Hopp til innhold

Jorden rundt-reiser

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Jorden rundt-reiser eller Jorden rundt-ekspedisjoner: Å seile eller å reise jorden rundt er helt siden middelalderen med erkjennelsen av at jorden er rund, blitt mange menneskers drøm.

Historikk

[rediger | rediger kilde]

De store geografiske oppdagelsene på 1500-tallet med Magellans og Sir Francis Drakes sjøreiser var begynnelsen. Utgivelsen av Jules Vernes romaner Jorden rundt på 80 dager og En verdensomseiling under havet1870-tallet bidrog til å sette fantasien i sving og drømmen om en jorden-rundt-reise ble sterkere befestet hos mange mennesker. Til da var jorden-rundt-turer forbeholdt eventyrere og oppdagere.

Etter at flyselskaper og reisebyråer på 1990-tallet kunne tilby jorden-rundt-turer med rutefly for en pris ned mot ca. 12 000 kroner er det mange som har kunnet gjennomføre drømmen, men slike reiser blir av en helt annen karakter enn reisene som er nevnt nedenfor. Den store økningen av private fly-eiere fra 1970-tallet har også ført til at flere enkeltpersoner har foretatt slike reiser med egne fly. Det internasjonale luftsportsforbundet FAI (Fédération aéronautique internationale) registrerer slike flyvninger. For å kvalifisere til denne listen må det flys over to antipoder. Det er også er krav at den loggførte distanse skal være minst 36 787,559 kilometer, en distanse som tilsvarer omtrent omkretsen av en vendekrets.

Noen kjente og mindre kjente jorden-rundt-reiser

[rediger | rediger kilde]
Rekonstruksjon av Ferdinand Magellans «Victoria».

Sjøreiser

[rediger | rediger kilde]
  • 1519 til 1522 seilte den spanske offiseren Juan Sebastián Elcano, i Ferdinand Magellans ekspedisjon, jorden rundt fra Spania i vestlig retning. Magellan døde på Filippinene.
  • 1577 til 1580 seilte Francis Drake med flaggskipet «Pelican» og fire andre skip for å utforske Magellanstredet og gjennomførte en seiling jorden rundt.

Frem til det 20. århundre kjenner historien lite til andre jordomseilinger.

  • Fra 1895 til 1898 seilte den amerikanske sjøkapteinen Joshua Slocum alene i en 37 fots kutter fra Boston til han tre år senere kom tilbake til Rhode Island.
    Typisk rute for jordomseiling i dag, via Panamakanalen og Suezkanalen.
  • I 1933 seilte tre nordmenn Birger Bryhn, Thorstein Schyberg og Thorolf Østmoen jorden rundt med en tidligere Colin Archer redningsskøyte som ble døpt «Ho-Ho». Seilasen er beskrevet i boken "Jorden rundt med Ho-Ho" som utkom første gang på Gyldendal i 1938 og har blitt trykket i flere opplag siden.
  • Siden 1973 er Whitbread Round the World Race blitt arrangert. Fra 2001 overtok Volvo ansvaret og seilasene kalles nå Volvo Ocean Race.
  • Fra 1968 til 1969: Robin Knox-Johnston vant Sunday Times' Golden Globe Race for raskeste jorden rundt tur alene, fra 14. juni 1968 til 22. april 1969.
  • Fra 1984 til 1986 seilte Ragnar Thorseth jorden rundt med vikingknarren «Saga Siglar».
  • I 1987 la forfatteren og globetrotteren Ragnar Kvam jr. ut på en jordomseiling med en 37 fots seilbåt. Med flere avbrekk var Kvam tilbake i Norge i 2001.
  • Fra 1987 til 1988: Australske Kay Cottee ble første kvinne til å seile solo jorden rundt nonstop. Hun brukte 189 dager med sluppen «First Lady».
  • I mai 2010 fullførte en australsk 16 år gammel pike, Jessica Watson, en reise jorden rundt i seilbåten Pink Lady. Hun er til nå den yngste som har gjennomført en slik reise alene. Hun tilbakela 40 000 km på 210 dager.[1]
  • Fra 2011 til 2015: Som den første i norgeshistorien gjennomførte Stig Arne Ørsnes en soloseilas jorden rundt via Kapp Horn og Kapp det gode håp. Denne seilasen foretok han i den selvbygde 35 fots Colin Archer-skøyten Snorre Viking.

