to eldre brødre på Rykkinn (1973–83) og Bekkestua (1983–92). I 1983 skapte Jono El Grande sitt første dada-inspirerte bandkonsept The Handkerchiefs. Han fikk sin første gitar i 1987 og dannet sitt første liveband i 1989 – et teenage-kunstrockprosjekt ved navn Mannes Fatales, som fremførte surrealistisk poesi kombinert med dynamisk støy. Jono El Grande var vokalist og tekstforfatter. Mannes Fatales holdt bare tre konserter før de ble oppløst i 1990. Mellom 1990–1992, dannet Jono El Grande atskillige konseptband ment for éngangsforestillinger: Terrorduoen, The Pez Dispensers, Black Satan, Acetated Beat og As Drosera. Han jobbet i platebutikken Musikk og Foto i Sandvika i 1989–90. Fra 1991 til 92 jobbet Jono El Grande som programleder ved nærradiostasjonen Radio Express. To timer hver søndag ble viet utelukkende Frank Zappa- og kunstrock-relatert musikk. Han var også gjesteprogramleder for progrock-programmet Uhørt, et program som eksisterer fremdeles i dag[når?] på FM 99,3.[13] I 1992–93 gikk han på scenografilinjen ved Romerike Folkehøgskole.[14] I 1993–94 gikk Jono El Grande på Kunstskolen i Bergen (KIB)[15] og jobbet som programleder for programposten Brunt Platå på Studentradioen i Bergen. I 1994 hadde Jono El Grande jobb som dekoratør på Norsk Film, der han jobbet på Pakten (movie) (Waiting For Sunset) med Hollywood-veteranen Robert Mitchum.[16] I 1995 sa han opp denne jobben for å bli komponist. Jono El Grande var et sentralt medlem av den Oslo-baserte kunstnergruppen Den nye vinen, med forfatter Ari Behn, fotograf Per Heimly, lyriker Bertrand Besigye, popartist Alexander Stenerud og smykkedesigner Owe Egon Grandics.[17] Han er fadder til Prinsesse Märtha Louise og Ari Behns andre datter Leah Isadora Behn.[18] Smykkedesigner og venn Owe Egon Grandics har oppkalt et par sølvmansjetter "Jono El Grande".[19]

Verkliste

[rediger | rediger kilde]

Bestillingsverk:[20]

  • Bærums Hovedverk (urfremført 2009), 22 instrumenter, 35 min. (i forb. med 5-årsjubileum, Bærum Kulturhus).
  • Oslo City Suite I – IV (urfremført 2007), 15 instrumenter, 20 min. (festivalkomponist for Happy Days Sound Festival 2007, Ny Musikk).

Solo:

  • Cold & Empty, (2008), 3 min, piano. Komponert for Joachim Kwetzinsky, urfremført 2009.
  • Ode til en lavstatus elitestreber (2007), 5 min, piano (med performance). Komponert for Joachim Kwetzinsky, urfremført på Nordea Colosseum, Oslo 2007.
  • Utopian Dances (Suite) (1999), 29 min, diverse elektronikk, utgitt som LP, «Utopian Dances» (Krusedull Prod., des 1999)

Kammerbesetninger:

  • Your Mother Eats Like A Platipus (2008), 6 min, strykekvartett, srfremført på Parkteatret, Oslo, des 2008.
  • En verkebyll av ypperste klasse (2007), 7 min, altsaksofon, accordion, kontrabass. Komponert for trioen Poing, urfremført på Oslo City, april 2007.

Orkester:

  • Neo Dada (Suite) (2009), 42 min, vokal (2), sopran-, tenor- og baritonsaksofon, fagott, elektrisk og akustisk gitar, bass, synthesizer (2), marimba (+ perk), trommer + strykekvartett. Innspilt og utgitt som LP, CD og på iTunes, «Neo Dada», (Rune Grammofon, mars 2009), urfremført i Bærum Kulturhus, mars 2009.
  • Bærums Hovedverk (2009), 35 min, vokal (3), altsaksofon (2), tenorsaksofon (2), baritonsaksofon, flugelhorn, trompet (4), trombone (3), basstrombone, tuba, perkusjon, marimba, vibrafon, trommesett, elektrisk gitar, elektrisk bass, kontrabass. Urfremført i Bærum Kulturhus, mars 2009.
  • Oslo City Suite I – IV (2007), 20 min, piccolo, fløyte, obo, klarinett, fagott, valthorn, trompet, trombone, timpani, perkusjon, fiolin (2), bratsj, cello, kontrabass. Komponert på bestilling fra Ny Musikk (Happy Days Sound Festival 2007), urfremført på Oslo City, april 2007.
  • Fevergreens (Suite) (2003), 46 min, fløyte, obo, sopranino-, sopran-, tenor-, baritonsaksofon, trompet, melodisk perkusjon, trommer, piano, synthesizer, elektrisk og akustisk gitar, kontrabass. Innspilt og utgitt som CD og på iTunes, , «Fevergreens», (Rune Grammofon 2003), urfremført i Oslo Konserthus, Lille sal, sept 2003.

Kronikker

[rediger | rediger kilde]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ «Hold kjeft og spill Zappa». TONO/Musikkforum. 19. januar 2011. Arkivert fra originalen 13. august 2022. Besøkt 13. august 2022. 
  2. ^ «Jon Andreas Håtun». www.kristiania.no (på norsk). Besøkt 25. september 2024. 
  3. ^ Blind tarm og en smultring til besvær - Deichman.no (på norsk). 
  4. ^ Enkemannsstøt - Deichman.no (på norsk). 
  5. ^ John L Walters (1. mai 2009). «Jono El Grande: Neo Dada». The Guardian (på engelsk). Besøkt 13. august 2022. 
  6. ^ «Neo Dada - Jono El Grande | Album | AllMusic» (på engelsk). Besøkt 15. mai 2024. 
  7. ^ «Lokale Oslo-nyheter nå - Få siste nytt fra Oslo i dag | Aftenposten». www.aftenposten.no. Besøkt 15. mai 2024. 
  8. ^ Intervju med Jono El Grande, Smuglesning.no, 14. april 2009[død lenke]
  9. ^ Happy Days festivalprogram (pdf download) Arkivert 12. oktober 2013 hos Wayback Machine.
  10. ^ Bærum Kulturhus/Kulturarena Bærums offisielle hjemmesider Arkivert 4. mars 2016 hos Wayback Machine.
  11. ^ «Jono El Grande giftet seg». Dagbladet.no (på norsk). 26. juni 2017. Besøkt 30. juni 2017. 
  12. ^ Biografi fra Norsk Musikkinformasjon Arkivert 4. mars 2016 hos Wayback Machine.
  13. ^ Biografi fra Jono El Grandes offisielle hjemmeside[død lenke]
  14. ^ «Onkel Jono». dagbladet.no (på norsk). 12. september 2003. Besøkt 15. mai 2024. 
  15. ^ Klasseliste fra KIBs hjemmesider
  16. ^ The Internet Movie Database
  17. ^ Intervju|Jono El Grande, Smuglesning, 14.04.2009[død lenke]
  18. ^ «Dette er Leah Isadoras faddere». VG (på norsk). 9. juni 2005. Besøkt 15. mai 2024. 
  19. ^ Grandics.se Arkivert 22. april 2009 hos Wayback Machine.
  20. ^ Verkliste fra Norsk Musikkinformasjon Arkivert 10. juni 2011 hos Wayback Machine.

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Jono_El_Grande&oldid=24698522»