Luftskip – fly – romfart

[rediger | rediger kilde]
Amerikansk luftpostmerke fra 1930 med motiv av «Graf Zeppelin».
  • I 1929, fra 8. august til 29. august, gjennomførte luftskipet LZ 127 «Graf Zeppelin» en jordomflyvning med start og mål i Lakehust, New York. «Graf Zeppelin» fløy tilbake over Atlanterhavet til hjemmebasen Friedrichshafen for drivstoff og fortsatte over det øde Sibir til Tokyo. Over Sibir ble det konstatert at Severnaja Zemlja ikke var én, som tidligere antatt, men to øyer. «Graf Zeppelin» fortsatte videre over Stillehavet til Los Angeles. Dette var den første non-stop flyvningen over Stillehavet og luftskipet fortsatte over det amerikanske kontinent og var tilbake i Lakehurst 29. august. Hele reisen tok 21 dager, 5 timer og 31 minutter. Luftskipet gjennomførte en distanse på 49 618 km (inkludert flyvningen fra og til Friedrichshafen) og var tilbake i Friedrichshafen 1. september.
  • I 1931 Gjennomførte Wiley Post med Harold Gatty som navigatør en flyvning jorden rundt med 14 mellomlandinger. Han bruker 8 dager, 15 timer] og 51 minutter. Han fløy tilnærmet langs den 60. breddegrad, ca. 25 000 km. Post gjentok turen alene i 1933, da var flyet utstyrt med bl.a autopilot og radiopeiler. Han gjennomførte turen én dag raskere: 7 dager, 18 timer og 19 minutter.
  • I 1932 foretok den tyske luftfartspioneren Wolfgang von Gronau en flytur jorden rundt med en Dornier Do J «Wal» flybåt i løpet av fire måneder med 44 mellom­landinger.
  • I 1937 forsøkte den amerikanske flyveren Amelia Earhart med Willey Noonan som navigatør å fly rundt jorden i en rute tilnærmet langs ekvator, ca. 40 000 km. Forsøket mislyktes og flyet styrtet i Stillehavet.
  • I 1938 gjennomførte den kjente industrimannen, filmskuespilleren og flyveren Howard Hughes en jorden-rundt flyvning med en Lockheed L-14 Super Electra. Han fulgte en rute som i det store og hele fulgte den som Wiley Post benyttet fem år tidligere, i 1933. Men han satte ny rekord og halverte Posts tid. Hughes brukte 3 dager, 19 timer og 17 minutter. Den halverte reisetiden skyldes først og fremt at Hughes med sitt to-motors og åtte seters fly kunne ta med ekstra besetning og var ikke avhengig av stopp for hvilepauser underveis. Han hadde opprinnelig planlagt å benytte prototypen til Douglas DC-1 som han hadde anskaffet.
  • I 1947 gjennomførte et amerikansk Boeing B-29 Superfortress «Lucky Lady» en flyvning rundt jorden i løpet av 94 timer og 1 minutt uten mellomlanding, men med tanking i luften tre ganger underveis.
  • I 1947 introduserte flyselskapet Pan American World Airways sin legendariske, «Pan Am Flight PA 001» som startet i San Francisco og så hoppet kloden rundt. Selskapet holdt denne ruten gående i nesten 40 år. Med propellfly tok turen 13 dager med natt-stopp. Samlet flytid 103 flytimer. Ved introduksjon av jet i 1958 ble flytiden halvert.
  • I 1961 reiste den russiske kosmonauten Jurij Gagarin i det sovjetiske romfartøyet Vostok 1 én gang rundt jorden i løpet av108 minutter.
  • I 1971 gjennomførte den amerikanske yrkespiloten og forfatteren av luftfartslitteratur, Elgen M.Long, en jorden rundt flyvning på tvers av breddegradene og passerte over både Nordpolen og Sydpolen. Turen tok 215 timer og loggført distanse var 62 596 km. Han fløy et Piper PA-31 Navajo småfly.
  • I 1986 fløy Richard Rutan og Jeana Yeagar (USA) rundt jorden uten tanking med «Voyager».
  • I 1999 ble Bertrand Piccard og Brian Jones de første til å fly jorden rundt i en varmluftballong.
  • I 2002, 19. juni tok Steve Fossett av med en ballong i Northam, Vest-Australia, og fløy verden rundt alene. Han landet igjen i Australia 2. juli.
  • I 2005, fra 28. februar til 3. mars, gjennomførte det amerikanske eksperimentflyet Virgin Atlantic Global Flyer en jorden rundt flyvning med Steve Fossett som pilot alene uten stopp og uten å fylle drivstoff. Turen tok 67 timer. Byggingen av flyet ble støttet økonomisk av den britiske forretningsmannen Richard Bransons flyselskap Virgin Atlantic Airways.

Til lands og til vanns

[rediger | rediger kilde]
  • I 1889 reiste den kvinnelige journalisten Nellie Bly jorden rundt, omtrent som i boken Jorden rundt på 80 dager, mestedels til sjøs, men også med tog, på 72 dager.
  • 1951: Eneste kjente ferd jorden rundt med amfibiekjøretøy ble gjennomført av australieren Ben Carlin i amfibiejeepen «Half Safe». Ferden var på 62 000 km på landjorden og 15 450 på sjø og elver.
Første generasjon Citroën 2 CV.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ http://www.australia-times.com.au/national/article.php?id=4990
  2. ^ Drive around the World av Jean-Claude Baudot og Jacques SéguèlaLon 1960

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]